Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker atletisk, smidig og førerorientert hund :)


Recommended Posts

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så va

Jeg sliter litt med å forstå hva som menes med skarphet her... Det er tydelig at vi legger forskjellige ting i begrepet

Litt kommentarer til diskusjonen generelt: Sheltie og mudi er to vidt forskjellige raser. Og lydnivå er vel kanskje noe av det de har felles, ellers er de fryktelig ulike. Om man bør aldri tro at en

Skrevet

Jeg signerer på bjeffingen på mudi, og jeg har ikke kun truffet en hund men godt over gjennomsnittet for hva som er vanlig blandt folk flest vil jeg tro. Det er mye lyd :)

Skrevet

Ble litt skremt av denne artikkelen, som påstår at de bjeffer MYE: http://polonabonac.com/?p=3338

Jeg har vært på kurs med damen som har skrevet artikkelen (en meget dyktig hundetrener forøvrig), og kan skrive under på at det var lyd i mudien ja... Det er ikke rasen å skaffe seg om du ikke tåler en del lyd.
Skrevet

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

Nå ble jeg litt i tvil om hva førerorientert egentlig betyr. For jeg tenker ikke på det som at hunden alltid er i hælene/er mammadalt, men mer at hunden vet hvor eieren er og er "med" liksom. Jeg merker vanvittig stor forskjell på dette på den nåværende og den forrige hunden min. Den forrige hunden var en korthåret collie, mens den nåværende er en working kelpie. Den nåværende er vill og gærn og alt det en på 7 mnd skal være, men hun stikker ikke av og hun opptatt av meg selv om hun ikke fotfølger meg. Hun er var på alle bevegelser jeg gjør og beveger seg hele tiden i forhold til meg. Den forrige hunden var ganske førerorientert, men ikke på langt nær sånn som henne jeg har nå. Allikevel var det collien som gikk mest i veien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler meg mer "i ett" med en førerorientert hund. Men altså .. dette med definisjoner av sånne "uoffisielle" begreper er vanskelig siden alle har hver sin definisjon :)

Og bare for å ha sagt det så høres (og ser) phalenen din ut som en veldig flott hund :D og jeg er enig i at det ikke er nødt til å være en gjeterhund for å være løs på tur :)

  • Like 2
Skrevet

Ble litt skremt av denne artikkelen, som påstår at de bjeffer MYE: http://polonabonac.com/?p=3338

Gjeter- og vokterhunder bjeffer mer enn enkelte andre. Man kan godt møte individer som bjeffer lite, men det er ofte ikke fellestrekkene ved rasene. Da må man vurdere om fordelene veier mer enn ulempene, hvis noen.

Skrevet

Jeg tenker litt sånn at ingen hund er vel førerorientert sånn helt av seg selv, nødvendigvis. Eller schæferne til @Margrete er vel to store mammadalter, uten at det gjør schæferen til noen utpreget enkel hund av den grunn. Scilosen min som ikke kan noe som helst og jakter innimellom er mye enklere, likevel. Altså, schæferne er supersnille, de er bare veldig mye :P

Tinka vår forvokste phalene, er den desidert enkleste hunden jeg noen gang har hatt i hus. Bjeffer skjelden, er ekstremt førerorientert (hun går FOOOOOT i et eneste kjør), eller er en grusom tiggerfant, alt ettersom hvordan man ser det. Hun er seks kilo, superrask og tar seg fram over alt. Urenlurenhimmelturen og fjellgeita spretter opp og ned og hit og dit. Er det et litt høyt sprang, er hun jo enkel å vippe opp :) Men altså, den førerorientertheten vet jeg ikke helt om jeg nødvendigvis setter pris på alltid :lol:

Alle våre hunder er jo og har alltid vært rundt oss på tur. Innkalling er det jo lurt å lære en hund du ønsker å ha løs, men det må da ikke være en gjeterhund av den grunn? Drodler egentlig bare her. Har ingen bastante meninger.

f

Ja, mine hunder bjeffer lite. Det er visst ikke så rasetypisk for phalenen, men hun er iallfall ingen gneldrebikkje. Hun er igrunnen bare glad. Alltid :D

Takk for tankedeling :) Er vel ikke akkurat på grunn av innkalling at jeg vil ha gjeterhund da, men fordi jeg både liker utseendet på mange av de, pluss at jeg vil ha en hund som vil jobbe med meg. Men vet godt at det er andre hunder som også er førerorienterte. F.eks mange retrievere. :)

Litt off topic, men husker at du var aktiv i tråden jeg postet for lenge siden om kokonien. Husker du sa at du hadde en som lignet, og ser at du skriver det på profilen din nå. Har du gjort noen research? Er hun en kokoni, eller er det bare for gøy? :) Jeg synes de er så fine, men kan ikke tenke meg å importere. Og de er jo ikke godkjente utenfor Hellas heller.

Skrevet

Nå ble jeg litt i tvil om hva førerorientert egentlig betyr. For jeg tenker ikke på det som at hunden alltid er i hælene/er mammadalt, men mer at hunden vet hvor eieren er og er "med" liksom. Jeg merker vanvittig stor forskjell på dette på den nåværende og den forrige hunden min. Den forrige hunden var en korthåret collie, mens den nåværende er en working kelpie. Den nåværende er vill og gærn og alt det en på 7 mnd skal være, men hun stikker ikke av og hun opptatt av meg selv om hun ikke fotfølger meg. Hun er var på alle bevegelser jeg gjør og beveger seg hele tiden i forhold til meg. Den forrige hunden, som var en korthåret collie, var også ganske førerorientert, men ikke på langt nær sånn som henne jeg har nå. Allikevel var det collien som gikk mest i veien. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men jeg føler meg mer "i ett" med en førerorientert hund. Men altså .. dette med definisjoner av sånne "uoffisielle" begreper er vanskelig siden alle har hver sin definisjon :)

Og bare for å ha sagt det så høres (og ser) phalenen din ut som en veldig flott hund :D og jeg er enig i at det ikke er nødt til å være en gjeterhund for å være løs på tur :)

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Skrevet

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Hehe.. jeg plukket det opp fra @ida , har ikke lest resten av tråden (nesten ikke iallfall) :icon_redface: Og jeg er helt enig med deg i at gjeterhunder er veldig fine! Men jeg er kanskje ikke så objektiv.. :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Nå vet jeg lite om Mudi.. Men Sheltie, det skaffer man seg vel ikke om man ikke er klar for mye lyd :P Potensielt MYYE....

Hva med Kelpie da? Fyller vel ønskene dine bra, og uten at de kakler som miniatyrer ;)

Skrevet

Takk for tankedeling :) Er vel ikke akkurat på grunn av innkalling at jeg vil ha gjeterhund da, men fordi jeg både liker utseendet på mange av de, pluss at jeg vil ha en hund som vil jobbe med meg. Men vet godt at det er andre hunder som også er førerorienterte. F.eks mange retrievere. :)

Litt off topic, men husker at du var aktiv i tråden jeg postet for lenge siden om kokonien. Husker du sa at du hadde en som lignet, og ser at du skriver det på profilen din nå. Har du gjort noen research? Er hun en kokoni, eller er det bare for gøy? :) Jeg synes de er så fine, men kan ikke tenke meg å importere. Og de er jo ikke godkjente utenfor Hellas heller.

Hahaha, nei det er ikke hun jeg har lagt ut bilder av de siste dagene, men hannen min som er støttekontakt for en som er veldig glad i ham nå om dagen og dermed ikke med på bildene. Glemte at jeg tullet med den kokonigreia, jeg. Vi fant ham jo på gaten og aner ikke hva han er. Men han ser prikk lik ut som en av de kokoniene jeg googlet, så det var vel derfor. Jeg har altså løyet på meg en nesten godkjent rasehund! Men fin er han. Og akkurat passe førerorientert uten å kunne gå fôt, ja noe særlig, da :P Det er han som dekker oppi mosen på nicket mitt :)

Jeg oppfatter begrepet på samme måte som deg :) Men hvor har dere plukket opp dette med innkalling og løs på tur, i den sammenhengen? Det har jeg ikke skrevet noe om ;)

Det var det jeg som fant på. Finner visst på mye om dagen. Tenkte bare at det var naturlig at en førerorientert hund kom på innkalling og var enkel å ha løs og at ikke noe av dette kommer av seg selv :)

  • Like 2
Skrevet

Ble litt skremt av denne artikkelen, som påstår at de bjeffer MYE: http://polonabonac.com/?p=3338

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så var hun veldig overrasket over at hundene var så hyggelige og omgjengelige. Når Harly stemplet henne i magen med en leke i munnen var første reaksjon om han bet eller om det gikk an å ta på han?

(For ordens skyld, Harly bød opp til lek! :) )

  • Like 4
Skrevet

Jeg har ikke lest artikkelen men nå må det sies at Polona har ganske heite hunder. Og hundeholdet der borte er veldig anderledes enn her hjemme. Første gang hun var i Bergen å holdt kurs for oss så var hun veldig overrasket over at hundene var så hyggelige og omgjengelige. Når Harly stemplet henne i magen med en leke i munnen var første reaksjon om han bet eller om det gikk an å ta på han?

(For ordens skyld, Harly bød opp til lek! :) )

Det der tror jeg er en veldig viktig forskjell.

@Anki : Hvis du skaffer deg Mudi i Norge så får du ikke samme type Mudi som i resten av Europa (da spesielt øst, siden det er der den kommer fra). Der er det generelt mye mer lyd siden de er mer opptatt av vokt. Sigerdriva er jo den som har importert (og avlet) de fleste Mudiene til Norge, og jeg har inntrykk av at hun vil ha brukshunder, men at de samtidig skal være håndterlige og omgjengelige. Til tross for voktergenet i den. Så de er nok ikke like utpreget "vokterhunder" som du finner hvis du ser østover.

Så kommer jo også an på linjer og hvor heftige hunder du får.

Jeg har inntrykk av at det er mye lyd i Mudi. Ikke bjeffing, men lyd. De har et bredt språk. De bjeffer nok også en del, men så lenge man er konsekvent på å ikke tillate bjeffing fra de er små så er det nok ikke noe større problem enn andre gjetere. Jeg skal jo ha en Mudi selv en gang, og jeg takler ikke bjeffing. Lyd er greit, bjeffing er ikke greit ;)

Skrevet

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Skrevet

Har du vurdert pumien da? :) Eller faller den litt vekk pga pelstype? Den krever ikke mye pelsstell men vinterstid må man nesten ha kondomdrakt hvis man skal på skitur så da er den kanskje uaktuell? :) Har blitt fortalt at pumien ikke har like mye alvor i seg som mudien og litt mindre vokt :)

  • Like 1
Skrevet

Har du vurdert pumien da? :) Eller faller den litt vekk pga pelstype? Den krever ikke mye pelsstell men vinterstid må man nesten ha kondomdrakt hvis man skal på skitur så da er den kanskje uaktuell? :) Har blitt fortalt at pumien ikke har like mye alvor i seg som mudien og litt mindre vokt :)

Det er vel mye lyd i pumien også?
Skrevet

Det er vel mye lyd i pumien også?

Ja men jeg tror ikke det er mer lyd i pumi og mudi enn i sheltie? :) Når man i tillegg er klar over at dette er hunder som har lett for å bjeffe og jobber med lyd helt fra de er små så klarer man å begrense lyden ganske mye :) Men klart det er veldig reaktive hunder som har lett for å lage lyd (og slik skal de være, ubrukelige kroppsgjetere hvis de ikke kan "tenne til" på et øyeblikk for å flytte sauer som ikke følger flokken) så reaktivitet og lyd må man være forberedt på å jobbe med hele hundens liv hvis man velger en av de ungarske gjeterne :)

Skrevet

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Jeg er 100% enig i at utseendet ikke skal være utslagsgivende for valg av rase, men jeg lurer litt på det du skriver om at gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift kontra "myke" sider som tar bort verdifulle egenskaper for bøndene. Hvilke "myke" egenskaper mener du kommer i konflikt med arbeidsegenskapene? Sånn jeg ser det så er det jo nettopp "mykheten" som gjør disse hundene til fantastiske tolkere av bevegelsene til en dyreflokk OG føreren. Hadde de ikke vært myke så hadde de ikke vært gjeterhunder. Men mulig vi snakker om ulike mykheter.

En ting vi kanskje ikke tenker så mye over når vi snakker om å velge hund ut fra utseende (eller at vi ikke bør gjøre det..) er at hunder ofte har utseende som matcher bruksområde og mentalitet. Miniatyrhundene med valpetrekk har gjerne mye valpeatferd som voksne (de tåler å dulles med, de er greie mot andre hunder, osv.), store hunder er roligere enn mellomstore, de med spisse ører er gjerne "skarpere" enn de med hengeører, de med stri pels er gjerne "hardere" enn de med myk/lang pels, osv. Når jeg tenker på gjeterhunder (de mellomstore som bare gjeter og ikke vokter) så er det hunder som tiltaler meg både fysisk og mentalt. Jeg liker aktivitetsnivået, mentaliteten og atferden deres, at de er "våkne" og lekne. Og utseendet deres (fra ståører til kroppsform til størrelse til pels og farger) både "passer" til den pakken som ikke er eksteriør (atferd, mentalitet, aktivitetsnivå, osv.).

Eksteriøret sier også noe om hvordan hunden kommer til å være inni seg - det er det jeg prøver å si!

Jeg vet ikke hva som kom først, men ifølge biologer som Coppingers, så krever funksjon et visst type utseende (gjeterhunder må være raske og ha godt syn og god hørsel, og da er det naturlig at de ikke er for store eller for små, at ørene står og at øynene er plassert på en sånn måte at de får med seg mest mulig. Osv. ). Begynnelsen på gjeterhundene har sannsynligvis vært en kombinasjon at at hunder som gjeter bra OG som tiltaler bøndene har fått formere seg/blitt avlet på. Og de tiltalende hundene har sannsynligvis vært hunder som både er og ser ut som gode, friske gjeterhunder som kan gi gode friske gjeterhundvalper .. WYSIWYG ihvertfall ofte :)

  • Like 3
Skrevet

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

  • Like 1
Skrevet

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

Jeg har ingen problemet med at det er ønskelig med ulik grad av "mykhet"/"skarphet" hos ulike typer gjeterhunder, men å kategorisk si at "pondus" (som du kaller det) er gjensidig utelukkende med mykhet synes jeg blir feil. Det er stor forskjell på hvordan hundene skal oppføre seg overfor dyrene og overfor mennesker. Det var poenget mitt :)

Når det gjelder veien videre i avl så er det ikke sikkert det er hensiktsmessig å fortsette å avle på de samme kriteriene etterhvert som raser får nye bruksområder. Jeg synes det er helt naturlig og ønskelig at rasene forandrer seg i takt med at behovene forandrer seg. Men, hvis man ikke ønsker at de skal forandre seg så må man jo bruke hundene til de er avlet for slik at det er mulig å velge de bruksmessig gode hundene til videre avl. Å avle på "skarphet" alene vil ikke gi noen god gjeterhund på verken kort eller lang sikt.

Skrevet

Dere får bare unnskylde meg, men jeg har alvorlige problemer med å se hva som er greit med å ønske seg solide brukshunder "fordi de er så fine". Gjeterhunder skal være skarpe og ha mye drift pga bruksområdene sine, begynner man å avle på "myke" sider som tar bort nettopp de egenskapene som gjør dem så verdifulle for bønder og andre som bruker bikkjene aktivt er man med på å ødelegge rasen i sin helhet.

Når man skaffer seg en hund bør ikke utseende være seleksjonskriterium nummer 1, det er noe av det siste man selekterer på.

Jeg stusser også på hva du mener med skarphet hos gjeterhunder. Ingen av mine BC'er har f.eks. vært det minste skarpe - kanskje med unntak i direkte møte med sauen, men ikke ellers. Men jeg er enig i at utseende ikke bør være seleksjonskriterium.

Skrevet

Skarpheten hos gjeterhunder kommer vel mest frem hos kroppsgjetere, som feks mudi og aussie. Kroppsgjetere ble som regel brukt oftere på små inngjerdede områder og ofte på vanskelige dyr. Det hjelper ikke å være myk og lese dyrene godt om de ikke har pondus til å gå på en vanskelig sau eller en sint okse. Da må de både ha gode egenskaper til å lese dyrene, og legge på nok skarphet til at de får viljen sin. De må ha en god balanse.

Å avle vekk skarphet på mudien, er neppe heldig; om noen år ville man vel sett store, fluffy og showete mudier i utstillingsringene; laget for å være fine og vakre og ikke for å være en brukshund... Akkurat som hos aussien.

Jeg bare må spørre: Hvem har sagt at man avler vekk skarpheten hos Mudi?
Skrevet

@Aussieglis svarte utmerket på det med skarphet. Gjeter- og vokthunder skal ikke være som en labrador, og grunnen til det er nokså enkel; blir de det fungerer de verken til gjeting eller vokt. Det skal være en god balanse mellom alle elementene som skaper en god gjeterhund, de beste fremstår ikke som overdrevent skarpe i det hele tatt, men de må kunne tenne på det de er tenkt til å jobbe med. Men sammenlignet med f eks apporterende fuglehunder så er de absolutt mye mer skarpe og man bør forvente et høyere lydnivå.

Det finnes så utrolig mange flotte hunderaser, men når man begynner å selektere på bakgrunn av utseende så blir det helt feil for meg. Hundene ser ikke så forskjellige ut når alt kommer til alt, ta bort den ekstreme pelsen hos showlinjene til aussie, sheltie, collie m.fl, og de er nokså like en normalhund.

Skrevet

@Aussieglis svarte utmerket på det med skarphet. Gjeter- og vokthunder skal ikke være som en labrador, og grunnen til det er nokså enkel; blir de det fungerer de verken til gjeting eller vokt. Det skal være en god balanse mellom alle elementene som skaper en god gjeterhund, de beste fremstår ikke som overdrevent skarpe i det hele tatt, men de må kunne tenne på det de er tenkt til å jobbe med. Men sammenlignet med f eks apporterende fuglehunder så er de absolutt mye mer skarpe og man bør forvente et høyere lydnivå.

Det finnes så utrolig mange flotte hunderaser, men når man begynner å selektere på bakgrunn av utseende så blir det helt feil for meg. Hundene ser ikke så forskjellige ut når alt kommer til alt, ta bort den ekstreme pelsen hos showlinjene til aussie, sheltie, collie m.fl, og de er nokså like en normalhund.

Men hva mener du med skarphet, og overfor hvem?

Å selektere på utseende, å selektere på gjeteregenskaper, og å selektere på de egenskapene man tror skal gi en god gjeterhund uten at den noensinne har gjett eller avkommene kommer til å gjete, er tre forskjellige ting. Jeg forstår ikke at ikke flere er opptatt av det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...