Jump to content
Hundesonen.no

Usikker valp - har du litt tid og en hund til å hjelpe? Tips?


mvedvik
 Share

Recommended Posts

Er det noen som befinner seg en plass mellom Arendal og Kristiansand som har en trygg, voksen hund med et godt språk?

Saken er nemlig det at min 14 uker gamle lundegutt er rimelig skeptisk til andre hunder, og jeg kunne tenke meg noen som ville viet tiden, hunden og kanskje også lærdommen sin slik at Liam forstår at enhver ukjent hunds hensikt ikke nødvendigvis er dårlig. Han er generelt ikke en redd hund, tåler det meste av lyder, biler, mennesker, det er bare når det kommer til hunder at han kan bli skeptisk. Til nå har vi kun møtt hunder med dårlig språk (bortsett fra én - som han snuste på!), så det er muligens ikke rart han ikke er overbegeistret. Dessuten syns han de er intressante bakfra, så jeg er ikke overbevist om at han er redd.

Skulle gjerne bedt mine venniner om å bruke en av deres hunder, men det har seg slik at ingen av dem er (i mine øyne) oppdragelses-materiale, så om du føler du har en hund som kan hjelpe valpen min litt på vei, setter jeg stor pris på det. Jeg kjører selvsagt!

Ellers setter jeg stor pris på tips på gode tips, fra alle andre kloke hundefolk!

EDIT: Jeg har ikke noe mål om å få en hund som er alles bestevenn i hundeparken, men det hadde vært fint om han ikke skulle ville hoppe opp i armene mine om naboens bikkje kommer litt for nært.

Link to comment
Share on other sites

Hei !

Jeg bor ikke i distriktet ditt, men har et tips som har fungrer på de fleste hunder:

Sett deg ned på huk ved siden av hunden, MEN ikke løft den opp ! Det er veldig mange hunder som blir redde / skeptiske til andre hunder eller nye lyder. Er viktig at hunden skjønner at den er trygg. Er dere fler ute og lufter Lundefulendin, kan en holde hunden mens du går bort og hilser på den " skumle" hunden. Dette for å vise at den ikke er farlig. Dette må gjentas mange ganger, ikke regn med at dette løser seg på et par dager...

Link to comment
Share on other sites

Kan være en god ide å oppsøke hundeklubber, treninger etc. for å bare være i nærheten av andre hunder og la valpen bli vant til at de er i nærheten osv. Man vil garantert også treffe på noen hyggelige, eldre og rolige hunder som valpen kan få hilse på (løs) etterhvert :)

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Siden jeg bor på landet så bruker jeg å foreslå å gå til et sted en vet det passerer litt folk. Sette seg ned på en benk der og la humla suse. Ingen hilser emn valpen får opservere mange rare mennesker på avstand.

Link to comment
Share on other sites

Vi har allerede vært på et kort valpekurs, og han klarer fint å være i nærheten av de, men liker det virkelig ikke når de kommer for å hilse på han. Det er jo en primitiv rase, og etter hva jeg har lest og hørt er dette å forvente i større eller mindre grad, så det er ikke noe jeg stresser for mye med, og jeg duller heller ikke med han om han skulle sette i et "varselshyl" som høres 10 ganger værre ut enn det faktisk er, og som får den stakkars eieren av den andre hunden til å tro han har blitt bitt. Men det er uansett viktig for meg at han får et godt språk, men jeg skal definitivt ta kontakt med instruktøren på valpekurset - det tenkte jeg ikke på en gang!

Border'n: dette er faktisk noe jeg har gjort som ren automatikk, fint å lese at det er en grei løsning. Fikk en spydig kommentar her om dagen at det var min feil at hunden var pinglete. Ikke at jeg tok det til meg der og da, men som førstegangs hundeeier setter det jo tankene igang i hodet. Men det skal jeg definitivt fortsette med, så får vi bare ta babysteps. Han er bybikkje i en småby, og får slike utfordringer en del ganger i uka, så som nevnt, går det seg nok til etterhvert :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Om dette var min hund så hadde jeg gjort dette:

Om du går tur med store hunder, bare gå med de voksene som er uintressert i valpen din.

Om den skal hilse på mindre hunder, sørg for at det er av samme størrelse eller mindre, og VOKSENE hunder.

Valper kan være noen reale bøller mot hverandre, jeg har selv akkurat levert en valp som jeg gav beskjed om at den skal bare være med voksene hunder. Mye pga hun var en real bølle som gjerne slengte alle andre valper veggen imellom. En typisk valp som kan gjøre det ubehagelig for andre valper og bygge seg "stor og sterk" ved å ha den atferden.

Jeg har aldri mine valper på valpetreff, kun med voksene hunder. Unntaket er valper som venner/treningskompiser har og at vi er enig i når valper skal gå tur og når de skal få fri lek.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteheller etc langs gjerdet sånn at den ikke graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...