Gå til innhold
Hundesonen.no

Non-human rights project


Gjest
 Share

Recommended Posts

Så et foredrag med Steven Wise her i Sverige, og ble veldig inspirert av hans tale. En fin motvekt mot "NOAH"-stilen, hvor noen argumenterer med juridisk fakta framover følelser.

http://www.nonhumanrightsproject.org/

The Nonhuman Rights Project is unlike any other organization in the world. Why? Because we’re the only group fighting for actual LEGAL rights for members of species other than our own. The way our law currently categorizes animals is wrong; it’s time for that to change.

The NhRP was founded in 2007 by attorney Steven M. Wise, and is made up of dozens of smart, committed, and hard-working people from many backgrounds. We have come together for one clear purpose: to break through the legal wall that separates humans from nonhumans, thereby gaining legal “personhood” for nonhuman animals, beginning with some of the most intelligent animals on earth, like chimpanzees, elephants and dolphins.

These are complex animals who have deep emotions, understand each other’s minds, live in complicated societies, transmit culture, use sophisticated communication, solve difficult problems, and even mourn the loss of their loved ones. Just like humans.

But they are still considered property, poached and taken from their natural habitat, separated and held against their will, subjected to cruel experimentation, exploited for entertainment, sold on the black market, used, abused and treated like objects for our amusement and financial gain. These experiences scar them for life. Only the law can stop it.

Yet the law affords them no rights, allowing humans to do with them whatever we want. This is illogical, unnatural and unethical.

The Nonhuman Rights Project is preparing to litigate the first groundbreaking legal cases intended to knock down the wall that separates humans from nonhumans. Once this wall is breached, the first nonhuman animals on earth will gain legal “personhood” and finally get their day in court — a day they so clearly deserve.

Note: Your help in this project is crucial to its success. The Nonhuman Rights Project is based on a bold idea whose time has come. Please stand with us, and donate now to help end the suffering of animals at the hands of the law. Together we can make history.

Thank you for caring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler boka "Citizen canine" av David Grimm om du er interesert i temaet. Den viser til utviklingen og essensen av debatten rundt dyrs legale status (i usa).

Gary L. Francione har skrevet flere bøker med argumenter (for) å gi dyr sin egne juridiske status, og effektene en slik tankegang har. Verdt å sjekke ut. Han personifiserer i stor grad skillet mellom dyrever og dyrerettighetsbevegelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du tror jeg mener NOAH er full of shit - det var overhodet ikke ment sånn. Det var mer ment med at NOAH argumenterer - helt legitimt - med at ting er uetiske og ikke bør være sånn (og enkelte ting er brudd på den heller puslete dyrevernsloven) - mens man her forsøker å bruke juridiske metoder og ikke minst få implementert bedre rettsbeskyttelse for dyr. Jeg ser et klart skille og mener ikke noen har mer rett enn andre, men at hvis man angriper fra flere steder så har man bedre sjans for de som ikke har en stemme selv.

Han hadde et interessant poeng hvor han fortalte han hadde snakket hunder fra å bli avlivet i typiske "borderline"-saker, som vi har hatt her i Norge. Fint tiltak IMO :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

En fin motvekt til NOAH-stilen? Å gi noen dyr rettigheter mens man fortsetter å systematisk avle og spise andre? For meg blir det litt som å gå i Nei til pels-tog og hyle "vi krever tomme bur!", og så lage seg en omelett av egg fra burhøns etterpå og skylle det ned med et glass melk fra kuer som ikke har sett annet enn innsiden av et fjøs.

Og disse utvalgte dyreartene er ikke valgt på bakgrunn av føleri? Jeg kan ikke se hvorfor en delfin skulle ha mer rett til å leve et verdig liv enn ei ku. Eller en løve eller sjimpanse eller sau eller hund eller geit. Alle har et ønske om å leve (et liv med innhold)- det ønsket deler vi med alle dyr. Bortsett fra at det passer oss bedre å gi elefanter, sjimpanser, hunder, katter og delfiner rettigheter, selvfølgelig, fordi det fortsatt er kulturelt akseptert å frata andre utvalgte dyrearter ethvert snev av frithet, livsutfoldelse og bestemmelsesrett. Vi kan lett gi både hunder, delfiner og sjimpanser rettigheter uten å selv måtte forandre eller ofre noe, mens andre med den største selvfølge står 2/3 av livet sitt tjoret fast i en trang bås med møkk oppeter beina og med en strømførende bøyle over ryggen, så de, gud forby, skulle ta to skritt i gal retning, krumme ryggen og drite på feil sted uten å seg et realt støt. Hadde noen behandlet en hund sånn hadde det blitt ramaskrik. Men det er jo noe helt annet. Føleri, kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du tror jeg mener NOAH er full of shit - det var overhodet ikke ment sånn. Det var mer ment med at NOAH argumenterer - helt legitimt - med at ting er uetiske og ikke bør være sånn (og enkelte ting er brudd på den heller puslete dyrevernsloven) - mens man her forsøker å bruke juridiske metoder og ikke minst få implementert bedre rettsbeskyttelse for dyr. Jeg ser et klart skille og mener ikke noen har mer rett enn andre, men at hvis man angriper fra flere steder så har man bedre sjans for de som ikke har en stemme selv.

Han hadde et interessant poeng hvor han fortalte han hadde snakket hunder fra å bli avlivet i typiske "borderline"-saker, som vi har hatt her i Norge. Fint tiltak IMO :)

Jeg antar at NOAH ikke er tema for denne diskusjonen. Dyrehold har jo absolutt en etisk side som vel på mange måter er tett knyttet til det juridiske aspektet ved dyrehold.

Når det gjelder Lov om dyrevelferd er den etter min mening ganske revolusjonerende i og med at vi har fått inn en egen paragraf om at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Iflg Gudbrand Bakken i Rådet for Dyreetikk satt akkurat den paragrafen "langt inne" hos enkelte av høringsadressatene til loven. Den norske loven skal på mange måter være unik i europeisk sammenheng. Dyrene i de fleste EU-land har langt mindre beskyttelse - etisk og juridisk - enn det de fleste norske dyr har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...