Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, jeg skal ikke ha hund nå. Starter tråden kun for å høre litt om border collie, hvor mye de krever osv.

Etter jeg måtte avlive bordercollie-blandingen min pga utagering osv, sa jeg at jeg aldri skal ha border collie. Rett og slett fordi jeg har vært borti så mange ustabile. Ikke type utagering, men mer uforutsigbare. Plutselig angriper de en annen hund, eller glefser etter folk, uten tydelige tegn (ikke for meg hvertfall) på forhånd. Regner med jeg bare har vært uheldig med noen av de jeg har møtt.

Men, jeg merker at jeg savner litt typen hund en BC er.. Førerorientert, lettlært og glad i å jobbe! Boxern min er super altså, og akkurat det jeg ville ha i en hund nå. Etter en hund som absolutt ikke var sosial med fremmede, ønsker jeg en hund som var glad i alt og alle, og det fikk jeg. Men en gang ser jeg nå for meg å ha BC.

Hvor mye aktivitet vil dere si en BC trenger, sånn gjennomsnittlig, for å trives? Noen med BC som kunne kommet med en typisk dag/uke med hunden sin, med tanke på trening og tur?

Hvordan er gemyttet på rasen, både i forhold til folk og hunder? Har møtt alt fra de som er skikkelig kosehunder, som blir overlykkelig for litt kos, og de som ikke bryr seg om fremmede i det heletatt. Og de som har lett for å snappe etter folk. Veldig varierende altså, og jeg lurer på om det er slik det er.. er det vanskelig å vite om en BC vil bli sosial eller ei, eller er det ene mer typisk enn det andre?

Skrevet

Jeg har jo "hatt" fem BC'er, tre som jeg eide selv, en eksen min eide, og en mamma hadde. I tillegg har det alltid krydd av BC'er i nær omgangskrets, alt fra redningshunder til gjeterhunder som bor ute hele året. Så, jeg føler jeg har litt jeg kan komme med her av personlige erfaringer i alle fall.

Mine BC'er har vært ganske tilpasningsdyktige. Som voksne har de fint kunnet gå noen dager med korte turer uten å krabbe oppover veggene, men de har blitt mer masete og innpåslitne. De har vært lykkelig avslappet og fornøyde når dagene inneholdt luftings morgen og kveld, samt en skikkelig god tur eller en god treningsøkt midt på dagen, og når ukene har vært varierte. Typisk hos meg har vært to-tre dager med lange turer med litt innlagt trening, to-tre dager med lydighet eller spor, kanskje en dag med en ekstra lang fellestur med andre hunder eller fellestreninger. Som regel har de tatt seg greit ut en gang om dagen, og vært fornøyde med det. Eksempel på uke.

Mandag: 15-30 minutter luftetur morgen og kveld. Ettermiddag: En times tur i variert terreng med innlagt trening, kløv eller lignende.

Tirsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Ettermiddag: Lydighetsøkt i hagen. Rundt en time til sammen (med pauser).

Onsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Ettermiddag: En times joggetur, etterfulgt av en liten klikkerøkt i hagen.

Torsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Lydighetsøkt ca 20 minutter og tur på ca 30 minutter.

Fredag: 15-30 minutter lufting morgen/kveld. 45 minutter tur i skogen (løs), med innlagte øvelser.

Lørdag: 10 min lufting morgen/kveld. 2,5 times skogstur med hundevenner midt på dagen.

Søndag: Lufting morgen/kveld. 30 minutter tur og et spor på ettermiddagen.

Dette var bare ett eksempel, noen uker ble det bare turer, andre uker mye mer trening. Men, mine hunder har vært fornøyde med dette. Det er mye man kan gjøre ut av en vanlig tur for å få det litt mer interessant for hunden også. Jeg gikk vel aldri en tur uten klikkeren i lommen og noen øvelser under veis. Store steiner kan brukes til å klatre på, man kan balansere på en trestokk, og man kan trene fvf når det kommer forbipasserende med hund. Med unghunder har jeg også brukt mye godbitsøk, i de mer "hektiske" unghundperiodene har de fått alle måltider som godbitsøk. Det er en gullende god måte å roe ned en litt høy jypling på ;)

Fellestrekket for de BC'ene jeg kjenner og har kjent var at de så godt som alle sammen var übersosiale og glade i folk. Jeg har måttet jobbe mye med at vi ikke overfaller alle vi møter fordi de er potensielle nye bestevenner. Kun en av hundene jeg kjente og hadde jevnlig omgang med (av rasen) var ikke utpreget sosial, og litt skeptisk til menn. Hun var omplasseringshund med en litt grumsete fortid. Overfor andre hunder er min generelle oppfatning at det stort sett går greit, men at særlig tispene kan bli litt purkete med årene. Alle mine har vært det, lite interessert i å omgås fremmede hunder, men faste tur/treningspartnere har alltid gått greit. Unntaket er den forrige hunden min, Knott, men hun var syk. Alle mine har vært ekstremt kosete, klistremerkehunder. Ingen av de har snappet etter folk i det hele tatt, det har aldri skjedd. De har heller ikke gjetet folk (men jeg er ganske nazi på å plukke av de sånne diller når de er valper).

Når det gjelder BC er det mer helsesituasjonen enn gemyttet jeg er skeptisk til (men det er jo også fordi jeg har veldig gode erfaringer med rasen gemyttmessig). Det har vært mye sykdom hos meg, og iflg. veterinærer som har fulgt opp mine er det mye ryggproblemer ute og går og endel HD. Det er også endel som ligger høyt i stress, og som utvikler diller som skyggegjeting, bilgjeting og så videre. Jeg har veldig tro på at dersom du velger hunder etter stødige foreldre, og er litt lur når du legger opp treningen helt fra valpestadiet, så kan mye unngås. Mine har ikke fått LOV til å gjete biler eller skygger. Jeg har unngått å belønne med ball og pinne i perioder hvor hundene ikke har hatt bakkekontakt. Inne er vi strenge på at det er ro, jeg har brukt mye tid på å tvangsroe og legge små BC'dyr. De skal ha hodebry og fysisk mosjon i en god blanding. De skal vennes til rolige dager. Du som eier må ligge i forkant og stoppe ting før de utvikler seg til en vane. Jeg har forøvrig hatt en som ble så sterkt skyggegjeter at han måtte avlives. Han var også omplasseringshund med en noe grumsete fortid og hadde problemet før han kom til meg.

Men, jeg synes også det er en lettvint, morsom og grei rase. Mine har vært positive, lettrente dyr som alltid vil være med på det som skjer, som elsker folk, elsker trening (selv 20 repetisjoner av på plass), supre turhunder og gode kompiser.

Skrevet

HAr bare hatt en i hus og hun hadde en god psyke så alt som kunne passe i hatten dagligdags ja det var bare san. Enkel damen som ble ekspert på å tvangskose folk .Hvor mye mosjon husker jeg ikke for det var hunden til min sønn. Glad i mennesker og hunder men små ulldotter skulel gjetes. Mens en sort hanterv å han var det største i verden hihi. Trivelig hund og denne har gjort at jeg har lyst på border i huset igjen ja

Skrevet

Jeg har jo "hatt" fem BC'er, tre som jeg eide selv, en eksen min eide, og en mamma hadde. I tillegg har det alltid krydd av BC'er i nær omgangskrets, alt fra redningshunder til gjeterhunder som bor ute hele året. Så, jeg føler jeg har litt jeg kan komme med her av personlige erfaringer i alle fall.

Mine BC'er har vært ganske tilpasningsdyktige. Som voksne har de fint kunnet gå noen dager med korte turer uten å krabbe oppover veggene, men de har blitt mer masete og innpåslitne. De har vært lykkelig avslappet og fornøyde når dagene inneholdt luftings morgen og kveld, samt en skikkelig god tur eller en god treningsøkt midt på dagen, og når ukene har vært varierte. Typisk hos meg har vært to-tre dager med lange turer med litt innlagt trening, to-tre dager med lydighet eller spor, kanskje en dag med en ekstra lang fellestur med andre hunder eller fellestreninger. Som regel har de tatt seg greit ut en gang om dagen, og vært fornøyde med det. Eksempel på uke.

Mandag: 15-30 minutter luftetur morgen og kveld. Ettermiddag: En times tur i variert terreng med innlagt trening, kløv eller lignende.

Tirsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Ettermiddag: Lydighetsøkt i hagen. Rundt en time til sammen (med pauser).

Onsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Ettermiddag: En times joggetur, etterfulgt av en liten klikkerøkt i hagen.

Torsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Lydighetsøkt ca 20 minutter og tur på ca 30 minutter.

Fredag: 15-30 minutter lufting morgen/kveld. 45 minutter tur i skogen (løs), med innlagte øvelser.

Lørdag: 10 min lufting morgen/kveld. 2,5 times skogstur med hundevenner midt på dagen.

Søndag: Lufting morgen/kveld. 30 minutter tur og et spor på ettermiddagen.

Dette var bare ett eksempel, noen uker ble det bare turer, andre uker mye mer trening. Men, mine hunder har vært fornøyde med dette. Det er mye man kan gjøre ut av en vanlig tur for å få det litt mer interessant for hunden også. Jeg gikk vel aldri en tur uten klikkeren i lommen og noen øvelser under veis. Store steiner kan brukes til å klatre på, man kan balansere på en trestokk, og man kan trene fvf når det kommer forbipasserende med hund. Med unghunder har jeg også brukt mye godbitsøk, i de mer "hektiske" unghundperiodene har de fått alle måltider som godbitsøk. Det er en gullende god måte å roe ned en litt høy jypling på ;)

Fellestrekket for de BC'ene jeg kjenner og har kjent var at de så godt som alle sammen var übersosiale og glade i folk. Jeg har måttet jobbe mye med at vi ikke overfaller alle vi møter fordi de er potensielle nye bestevenner. Kun en av hundene jeg kjente og hadde jevnlig omgang med (av rasen) var ikke utpreget sosial, og litt skeptisk til menn. Hun var omplasseringshund med en litt grumsete fortid. Overfor andre hunder er min generelle oppfatning at det stort sett går greit, men at særlig tispene kan bli litt purkete med årene. Alle mine har vært det, lite interessert i å omgås fremmede hunder, men faste tur/treningspartnere har alltid gått greit. Unntaket er den forrige hunden min, Knott, men hun var syk. Alle mine har vært ekstremt kosete, klistremerkehunder. Ingen av de har snappet etter folk i det hele tatt, det har aldri skjedd. De har heller ikke gjetet folk (men jeg er ganske nazi på å plukke av de sånne diller når de er valper).

Når det gjelder BC er det mer helsesituasjonen enn gemyttet jeg er skeptisk til (men det er jo også fordi jeg har veldig gode erfaringer med rasen gemyttmessig). Det har vært mye sykdom hos meg, og iflg. veterinærer som har fulgt opp mine er det mye ryggproblemer ute og går og endel HD. Det er også endel som ligger høyt i stress, og som utvikler diller som skyggegjeting, bilgjeting og så videre. Jeg har veldig tro på at dersom du velger hunder etter stødige foreldre, og er litt lur når du legger opp treningen helt fra valpestadiet, så kan mye unngås. Mine har ikke fått LOV til å gjete biler eller skygger. Jeg har unngått å belønne med ball og pinne i perioder hvor hundene ikke har hatt bakkekontakt. Inne er vi strenge på at det er ro, jeg har brukt mye tid på å tvangsroe og legge små BC'dyr. De skal ha hodebry og fysisk mosjon i en god blanding. De skal vennes til rolige dager. Du som eier må ligge i forkant og stoppe ting før de utvikler seg til en vane. Jeg har forøvrig hatt en som ble så sterkt skyggegjeter at han måtte avlives. Han var også omplasseringshund med en noe grumsete fortid og hadde problemet før han kom til meg.

Men, jeg synes også det er en lettvint, morsom og grei rase. Mine har vært positive, lettrente dyr som alltid vil være med på det som skjer, som elsker folk, elsker trening (selv 20 repetisjoner av på plass), supre turhunder og gode kompiser.

Høres jo absolutt ut som en flott rase! Faktisk vært veldig lite borti BC.. kjenner noen da, de blir brukt til gjeting, og er stort sett greie hunder. Med noen unntak. Men synes det er vanskelig å bedømme en "normal" hverdag ut fra de som driver gjeting, da det ikke vil være noe jeg kommer til å drive med. Så takk for et lite innblikk i hvordan en typisk dag dine BC hadde.

Jeg er nok mest glad i å trene, type lydighetstrening. Men har jo alltid gått tur med hundene våre daglig, det synes jeg de fortjener. Men fordelen med en BC, i forhold til meg, er jo at de kan slites ut på andre måter en fysisk også.

Jeg tenker en typisk dag ca slik: 1time-1,5time hovedtur (løs i skogen om mulig). Noe lydighetstrening, triksetrening eller noe hver dag; enten alene eller på fellestreninger. Alt fra 10min til 2timer (m/pause).

Kan dette se ut som en grei gjennomsnittlig dag for en BC?

Som sagt, skal ikke ha noe ny hund nå, så mye kan jo endre seg. Dette er typisk slik dagen ser ut når jeg har boxern min her. I tillegg kommer små tisseturer på 5-15min et par-tre ganger daglig.

Skrevet

Kan jo nevne litt om min hverdag med Delta, også kjent som Dronning Desibel. Hun er 3,5 år gammel for øyeblikket. Supersosial, alle mennesker er hennes nye bestevenn, forholdsvis stødig på de fleste punkter.

Trening og hverdag:

Jeg driver med husky og trener veldig aktivt trekk med sykkel og ski. Delta er med på alle turene vår, men hun er en slu jævel som ikke trekker, bare springer ved sida av meg. Jevnt over bruker jeg mye tid på å øke lengden på turene våre uten å miste fart, så vi følger ett fast treningsopplegg.
Vi trener ca 5 dager i uka. Her har vi en kort tur, tre medium-turer og en lang tur. (eksempel: 6-8 km, 10-12 km, 15-18 km.) Når jeg får den farta jeg ønsker på mediumturene, øker jeg avstanden slik at det som var den lange turen nå blir den nye mediumlengden. Vi har mao ganske rask progresjon når høsttreningen faktisk begynner, og bordern er med hele veien.

De to andre dagene kjører vi restutisjon. Jeg legger gjerne inn en vanlig tur i skauen eller noe, men jeg ønsker ikke at noen av dem skal ha fysisk trening disse dagene, bare aktivisering/mosjon.

Vi trener forsvinnende lite andre ting for tida. Litt shaping når lysta tar oss, ett spor her og der, litt lydighet på gårdsplassen eller på hundeklubben etter jobb, men det er kanskje bare en gang i uka. Dette blir som oftest også lagt til en restitusjonsdag.
Helt ærlig tror jeg ikke hun savner den tida vi trente mye. Hun synes det er gøy, men det er ikke det hun "lever" for, om du skjønner, og har ikke samme drive for trening som enkelte andre jeg har møtt.

Med andre ord har hun ikke de største kravene for å trives. Det var værre når hun var valp - da var hun ett rent helvette før jeg lærte meg å takle henne, men nå om dagen er hun lettvint og fin i hverdagslivet. (Stort sett.) Sover når vi er hjemme, maser aldri på anna enn mat.


Hun har enkelte baksider, da.

Om livet vårt bare dreide seg om tur med huskien, trening og være hjemme ville alt vært supert, men så lett er det ikke. Hun har ett kontrollbehov som er rimelig stort (Verdenspoliti), og tåler ikke å bli etterlatt steder om hun hører/ser andre hunder i nærheten. Mailin har en oppskrapet dør hjemme som bevis. Og ett oppskrapa burdør. Det er levelig, så klart, så fremst man tar sine forholdsregler for hvordan man etterlater henne.
(Hun har ikke separasjonsangst og kan fint være hjemme uten problemer mens jeg er på jobb osv. Ligger greit i bil også, så fremst hun ikke tror at en annen hund foretar seg ugang utenfor og hun ikke kan "hjelpe" meg. )

Med andre hunder kan hun være litt så som så. Hun går bra med de fleste hannhunder og kan gå greit med veldig mange tisper, men hun ER ett lite tispeskinn som ikke holder tilbake om hun synes andre er frekke. Kan fort prøve seg på å vokte ressurser ovenfor andre hunder, og vil gjerne stirre uskyldige aussier i senk om de er separert av en grind. Tester grenser så mye hun kan hos andre, spesielt tisper. Kan aldri, under noen omstendigheter, ha en anna hund bortpå seg når a er i bånd uten at det smeller.

Igjen, det går helt greit. Jeg passer på å introdusere henne for andre hunder på en skikkelig måte, jeg skjermer andre hunder for henne/hun for dem og så går det stort sett greit.

Tester grenser på nye mennesker. Er ikke kjempeglad i enkelte ting og overkjører lett folk som ikke tar kontrollen når det feks kommer til kloklipping og å gå i bur/bilbur. Eksen min var for nervøs til å hanskes med henne siden hun eskalerer fra å stritte i mot, til å pent viser hele tanngarden sin og gjerne markerer i armen din også. Blir hun fortalt hvor skapet skal stå er det greit, men hun tester ALLE nye personer i disse situasjonene, så jeg lar ikke hvem som helst passe henne.

Vi har litt issues med jakt og sånt, så hun får sjeldent gå løs på turer om høsten/våren, men vi er stort sett på trekk- eller kløvtur uansett, så. Har litt innkallingsissues pga feiltrening, som alltid er gøy å forklare til folk som tror BC'er kommer med gratis innkalling og førerelsk. Kan fint være løs på toppturer eller skiturer hvor man har litt fart, siden radiusen ikke er mer enn 100 meter og hun er lat nok til at hun ikke gidder jage ting i løssnø.

Tror hun er vakthund. Varsler på ALT av lyder, spesielt i situasjoner der hun ikke har fullstendig kontrol (feks når vi bodde hos ei venninne hvor hun og den andre gjeterhunden var adskilt.). Det kan være min mor som gikk ut for å hente posten, når hun kommer inn igjen. Vi snakker bust fra ende til annen, analkjertler som åpner seg og en "BOWOWOWOWO" som skremmer alle som kommer på døra.

Skuddredd. Byebye, nbf. :/

Så oppsummeringsvis: Trenger noen forhåndsregler og må stort sett være hos folk som ikke diller med henne, men bare kjører på, om hun skal passes. Lettvint hverdag hvor hun ikke krever så mye, men periodvis slitsomt om man ønsker å overnatte hos en venninne som også har hund, feks. Ikke helt hunden jeg ønska som min første nbf/lp-hund, men man har lært jæklig mye av henne, og det går seg mer og mer til nå som hun har blitt voksen.

Kan godt kjøpe BC igjen neste gang jeg vil ha en konkurransehund også, men blir å gjøre litt mer research på slekta, og blir nok å gå for hannhund i stedet. Om ikke annet vet jeg i større grad hva jeg luker bort under valpe/unghund-tiden.


Helt ærlig, aktivitetsnivået er det siste jeg bekymrer meg for på hunder, spesielt bordere (og huskyer). Det er sjeldent DER problemene ligger for min del.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...