Gå til innhold
Hundesonen.no

sadistiske jegere pusser hunden på rev og mink


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om du sikter til minken, så er det strengt tatt ikke noe annerledes enn når bikkjer tar et lemen eller en mus (for ikke å snakke om hva katter tar...) Minken er i tillegg et sterkt uønsket dyr i norsk

Åpenbart personer med lav iq dette, flott de lukes ut!! Jegere synes jeg ikke de har rett å kalle seg

Men solskinnshistoriene, de vanlige historiene er sjelden i media å joda, inndragning av våpen og jegerlisens skjer.

Gikk inn å leste tråden på kammeret, ett fora som mange aktive jegere bruker, Er egentlig sjokkert over de fleste som kommenterer der med unntak av noen få.... De forsvarer, bortforklarer og skylder på mangelfull kunnskap hos uteforstående...

Æsj for noen kvalme folk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist at sånt skjer, og dette man ser her er langt fra det verste. Dessverre er det enda noen skikkelig dårlig miljø hvor mange som bruker metoder som dette for å prøve å tenne en i utgangspunktet lite jaktinteressert hund. I elghundmiljøet er det enkelte som med vilje skamskyter elg hvis de har en hund de ikke syns er heit nok, så den skal få gå til angrep på elgen for å få de mer jaktlystne. Eller som med hunder man jakter gaupe med; av ganske naturlige årsaker får man få muligheter med nærkontakt med gauper for å trene - så hva gjør man da - jo, man trener de på huskatter :no:(snakker såklart om et fåtall her)

Selv er jeg vokst opp på bygda hvor alle jakter og har vært med på jakt nærmest siden man kunne gå, og det er mye rart ute å går som man både opplever og hører etterhvert. Jeg har en far som er aktiv innen flere jaktmiljø, og med enkelte historier jeg hører via dette er jeg jaggu glad for at papsen selv mye heller "førtidspensjonerer" en bikkje som ikke er jaktlysten og lar han bli ren familie- og turhund, enn å ta i bruk diverse kreative metoder, fordi "det er så kjedelig med flere tusen i dass". Men samtidig er det helt klart at flesteparten har et utrolig fornuftig syn når det kommer til jakt og ikke minst etikk og moral, og de aller, aller fleste jegere jeg kjenner er utrolig glad i og har stor respekt for både bikkjer og vilt.

Men jeg skjønner godt at folk kan få et helt forferdelig syn på jegere og jakt generelt, for det er klart at det er historier som dette media er interessert i. Det er vel lite spennende for dem å skrive om hvordan han godhjerta jegeren avlivde elgen/reinsdyret/reven/whatever med stor treffsikkerhet og uten drama ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med rovdyr/byttedyr balansen er at vi mennesker allerede har grepet inn i den for mange, mange år siden. Vi har jo vært en del av denne balansen siden vi begynte å jakte. Jeg tror at vi mennesker har blandet oss så mye inn i naturens gang at vi nå har blitt en del av denne balansegangen selv. Vi satt opp minkfeller hjemme før på grunn av at det ble ekstremt mye mink som spiste opp egg og fugleunger til sjøfugler som det ikke er så mange igjen av, slik som ternen. Etter vi hadde blitt kvitt en del mink så vi at bestanden rundt der vi bodde tok seg opp igjen. Er jo samme med elg og rådyr.. om de ikke jaktes på blir det altfor mange av de, det blir ikke nok mat og de blir gående til de sulter. Det utgjør også en viss fare siden f.eks elgen trekker inn mot mennesker og blir gående i hager, ved veien osv og skaper farlige situasjoner både for elgen og for mennesker.

Det at minken i det hele tatt finnes i norsk natur er jo også på grunn av vår "inngripen" i naturen.

Jeg tror absolutt vi kan forvalte og leve mer i pakt med naturen enn vi gjør, men at vi liksom ikke skulle være en del av balansen i naturen er en veldig fremmed tanke for meg. Gir vi opp jakt fullstendig, vil det skape problemer, som du er inne på. Det er jo bare til å se på enkelte steder hvor det er svært mye hjortedyr, noe som også gjør skader på naturen. Mangel på rovdyr (ikke bare mennesker, men også andre større rovdyr, i særlig grad ulv) utgjør et problem på fauna.

På samme måte har vi mennesker påvirket naturen gjennom vår kultur, og når kulturen faller bort, forsvinner kulturlandskapet, landet gror igjen. Det skaper også problemer, eller ubalanse.

Mennesket er en del av naturen. Vi er ikke noe utenfor, noe "alien", som gjør "inngripen" på naturen. Men det finnes ødeleggelse, og jeg tror mennesket er årsak til mye ødeleggelse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig trist at sånt skjer, og dette man ser her er langt fra det verste. Dessverre er det enda noen skikkelig dårlig miljø hvor mange som bruker metoder som dette for å prøve å tenne en i utgangspunktet lite jaktinteressert hund. I elghundmiljøet er det enkelte som med vilje skamskyter elg hvis de har en hund de ikke syns er heit nok, så den skal få gå til angrep på elgen for å få de mer jaktlystne. Eller som med hunder man jakter gaupe med; av ganske naturlige årsaker får man få muligheter med nærkontakt med gauper for å trene - så hva gjør man da - jo, man trener de på huskatter :no:(snakker såklart om et fåtall her)

Selv er jeg vokst opp på bygda hvor alle jakter og har vært med på jakt nærmest siden man kunne gå, og det er mye rart ute å går som man både opplever og hører etterhvert. Jeg har en far som er aktiv innen flere jaktmiljø, og med enkelte historier jeg hører via dette er jeg jaggu glad for at papsen selv mye heller "førtidspensjonerer" en bikkje som ikke er jaktlysten og lar han bli ren familie- og turhund, enn å ta i bruk diverse kreative metoder, fordi "det er så kjedelig med flere tusen i dass". Men samtidig er det helt klart at flesteparten har et utrolig fornuftig syn når det kommer til jakt og ikke minst etikk og moral, og de aller, aller fleste jegere jeg kjenner er utrolig glad i og har stor respekt for både bikkjer og vilt.

Men jeg skjønner godt at folk kan få et helt forferdelig syn på jegere og jakt generelt, for det er klart at det er historier som dette media er interessert i. Det er vel lite spennende for dem å skrive om hvordan han godhjerta jegeren avlivde elgen/reinsdyret/reven/whatever med stor treffsikkerhet og uten drama ;)

Godt innlegg synes jeg! Det er mange gammeldagse holdninger som henger igjen i endel jaktmiljøer, og det er mange som aldri burde vært jegere. Jeg vet om en som har skadeskutt dyr fire-fem ganger (han er i begynnelsen av 20årene), og jeg kan ikke forstå at ikke jaktlaget hans setter inn en eller annen form for reaksjon/sanksjon her - han burde rett og slett ikke få gå alene med våpen på jakt før han viser at han er MYE mer restriktiv på avtrekkeren. Samtidig tror jeg mye er i forandring i jaktmiljøet, og det er veldig bra! Nå kjenner jo ikke jeg alle typer jegere, og jeg kjenner bare til mitt eget miljø, men der er jeg i alle fall trygg. Hundene får god behandling og oppfølging, de blir behandlet som familiehunder og trent på humane måter. Dyrene det jaktes på blir avlivet humant og underliggende er det stor respekt for viltet og viltbestanden hos jegerne jeg kjenner. Jeg vet om flere som har lagt en årelang jaktkarriere på hylla fordi de var uheldige og skadeskjøt en gang - fordi det var så vondt for dem. Men selvsagt, på lik linje med absolutt alt annet, er det sjelden disse historiene som kommer frem i media. Jeg synes jaktmiljøene burde bli flinkere og tøffere til å si fra selv og sette igang lokale sanksjoner i forhold til jegere som oppfører seg uetisk, jeg tror det er mest effektivt. Om man opplever at jaktlaget ditt snur ryggen til deg og viser at sånt ikke aksepteres vil det ha stor betydning tror jeg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hva er egentlig galt med folk som organiserer seg for å drive med slik grotesk jakt? Hva er problemene deres? Burde de få hjelp fra myndighetene for å bearbeide ting som tydeligvis plager de i livet, siden de ser behov for å plage dyr? Og at de ikke bare lar det være en engangshendelse, men organiserer seg og driver på med dette på en strukturert og planlagt måte? Får ståpels på ryggen av å tenke at jeg deler verden med slike sadistiske mennesker.

"Jegerne skal ha sluppet hunder etter vilt og latt hundene avlive byttet. Nå er de siktet for å ha vært en del av en organisert kriminell gruppe."

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mafia-siktet-for-ulovlig-jakt-med-hund/a/23578060/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...