Gå til innhold
Hundesonen.no

Non-human rights project


Gjest
 Share

Recommended Posts

Så et foredrag med Steven Wise her i Sverige, og ble veldig inspirert av hans tale. En fin motvekt mot "NOAH"-stilen, hvor noen argumenterer med juridisk fakta framover følelser.

http://www.nonhumanrightsproject.org/

The Nonhuman Rights Project is unlike any other organization in the world. Why? Because we’re the only group fighting for actual LEGAL rights for members of species other than our own. The way our law currently categorizes animals is wrong; it’s time for that to change.

The NhRP was founded in 2007 by attorney Steven M. Wise, and is made up of dozens of smart, committed, and hard-working people from many backgrounds. We have come together for one clear purpose: to break through the legal wall that separates humans from nonhumans, thereby gaining legal “personhood” for nonhuman animals, beginning with some of the most intelligent animals on earth, like chimpanzees, elephants and dolphins.

These are complex animals who have deep emotions, understand each other’s minds, live in complicated societies, transmit culture, use sophisticated communication, solve difficult problems, and even mourn the loss of their loved ones. Just like humans.

But they are still considered property, poached and taken from their natural habitat, separated and held against their will, subjected to cruel experimentation, exploited for entertainment, sold on the black market, used, abused and treated like objects for our amusement and financial gain. These experiences scar them for life. Only the law can stop it.

Yet the law affords them no rights, allowing humans to do with them whatever we want. This is illogical, unnatural and unethical.

The Nonhuman Rights Project is preparing to litigate the first groundbreaking legal cases intended to knock down the wall that separates humans from nonhumans. Once this wall is breached, the first nonhuman animals on earth will gain legal “personhood” and finally get their day in court — a day they so clearly deserve.

Note: Your help in this project is crucial to its success. The Nonhuman Rights Project is based on a bold idea whose time has come. Please stand with us, and donate now to help end the suffering of animals at the hands of the law. Together we can make history.

Thank you for caring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler boka "Citizen canine" av David Grimm om du er interesert i temaet. Den viser til utviklingen og essensen av debatten rundt dyrs legale status (i usa).

Gary L. Francione har skrevet flere bøker med argumenter (for) å gi dyr sin egne juridiske status, og effektene en slik tankegang har. Verdt å sjekke ut. Han personifiserer i stor grad skillet mellom dyrever og dyrerettighetsbevegelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du tror jeg mener NOAH er full of shit - det var overhodet ikke ment sånn. Det var mer ment med at NOAH argumenterer - helt legitimt - med at ting er uetiske og ikke bør være sånn (og enkelte ting er brudd på den heller puslete dyrevernsloven) - mens man her forsøker å bruke juridiske metoder og ikke minst få implementert bedre rettsbeskyttelse for dyr. Jeg ser et klart skille og mener ikke noen har mer rett enn andre, men at hvis man angriper fra flere steder så har man bedre sjans for de som ikke har en stemme selv.

Han hadde et interessant poeng hvor han fortalte han hadde snakket hunder fra å bli avlivet i typiske "borderline"-saker, som vi har hatt her i Norge. Fint tiltak IMO :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

En fin motvekt til NOAH-stilen? Å gi noen dyr rettigheter mens man fortsetter å systematisk avle og spise andre? For meg blir det litt som å gå i Nei til pels-tog og hyle "vi krever tomme bur!", og så lage seg en omelett av egg fra burhøns etterpå og skylle det ned med et glass melk fra kuer som ikke har sett annet enn innsiden av et fjøs.

Og disse utvalgte dyreartene er ikke valgt på bakgrunn av føleri? Jeg kan ikke se hvorfor en delfin skulle ha mer rett til å leve et verdig liv enn ei ku. Eller en løve eller sjimpanse eller sau eller hund eller geit. Alle har et ønske om å leve (et liv med innhold)- det ønsket deler vi med alle dyr. Bortsett fra at det passer oss bedre å gi elefanter, sjimpanser, hunder, katter og delfiner rettigheter, selvfølgelig, fordi det fortsatt er kulturelt akseptert å frata andre utvalgte dyrearter ethvert snev av frithet, livsutfoldelse og bestemmelsesrett. Vi kan lett gi både hunder, delfiner og sjimpanser rettigheter uten å selv måtte forandre eller ofre noe, mens andre med den største selvfølge står 2/3 av livet sitt tjoret fast i en trang bås med møkk oppeter beina og med en strømførende bøyle over ryggen, så de, gud forby, skulle ta to skritt i gal retning, krumme ryggen og drite på feil sted uten å seg et realt støt. Hadde noen behandlet en hund sånn hadde det blitt ramaskrik. Men det er jo noe helt annet. Føleri, kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du tror jeg mener NOAH er full of shit - det var overhodet ikke ment sånn. Det var mer ment med at NOAH argumenterer - helt legitimt - med at ting er uetiske og ikke bør være sånn (og enkelte ting er brudd på den heller puslete dyrevernsloven) - mens man her forsøker å bruke juridiske metoder og ikke minst få implementert bedre rettsbeskyttelse for dyr. Jeg ser et klart skille og mener ikke noen har mer rett enn andre, men at hvis man angriper fra flere steder så har man bedre sjans for de som ikke har en stemme selv.

Han hadde et interessant poeng hvor han fortalte han hadde snakket hunder fra å bli avlivet i typiske "borderline"-saker, som vi har hatt her i Norge. Fint tiltak IMO :)

Jeg antar at NOAH ikke er tema for denne diskusjonen. Dyrehold har jo absolutt en etisk side som vel på mange måter er tett knyttet til det juridiske aspektet ved dyrehold.

Når det gjelder Lov om dyrevelferd er den etter min mening ganske revolusjonerende i og med at vi har fått inn en egen paragraf om at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Iflg Gudbrand Bakken i Rådet for Dyreetikk satt akkurat den paragrafen "langt inne" hos enkelte av høringsadressatene til loven. Den norske loven skal på mange måter være unik i europeisk sammenheng. Dyrene i de fleste EU-land har langt mindre beskyttelse - etisk og juridisk - enn det de fleste norske dyr har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...