Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okei nå har det seg slik at jeg har en herlig og snill bichon Havanais. Hun elsker mennesker, vil hilse på alle når hun går tur, eller vi får besøk.

MEN når hun er løs ute hjemme, eller andre plasser eller er i bånd ute ( med oss tilstede) så bjeffe hun, nesten sånn ul bjeffing, og kan springe etter folk, ikke for å bite eller noe, men for å bjeffe og samtidig hilse. Om dere skjønner? Hun logrer fælt med halen når hun bjeffe også så virker ikle redd. Men kanskje hun er usikker?

Har drevet litt ro trening og slikt uten for butikk foresempel, der vi sitter til hun roer seg ned . For hun vil jo som sagt hilse på alle. Og da bjeffe hun ikke. Så jeg skjønner liksom ikke helt hvordan jeg skal få henne til å slutte med det.

Til nå har jeg klikket hver gang hun har sett på folk gå forbi, for da avbryter jeg henne hun ser på meg og får godbit .. De gangene jeg har glemt kliklern hjemme så sier jeg eh-eh som liksom er nei her i huset. Hun bjeffe ikke like intenst da men gir seg ikke før eventuelt personen er borte eller snakker/hilser på..

Noen tips? Fortsette slik jeg holder på eller endre noe?? ?

Skrevet

Er det slik at hun bjeffer når hun er i bånd (bånd i hagen, bånd på tur, bånd utenfor butikk)? Da kan det være litt stress/frustrasjon/usikkerhet fordi hun er begrenset av båndet. Varselbjeffing i hagen er temmelig normalt.

Jeg ville fortsatt og trent slik du gjør. Bruk gjerne et fast ord som en verbal klikker (f.eks "Bra!"), slik at du kan bruke samme treningsmetode hvis du glemmer klikkeren. :)

Skrevet

Ville trent slik du gjør nå: belønn før hun bjeffer. Gjerne klikk for at hun ser på folkene, uten å bjeffe. Er det vanskelig så gi henne mer avstand.

For noen fungerer det også å gi hunden en oppgave.. f.eks at hunden må gå fot forbi dem dere møter.

Skrevet

Hun bjeffe ikke fordi hun vil være løs, kun når hun ser folk passere Hagen vår. Hun bjeffer ikke når vi går tur, og møter folk.

Hun bjeffer kun når folk passer eiendommen vår, bestemora mi sin eiendom, svigers, er hun løs på stranda og det kommer noen forbi eller mot oss bjeffer hun. Og da klikker jeg FØR hun bjeffer og sier braa ☺️ Men da fortsetter jeg bare og satser på at det løsner ? vanskelig å forklare. Men hun bjeffer ikle når hun møter folk på tur, i bånd. Ei heller ved ro trening med folk som passerer. Er liksom så rart synes jeg ?

Skrevet

Varselbjeffing når folk passerer eiendommen er jo temmelig normalt. Jeg ville bare klikket evt ropt henne til meg og belønt med en gang jeg så noen komme. På stranda ville jeg gjort det samme.

Skrevet

Husk å stole på klikkeren! Når du har klikket skal du kun belønne, ikke snakke i tillegg! :-)

Mye av grunnen til at klikkeren fungerer såpass godt på slik trening, er fordi lyden er kort og konsis, i tillegg til at den treffer «lengre inn» i hjernen, så læringen blir mye mer effektiv. Ha en klikker i alle lommer, og dersom du glemmer den kan du velge å snu å gå andre veien, eller benytte «Bra!» eller «ja!» slik som du bruker klikkern. Bare husk at dette ordet må betinges først før du kan bruke det i treninga :)

Ellers høres det ut som at hun er litt i spøkelsesalderen (synes å huske at du hadde valp), i tillegg til at hun varsler dere - noe som kan bunne i usikkerhet på grunn av spøkelsesalder :)

Men sånn som du trener nå er veldig fint, så hold deg til den metoden framover.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...