Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av hund, hvordan gå frem?


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Min samboer og jeg har lenge ønsket oss hund, og 2015 ser ut til å bli året da vi endelig skal gå til anskaffelse av en. Pga. redsel for allergi har jeg sett mye på puddel, og kommet frem til at mellompuddelen trolig er en flott hund for oss. Etter litt overbevisning (måtte få samboer til å fokusere på egenskapene til hunden og vise bilder av pudler uten utstillingsklipp) er samboeren min også enig i dette.

Nå når vi endelig har funnet en rase, er spørsmålet hvordan skal vi gå frem i forhold til anskaffelse av hunden, og jeg har noen konkrete spørsmål rundt dette som jeg håper noen av dere kan svare på:

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

2. Pga. allergi vil jeg gjerne besøke noen med mellompuddel og tilbringe tid med hundene i forkant av et eventuelt kjøp, slik at vi kan se hvordan vi reagerer. Problemet er at vi ikke kjenner noen som har puddel, og jeg tenker da at alternativet er å kontakte puddeloppdrettere for å høre om vi kan komme og tilbringe tid rundt hundene. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

3. Ingen av oss har hatt hund før, men vi er selvfølgelig opptatte av å gi hunden en så god og stabil oppdragelse som mulig slik at vi får en trygg, glad og harmonisk hund. Jeg har begynt å lese bøker om både hund og lydighetstrening da jeg er veldig interessert i å drive med dette. Likevel er det langt fra alt teorien kan forberede en på, og jeg er litt bekymret for at en oppdretter vil se manglende hundeerfaring som et stort minus. Er det stor grunn til bekymring her?

Jeg blir også kjempeglad dersom noen har tips eller erfaringer å dele. Etter at vi endelig bestemte oss klarer jeg nesten ikke å tenke på noe annet og skulle helst hatt en hund i går, men lang ventetid gir oss mulighet til å forberede oss desto mer :)

Skrevet

1. Jeg tar gjerne kontakt når dem har planer Jeg ringer først for å ta en lett prat og fort kunne avgjøre ja elelr nei så skriver jeg mer utfyllende hvis det er ja vi går videre med dette. Men har også gjort motsatt.

2. Spør mellompuddel oppdretter så får du svar og de fleste oppdrettere er gjerne greie folk. Oppdretere finenr du endel av på puddelklubben sin hjemmeside

3. Alle har vi vært nye hundeeiere og det å ha en god plan er vel noe av det viktigste. OG det å kunne vise til at det å kjøpe valp er ikke noe du fant på i går men noe som har modnes hos deg

Skrevet

Er vel ingen fasitsvar :P Noen står på valpeliste i 3 år, andre ringer etter valpene er født. Ingen ting er mer rett eller galt mener nå jeg.

Jeg hadde stått på valpeliste og fulgt hele prosessen fra parring til fødsel på et kull, før jeg fikk bakoversveis og rygga ut døra etter litt research på hvilke hunder dette var.

Trist, fortvilet og lei meg satte jeg meg ned på retrieverklubbens sider og fant en annonse på valpelista deres, som hørtes utrolig aktuell ut for meg. Ringte oppdretter. Og hold deg fast - det var én valp ledig i det kullet. Jeg er ikke fryktelig overtroisk, men det måtte være en mening med det hele :lol: Så jeg kom vel inn i bildet når valpene var ca 1,5 uker gamle. Besøkte de ved 6 uker. Og henta på 8,5 uker.

Oppdrettere er jo bare mennesker de og, tror de "hører deg an". Tenk selv om du snakker med noen på gata om hund, du plasserer de fort i oppegående eller ikke oppegående - uansett hvor mye/lite erfaring de har. Et godt tegn er jo at man er villig til å lære og åpen, nysgjerrig, spør og er ærlig om eget nivå :)

Skrevet

1. Dette er det ikke noe fasit på. Planen min er å få meg hund om 3 år, men jeg har allerede sendt mail til en del oppdrettere. Det er mest for å svar på spørsmål om rasen og deres linjer. Jeg sender mail først. Synes det er enklest å skrive mail når jeg skal fortelle om meg selv og har så mange spørsmål. :lol:

2. Når det gjelder allergi er det jo best for både deg og oppdretter at du får omgås puddler (pudler/puddeler?) før du kjøper en Har hørt flere oppdrettere, både av puddel og andre allergivennlige raser, som lar en hund reise på ferie til potensielle valpekjøpere. Det er jo dumt om du må sende tilbake valpen etter noen uker fordi du reagerer på den.

3. En gang må jo være den første. Om du er innstilt på arbeidet med en hund og er interessert i å lære om hundehold tror jeg ikke at dere er førstegangseiere vil sette dere tilbake i køen. :)

  • Like 1
Skrevet

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

Jeg sendte e-post til oppdretter når jeg visste at alt var klart for oss her hjemme (klarering fra huseier og klarsignal fra sambo). Der var kullet allerede bekreftet, termin var 16 mars og jeg tok kontakt i starten av februar :)

Jeg synes igrunn man kan kontakte oppdretter når man ønsker det, for å holde kontakten og bli kjent. Det er ikke gitt at man får kjøpe valp av oppdretter, det er mange som har preferanser på valpekjøpere, så jeg synes det er lurt å være ute i god tid :)

2. Pga. allergi vil jeg gjerne besøke noen med mellompuddel og tilbringe tid med hundene i forkant av et eventuelt kjøp, slik at vi kan se hvordan vi reagerer. Problemet er at vi ikke kjenner noen som har puddel, og jeg tenker da at alternativet er å kontakte puddeloppdrettere for å høre om vi kan komme og tilbringe tid rundt hundene. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

Det er ikke gitt at puddelen er allergivennlig. Allergenene ligger ikke i pelsen, men i spytt og kjertler i huden (grovt sagt). Men hvis man mistenker allergi er det ikke noe i veien for å besøke mennesker med flere hunder i hus!
I mitt hode vil enhver seriøs oppdretter sette pris på grundige valpekjøpere - så jeg synes godt du kan spørre om mulighet for besøk! :)

3. Ingen av oss har hatt hund før, men vi er selvfølgelig opptatte av å gi hunden en så god og stabil oppdragelse som mulig slik at vi får en trygg, glad og harmonisk hund. Jeg har begynt å lese bøker om både hund og lydighetstrening da jeg er veldig interessert i å drive med dette. Likevel er det langt fra alt teorien kan forberede en på, og jeg er litt bekymret for at en oppdretter vil se manglende hundeerfaring som et stort minus. Er det stor grunn til bekymring her?

Både ja og nei. For en oppdretter vil jeg tro det er like så viktig at hunden får et trygt, stabilt og varig hjem hos mennesker som vil ta vare på den og sørge for at den får et fint liv. Hundesport er bare en brøkdel av det en hund kan få av aktivisering, og det å være familiehund er absolutt like viktig som å være konkurransehund e.l.
Jeg tror det er lurt å være ærlig med oppdretter, fortelle om dere selv og litt om hvilke planer/ønsker dere har for hunden. :)

  • Like 1
Skrevet

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

Det kommer litt ann på hvilken oppdretter dere skal ha valp fra. Noen svarer ikke på mail (dessverre) mens andre mer enn gjerne tar kontakten over mail og deretter telefon. Som jeg nevner på punkt 2. så lønner det seg å knytte noen kontakter i puddelmiljøet da det vil være lettere å få kjøpt valp og å få kontakt med oppdrettere som ikke er aktive internettbrukere.

2. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

Det finnes organiserte puddeltreff rundt omkring i landet, og dersom du ikke har anledning til å være med på det så vet jeg at både puddelfolk og puddeloppdrettere mer enn gjerne åpner hjemmene sine for deg. Når vi hadde valper, så hadde vi også besøk av folk som ønsket seg puddel og gjerne ville hilse på selv om de ikke skulle anskaffe seg helt ennå. Det kan faktisk være lurt å dra på et puddeltreff fordi det er et fint sted å knytte kontakter.

3. Ingen av oss har hatt hund før. Er det stor grunn til bekymring her?

Vi solgte valper til mennesker som aldri hadde hatt hund før, og det var ikke noe problem for vår del. De viste jo at de ønsket dette og hadde satt seg inn i hva det innebar å kjøpe puddel og det virker som om dere har gjort det samme. Det følger en del pelsstell med puddelen og det er jo viktig å vise oppdretter at dere er villige til å lære og har satt dere inn i hva et innebærer, men sånn sett bortsett fra det så hadde jeg ikke ofret dette punktet noen tanker som oppdretter.

  • Like 1
Skrevet

1. Det å ringe gir det mest personlige intrykket av dere:)

2. Tenker de fleste oppdrettere godtar en visit også før planlagt kull. Ring nærmeste oppdretter og spørr :)

3. Nei så lenge dere legger det frem at dere har satt dere inn i det å ha hund så godt så mulig så bør jo alle skjønne at en gang må være den første. Skulle alle bare solgt til folk som hadde hatt hund før så blir det jo ikke akkurat nye hundeeiere heller.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for gode svar, nå ble jeg litt klokere på denne prosessen. Det er nesten så man føler seg litt sårbar ifht. dette med oppdretter, for hundeønsket er utrolig sterkt, og så står man i fare for å ikke bli "godkjent" av fremmede mennesker som er eksperter på den rasen du vil ha. Man kan bli nervøs av mindre, men det er bare å hoppe i det. Vi hadde jo ikke ønsket å bruke så mye tid på dette hvis vi ikke var sikre på at vi kommer til å bli gode hundeeiere! Veldig god idé å reise på stevne/puddeltreff i regi av puddelklubben, det skal vi gjøre :) Igjen, takk for alle tips!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...