Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker valp - har du litt tid og en hund til å hjelpe? Tips?


mvedvik
 Share

Recommended Posts

Er det noen som befinner seg en plass mellom Arendal og Kristiansand som har en trygg, voksen hund med et godt språk?

Saken er nemlig det at min 14 uker gamle lundegutt er rimelig skeptisk til andre hunder, og jeg kunne tenke meg noen som ville viet tiden, hunden og kanskje også lærdommen sin slik at Liam forstår at enhver ukjent hunds hensikt ikke nødvendigvis er dårlig. Han er generelt ikke en redd hund, tåler det meste av lyder, biler, mennesker, det er bare når det kommer til hunder at han kan bli skeptisk. Til nå har vi kun møtt hunder med dårlig språk (bortsett fra én - som han snuste på!), så det er muligens ikke rart han ikke er overbegeistret. Dessuten syns han de er intressante bakfra, så jeg er ikke overbevist om at han er redd.

Skulle gjerne bedt mine venniner om å bruke en av deres hunder, men det har seg slik at ingen av dem er (i mine øyne) oppdragelses-materiale, så om du føler du har en hund som kan hjelpe valpen min litt på vei, setter jeg stor pris på det. Jeg kjører selvsagt!

Ellers setter jeg stor pris på tips på gode tips, fra alle andre kloke hundefolk!

EDIT: Jeg har ikke noe mål om å få en hund som er alles bestevenn i hundeparken, men det hadde vært fint om han ikke skulle ville hoppe opp i armene mine om naboens bikkje kommer litt for nært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei !

Jeg bor ikke i distriktet ditt, men har et tips som har fungrer på de fleste hunder:

Sett deg ned på huk ved siden av hunden, MEN ikke løft den opp ! Det er veldig mange hunder som blir redde / skeptiske til andre hunder eller nye lyder. Er viktig at hunden skjønner at den er trygg. Er dere fler ute og lufter Lundefulendin, kan en holde hunden mens du går bort og hilser på den " skumle" hunden. Dette for å vise at den ikke er farlig. Dette må gjentas mange ganger, ikke regn med at dette løser seg på et par dager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være en god ide å oppsøke hundeklubber, treninger etc. for å bare være i nærheten av andre hunder og la valpen bli vant til at de er i nærheten osv. Man vil garantert også treffe på noen hyggelige, eldre og rolige hunder som valpen kan få hilse på (løs) etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden jeg bor på landet så bruker jeg å foreslå å gå til et sted en vet det passerer litt folk. Sette seg ned på en benk der og la humla suse. Ingen hilser emn valpen får opservere mange rare mennesker på avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har allerede vært på et kort valpekurs, og han klarer fint å være i nærheten av de, men liker det virkelig ikke når de kommer for å hilse på han. Det er jo en primitiv rase, og etter hva jeg har lest og hørt er dette å forvente i større eller mindre grad, så det er ikke noe jeg stresser for mye med, og jeg duller heller ikke med han om han skulle sette i et "varselshyl" som høres 10 ganger værre ut enn det faktisk er, og som får den stakkars eieren av den andre hunden til å tro han har blitt bitt. Men det er uansett viktig for meg at han får et godt språk, men jeg skal definitivt ta kontakt med instruktøren på valpekurset - det tenkte jeg ikke på en gang!

Border'n: dette er faktisk noe jeg har gjort som ren automatikk, fint å lese at det er en grei løsning. Fikk en spydig kommentar her om dagen at det var min feil at hunden var pinglete. Ikke at jeg tok det til meg der og da, men som førstegangs hundeeier setter det jo tankene igang i hodet. Men det skal jeg definitivt fortsette med, så får vi bare ta babysteps. Han er bybikkje i en småby, og får slike utfordringer en del ganger i uka, så som nevnt, går det seg nok til etterhvert :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dette var min hund så hadde jeg gjort dette:

Om du går tur med store hunder, bare gå med de voksene som er uintressert i valpen din.

Om den skal hilse på mindre hunder, sørg for at det er av samme størrelse eller mindre, og VOKSENE hunder.

Valper kan være noen reale bøller mot hverandre, jeg har selv akkurat levert en valp som jeg gav beskjed om at den skal bare være med voksene hunder. Mye pga hun var en real bølle som gjerne slengte alle andre valper veggen imellom. En typisk valp som kan gjøre det ubehagelig for andre valper og bygge seg "stor og sterk" ved å ha den atferden.

Jeg har aldri mine valper på valpetreff, kun med voksene hunder. Unntaket er valper som venner/treningskompiser har og at vi er enig i når valper skal gå tur og når de skal få fri lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...