Gå til innhold
Hundesonen.no

"En rase for spesielt interesserte"


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Jeg ser absolutt på min rase som en rase for spesielt interesserte. En malamute er en krevende hund som er relativt "hard i huet", og med en god porsjon alvor. De er selvstendige, men utrolig kjærlige mot folk. Deres instinkter og primitive atferd gjør at krever sitt, og at det absolutt er en fordel med en eier som vil ha det en malamute har å by på. De er heller ikke raske som mange med trekkhunder ønsker, men seige og sterke. De kan fint springe fort, men ikke fort nok for folk som f.eks. vil konkurrere med hundekjøring eller vil ha en rask hund å kjøre med på ski/sykkel. Dette gjør at de heller ikke er attraktive som løpshunder heller. Generelt en rase som er for idealister som digger de primitive dyra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien.

Det er jo også mange ulike grupper som kan konstitueres som "spesielt interessert" - med fare for å henge ut raser, men en napolitansk mastiff er ansett som for "spesielt interesserte", og det er også

En rase for spesielt interesserte er for meg en hund som enten har veldig spesielle bruksområder eller veldig spesielle særtrekk som gjør at den ikke er egnet som en hund for kreti og pleti, litt i mo

For meg er raser for spesielt interesserte, urhunder. Livet må legges til rette og en bør ha god kunnskap om hund før man kjøper seg f.eks en azawakh, saarloos, basenji mf. De litt mer domestiserte rasene synes jeg er helt ok, men at man så klart trenger kunnskap for å handle seg en malamute, malle eller akita mf

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien. Men sånn ellers er de så kloke enkle sjeler at hvemsomhelst med en treseter,litt ost og eget jaktterreng kan ha en :D skal ikke mere til ,og man må elske sin støvsuger!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene en av gutta kommer gledestrålende galopperende etter meg på stien med en egenfanget grevling som han vil ha med hjem... Da tenker jeg med meg selv at de faller inn under denne kategorien. Men sånn ellers er de så kloke enkle sjeler at hvemsomhelst med en treseter,litt ost og eget jaktterreng kan ha en :D skal ikke mere til ,og man må elske sin støvsuger!

Grevlinger er kanskje ikke de skarpeste knivene? Kan ikke grevling jeg.

Bondens søster var på tur med samojeden og blandngshunden (schæfer, mutte, bc og golden) de hadde, det var jo omtrent dobbelt så mye hund som jente sånn vektmessig. Hundene var i bånd de, men de gikk på en grevling. Nix mer grevling. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er min rase, Siberian Husky, for spesielt interesserte? Vil egentlig ikke si de er det. Det er stort sett snille, greie og enkle hunder. MEN de trenger mer enn er runde rundt kvartalet i fysisk trim og de har et jaktinstinkt som gjør at de må være i bånd. De er ikke så veldig "selvdresserte" og kan av mange oppfattes som litt ville og gale.

For meg er det kanskje mer enn rase for de som liker hund med mye urinstinkter i behold enn nøvendigvis spesielt interesserte. Jeg kunne jo ALDRI tenkt meg en chihuahua som mange virker til å synes er en rase "for hvem som helst". Så enten er både små selskapshunder og polarhunder for spesielt interesserte, eller så er det bare slik at de appelerer til ulike folk.

Derimot vil jeg si at raser som kan bli direkte "ufyselige" eller vanskelige å håndtere om man ikke går langt utover normalen i sosialisering og trening for å få en grei bikkje er for spesielt interesserte. Det er svært få raser jeg ville puttet i den kategorien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg har aldri tenkt at feks rottis er en hund for spesielt interesserte, men at man bør vite hva man kjøper.. Men: med tanke på hvor mange som har problemer med hunden sin, hvor mange som blir omplassert og ikke minst alle mørketallene med de som har problemer men velger å beholde hunden sin allikevel, så er det kanskje en rase som trenger eiere som er mer interessert enn det den vanlige hundeeier er..Og dette er etter min mening, et stort problem for rasen..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg skulle også til å foreslå rottweiler, av samme grunn. Schäfer også, skal man dømme fra hva FOD pleier å ha til omplassering. Generelt synes jeg alle store raser med et visst skadepotensial bør være for spesielt interesserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...