Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Flere i området her som sykler/ jogger med løse settere som holde seg i nærheten, så det må jo være mulig å finne. Men for ordens skyld møter jeg like mange single hunder eller eiere. :P

Ja, det er mulig, men da må man nok lete litt :) Ingen av mine hadde gjort det :P Men mammaen til Bris kunne nok gjort det feks :)

Skrevet

Men hvorfor mener du at en puddelblanding er bedre enn f.eks. en renraset puddel eller labbe/golden/whatever?

 

Jeg tror egentlig veldig mange raser kan passe deg TS. Både Vorsteh (hadde nok vært super) som noen har nevnt, men jeg ville også sett på Huskyene. :)

Blandingen var nevnt som en alternativ til puddel. Om du mener jeg har skrevet at det ene er bedre enn det andre, må du scrolle opp å lese igjen.

Skrevet

Takk for veldig mange gode svar! Utrolig bra respons J

Ser mange anbefaler Vorsteh og dette var en hund jeg allerede hadde tenkt meg ut som aktuell. De virker som veldig solide hunder og burde nok passe meg bra J

Det eneste som bekymrer meg litt er kuldetoleranse, ville det vært totalt uansvarlig å tatt med en kort eller strihåret vorsteh på telttur på Hardangervidda i ned mot 30 minus om hunden er kledd med dekken og sokker? En slik tur vil innebære kontinuerlig bevegelse inntil teltet settes opp. På slike turer bruker jeg pulk og det vil være null problem å ta med jervehi etc..

Vil det være stor forskjell i kuldetoleransen mellom en kort og strihåret? Den korte varianten frister noe mer ettersom man slipper napping av pels.

Har også veldig sansen for settere og flat coated retrievere. Eneste ulempen med disse kontra Vorsteh slik jeg ser det er pelsen som kanskje drar inn mer skog og klumper seg mer i snøen enn en Vorsteh.. Men utrolig flotte hunder…

Alaskan husky kunne jo passet meget bra men ønsker fortrinnsvis en hund jeg kan la gå løs i fjellet og som kan løpe litt uten bånd når vi kommer litt inn i skogen, føler det kanskje blir litt sjansespill med en Alaskan Husky om man får en som kan gå off-leash eller ikke.. Bortsett fra dette punktet så vil nok en Alaskan Husky eller Siberian Husky passe meg veldig bra så skal ikke utelukke de helt..

Dalmatiner er en annen hund som er interessant, kjenner ingen dalmatinere men den er absolutt notert som en mulighet J

Greyhound har jeg tenk mer på som en sprintrase og tenker den kanskje ikke er så aktuell for langdistanseløp. Vil tro at den også vil tåle en del mindre kulde enn en Vorsteh eller setter. Men jeg kan jo ta feil J

Dalmatiner er ikke en helt dum rase å kikke på nei :)

  • Er selvsikker og ikke redd folk eller andre hunder (fordel om hunden kan bli med å kitesurfe, den vil da ligge rolig i skyggen på stranda når jeg er ute på vannet) Ja - men regner med at du binder hunden fast i noe når du stikker ut i vannet? Du kan ikke regne med at hunden blir liggende om det kommer noen spennende hunder eller mennesker forbi. Rasen er iallefall glad i både mennesker og hunder. Ikke alle er like begeistret for hunder av eget kjønn.

Ville bundet den fast ja J

Sånn generelt så er det mye som tyder på at en Vorsteh ville være et temmelig trygt valg…

Når det gjelder radius så er det jo en fordel om hunden stort sett holder seg innen synsrekkevidde, så får jeg heller ha den i bånd når jeg må ha den nærmere.

Ved løping så er det fint om den har muligheten til å løpe uten bånd, men så lenge jeg får trent den til å løpe i båndet uten å trekke så er det ikke noe problem å løpe med den i båndet.

Igjen, takk for svarene, har fått litt mer å tenke på nå :)

  • Like 1
Skrevet

Settere som holder seg i nærheten? Settere er i alle fall overrepresentert når det gjelder hunder vi møter løse på tur - uten å se snurten av eier. :P

Men ellers tror jeg også en fuglehund kan passe bra :) Atletiske, lette langdistanseløpere må være midt i blinken :)

Åja, stod ingen plass da jeg meldte meg inn, at blandingshunder var ulovlig å snakke om

Syns det er forskjell på å anbefale blanding, og på å anbefale en designerhund som er så til de grader overpriset og der det i tillegg blir lovet gull og grønne skoger av oppdrettere...

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Kuldetoleransen tror jeg er i orden.

I hvertfall så har gammel kammerat hatt med to korthårede vorsteh og liggi værfast på Hardangervidda og hørte ikke noe galt da. Han reiste på ti dagers turer

Vet om en som har vært ute for storm og hadde med kv og sv og der strøk kv en med men tingen kommer ann på helsen også.

Mine sv har elsket kulden i hvert fall ned i 20 minus. Testet ikke kaldere siden jeg ikke klarer å holde varmen på beina i kaldere vær og være ute over tid.

Strihåret vorstehhund har en variasjon over pelskvaliteten, den går i alt fra at du slipper å nappe til at du må nappe. De to jeg har hatt har jeg måtte nappe. Første gangen gruet jeg meg skikkelig det var i grunnen bortkastet. Pelsen var moden og hunden la seg til rette og nøyt hele seansen.

Korthåren jeg har er såpass ung at jeg ikke kan si noe om kuldetoleransen på han.

Har også hatt flatcoted retriever dem ville likt tingene godt men det er ikke sikkert du får trekking av pulken om vinteren i hvise temperaturer så vil det klabbe i pelsen. Og løpeturer på 4 timer og oppover er jeg ikke sikker på om dem vil være med på. HAr hatt to av det slaget også og skule gjerne anbefalt rasen for dem er herlige

Skrevet

Pels som du får på endel settere og retrievere (som flat) syns jeg er helt håpløst når det gjelder tur og friluftsliv. Jeg kjenner til flere settere som får nok snøballer i pelsen om vinteren + kvist ellers på året. Det er utrolig ugunstig i kombinasjon med teltliv som tidligere nevnt.

Før hadde jeg en golden retriever som var med meg på turer året rundt. Pelsen gjorde vinterturer til et strev, og den var heller ikke god nok til at hun ikke frøys når temperaturen gikk ned under 20 blå. Da var det dekken og potesokker. Skulle vi sitte ute rundt et bål på kvelden f.eks. måtte hun tulles godt inn, og i teltet måtte hun ligge på et liggeunderlag med et dekken på. Pelsen tok med seg isklumper inn. Jeg måtte stå og smelte is på labbene og i pelsen med hendene mine før vi la oss, og flere ganger under selve turen. Aldri om jeg vil ha slik pels igjen når det gjelder turhund! Nå ha jeg polarhunder med fantastisk behagelig pels. Trenger ikke tenke på om de har det for kaldt, de sover like gjerne rett på snøen, det setter seg ikke snø og is noen steder, og i tillegg har de arbeidsmoral til å ta i et tak og holde lenge. Nå vet jeg at du ikke er sikker på polarhund, men gud, det er en annen verden! :heart:

Jeg har ikke noe særlig erfaring med vorsteh, så der skal jeg ikke si noe. Du må nok ihvertfall være forberedt på å måtte ta ekstra hensyn med tanke på kulden.

  • Like 1
Skrevet

Pels som du får på endel settere og retrievere (som flat) syns jeg er helt håpløst når det gjelder tur og friluftsliv. Jeg kjenner til flere settere som får nok snøballer i pelsen om vinteren + kvist ellers på året. Det er utrolig ugunstig i kombinasjon med teltliv som tidligere nevnt.

Signerer den. På fuktig snøføre er det rett og slett ubrukelig. Hadde med en ES på spannet noen ganger, og den havnet fort i pakksekken :P Enten korthår eller polarpels, så slipper man kladdeproblematikken.

Skrevet

Mens jeg som har setter har ingen problemer med kvist og snøballer :) Ja, de får kvister, men de faller ut når de tørker, noe må jeg plukke ut, og snøballer gikk greit forrige vinter i hvertfall, så lenge de hadde potesokker var det ingen problemer :) Og så finnes det saks, så man kan jo klippe de om man irriterer seg over det og rasen ellers er perfekt :)

Skrevet

Siden alle som nevner vorsteher nesten utelukker langhårsvarianten, så kan jeg hvertfall anbefale den! Kjent mange, og vokst opp med en. De oppfyller dine krav og er gode familiehunder. Det med pelsen, så kan ikke jeg huske at noen av de jeg kjenner til hadde problemer om vinteren med unntak av om man ikke klipte hårene på potene (men det gjelder alle raser som har bittelitt lengde med hår på potene).

De er noen arbeidsjern, og noe av det beste hunden vår likte var å løpe eller trekke. Enten på lange sykkelturer, joggeturer, løpe i 40+ km/t i flere mil ved siden av bilen, skiturer eller bare sløve inne :-)

Men basert på egenerfaring, vi var sikkert bare litt uheldige, men vår vorstehhannhund luktet i blant løpetidstisper på mange mils avstand, og det tok 2 sekunder før han var mange mil avgårde. Så, om det noen gang skulle passe seg for meg å ha en langhåret vorsteher så hadde jeg valgt tispe. (Men dette er nok bare tilfeldig)

Skrevet

Den eneste retrieveren som duger på vinterføre er labradoren, det er fantastisk med hunder som har svømmehud mellom potene (snøen fester seg ALDRI) og så glatt/mellomhard pels at alt av snø og skitt preller av.

Nå er labradoren en veldig solid og godt bygget hund, men jeg ville ikke dratt den med på 4 timers løpeturer før den var godt over 2 år. Tror likevel at vorsteh passer best, jeg har stor sans for dem selv, det eneste som trekker ned er napping, men det er vel nokså greit på korthårsversjonen?

Skrevet

Kan ikke en ridgeback, dalmatiner eller en annen relativt rpbust, langbeint korthårshund, passe? Eller hvorfor korthår, egentlig?

Ridgeback'en er atletisk den altså, men også veldig glad i avslapping og varme. Som ren løpehund vet jeg ikke om jeg ville anbefalt RR, og den vil absolutt ikke være med på så lange turer om det blåser, regner, etc, og man må ha sokker og dekken etc for at den skal holde varmen på høst/vinter. Det finnes så klart unntak, men.. bedre å velge en rase med ihuga løpsinstinkt, kanskje?

  • Like 1
Skrevet

Ridgebacken er ofte ikke veldig glad i være ute i dårlig/kaldt vær. Og har ikke samme løpsiver som fuglehudnene. Og pelsen er ikke spesielt godt egnet til minus 20 grader. Vedr setter og pels, så har irsk-setteren en ekstrem kuldetoleranse og toleranse for drittvær generelt, men lavere varmetoleranse enn mange andre fuglehunder. Kladdepels om vinteren, så av den grunn bruker mange kondomdrakt på bikkja ute da. Ev klipper den ned.
Jeg tror fremdeles vorsteh er det sikreste valget ufra de kriteriene som listes opp. De har som tidligere nevnt også mye mindre radius enn setter-rasene. Huskiene kan man ikke påregne å ha løse.

Skrevet

Jeg tenker også vorsteh når jeg leser innleggene dine :) Har du vært innom www.vorsteh.no ? De skriver i allefall:

"Hvilket hårlag som er å foretrekke er i stor grad opp til den enkeltes smak. Langhår har enda gjennomsnittlig noe mindre jaktlyst og mindre søksformat enn de to andre hårlagsvariantene. Til gjengjeld er rasen kanskje mest robust i kulde og dårlig vær."

Da tenker jeg at kanskje den langhåra passer deg best, med mindre jaktlyst og litt mer robusthet i dårlig vær? :)

Skrevet

Ut i fra svarene jeg har fått og inntrykket jeg allerede hadde av rasen så virker det som Vorsteh er en veldig god match :)

Foreløpig usikker på hvilken variant av Vorsteh, tror nok alle kan passe veldig bra.

Når det gjelder langhåret så er vel denne ganske skjelden i Norge så det er kanskje vanskeligere å finne en god oppdretter?

Og apropos oppdretter: Har forumet noen anbefalinger på oppdrettere av Vorsteh hunder? Bør jeg sikte meg spesifikt mot en oppdretter som har fokus på trekkhunder?

Riesen av trekklinjer (se til sverige) kan være et alternativ om pelsen ikke er for avskrekkende.

Skal undersøkes nærmere, slik jeg har forstått det så trenger man å nappe hunden et par ganger i året og så er det ikke så veldig mye jobb i mellom? Hvordan er pelsen mht. å dra inn alskens rusk fra skogen? Kladder det seg mye snø i pelsen?

Siden alle som nevner vorsteher nesten utelukker langhårsvarianten, så kan jeg hvertfall anbefale den! Kjent mange, og vokst opp med en. De oppfyller dine krav og er gode familiehunder. Det med pelsen, så kan ikke jeg huske at noen av de jeg kjenner til hadde problemer om vinteren med unntak av om man ikke klipte hårene på potene (men det gjelder alle raser som har bittelitt lengde med hår på potene).

De er noen arbeidsjern, og noe av det beste hunden vår likte var å løpe eller trekke. Enten på lange sykkelturer, joggeturer, løpe i 40+ km/t i flere mil ved siden av bilen, skiturer eller bare sløve inne :-)

Men basert på egenerfaring, vi var sikkert bare litt uheldige, men vår vorstehhannhund luktet i blant løpetidstisper på mange mils avstand, og det tok 2 sekunder før han var mange mil avgårde. Så, om det noen gang skulle passe seg for meg å ha en langhåret vorsteher så hadde jeg valgt tispe. (Men dette er nok bare tilfeldig)

Jeg har ikke utelukket langhåret, takk for innspill :-)

Jeg tenker også vorsteh når jeg leser innleggene dine :) Har du vært innom www.vorsteh.no ? De skriver i allefall:

"Hvilket hårlag som er å foretrekke er i stor grad opp til den enkeltes smak. Langhår har enda gjennomsnittlig noe mindre jaktlyst og mindre søksformat enn de to andre hårlagsvariantene. Til gjengjeld er rasen kanskje mest robust i kulde og dårlig vær."

Da tenker jeg at kanskje den langhåra passer deg best, med mindre jaktlyst og litt mer robusthet i dårlig vær? :)

Det er godt mulig, utfordringen med langhåret er kanskje at man ikke har så mange oppdrettere å velge mellom?

Skrevet

Den største forskjellen mellom de som aktivt driver med trekk og de som har fokus på jakt, ift hundene, er størrelsen. Trekk-vorsteh har blitt i overkant store (etter min smak). Min siste - en tispe, hadde skulderhøyde på 68 cm og veidde 36 kg. Begge variantene har jaktlyst og begge variantene har trekk-og løpsvilje. Mange hundekjørere bruker også sine trekkvorsteh til jakt. Og motsatt.

Langhåret vorsteh er en egen rase, som nok er ganske ulik de to andre variantene. Jeg er for min del skeptisk til den varainten, både pga liten populasjon, og fordi den regnes som noe "særere" av mange enn kort og strihår. Ser også for meg at pelsen er med kladdete på vinterstid, uten at jeg vet dette sikkert. Men har inntrykk av at pelskvaliteten der er mer lik setterens.

Mange hundekjørere har stadig kull. En del av disse annonseres også via raseklubben.

Guest lijenta
Skrevet

På FB er det en gruppe som heter vorsteh venner der er det mange flinke folk som kan anbefale og kan forskjellen på kort, stri og langhåret varianten og dine behov.

Du kan også spørre på vorsteh.no og snakke med distriktskontrakten der du bor.

Vet ikke om langhår varianten sliter med klabbing/klumper i pelsen. Hvis den gjør det så ville jeg avstå fra den. Tenk både varme og kuldetoleranse

Skrevet

@Fjelløper Det skal ikke være noe problem å ha med korthårshunder på overnattingstur midt vinters, så lenge man har med riktig utstyr. Fordelen med store hunder er jo at de også lett bærer sitt eget utstyr, både klær å mat så lenge man får plass i kløven :) Det er jo ikke så tungt, så største utfordringen er gjerne at det tar litt plass. Reiser du med pulk så er det jo ihvertfall ikke noe problem, og hunden kan trekke pulken så blir det mindre på deg :) Godt isolerende underlag er jo alfa omega og ellers så finnes det jo masse å velge i av heldekkende fleece/ull dresser, katahdindekken og vanlige dekken, samt jervehiet e.l. Evt rett og slett en vanlig sovepose og et liggeunderlag. Og huske å fore godt på tur. De bruker jo mye energi både på å gå og å holde varmen så masse mat :)

Skrevet

På FB er det en gruppe som heter vorsteh venner der er det mange flinke folk som kan anbefale og kan forskjellen på kort, stri og langhåret varianten og dine behov.

Du kan også spørre på vorsteh.no og snakke med distriktskontrakten der du bor.

Vet ikke om langhår varianten sliter med klabbing/klumper i pelsen. Hvis den gjør det så ville jeg avstå fra den. Tenk både varme og kuldetoleranse

Takk for tipset! Har meldt meg inn :)

@Fjelløper Det skal ikke være noe problem å ha med korthårshunder på overnattingstur midt vinters, så lenge man har med riktig utstyr. Fordelen med store hunder er jo at de også lett bærer sitt eget utstyr, både klær å mat så lenge man får plass i kløven :) Det er jo ikke så tungt, så største utfordringen er gjerne at det tar litt plass. Reiser du med pulk så er det jo ihvertfall ikke noe problem, og hunden kan trekke pulken så blir det mindre på deg :) Godt isolerende underlag er jo alfa omega og ellers så finnes det jo masse å velge i av heldekkende fleece/ull dresser, katahdindekken og vanlige dekken, samt jervehiet e.l. Evt rett og slett en vanlig sovepose og et liggeunderlag. Og huske å fore godt på tur. De bruker jo mye energi både på å gå og å holde varmen så masse mat :)

Sant, tror kanskje en korthåret eller strihåret passer best, da de vil bedre tåle å trene om sommeren, så får jeg heller kle på bikkja når jeg er ute i skikkelig kulde..

Skrevet

Skal undersøkes nærmere, slik jeg har forstått det så trenger man å nappe hunden et par ganger i året og så er det ikke så veldig mye jobb i mellom? Hvordan er pelsen mht. å dra inn alskens rusk fra skogen? Kladder det seg mye snø i pelsen?

Helt glemt å svare her, beklager.

Hvor mye pelsstell det er varierer både etter hvilken metode man bruker og etter pelskvaliteten. Men man bør nok regne med å nappe ned 3 ganger i året om man napper helt ned hver gang. Så kommer børting(raking) av underull og stell av benpels og skjegg. Så pelstell er det absolutt. Hvis du vil ha en hund som er i "pels" hele tiden, kan du rullere pelsen, krever dog at det er ok kvalitet på pelsen, da napper du litt hver uke, tar det lengste.

Ang rusk og rask så kommer også dette veldig an på pelskvaliteten, min hadde ikke spesielt god pelskvalitet men med untak av sand, så var det lite som hang seg opp i beinpelsen. Kladdet kun i nullføra i snø, da kladder "alt" som har bittelitt lengde på pelsen etter min erfaring. Ellers er det kladder under potene, som kan begrenses med potesokker eller klippe godt under potene så det ikke blir særlig lengde på pelsen.

Riesen er en rase som krever endel pelsstell helt klart, men vanvittige mengder i hverdagen er det ikke, setter du av en times tid i uka så kommer du langt. Litt ofter når den bytter fra valpepels til voksenpels, og det kan hende du må dra gjennom skjegget oftere for å holde floker unna.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...