Gå til innhold
Hundesonen.no

Blue merle arvegang (diskusjon fra "vårt kortiskull")


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo aldri sagt at pigmentering er uviktig, men jeg sa at CEA nedarves ikke på MERLE annerledes enn de tre ANDRE FARGENE. Pigmentering ER viktig, og derfor vi har i vår rasestandard at både rundt øynene og nesen tillates det ingen ting annet enn sort. ALWAYS BLACK, selv på Blue merle. Vi har ikke problemer på vårt kontinent med hvite hoder, hvite markeringer som går over øyne eller ører, som det ofte finnes i blandt annet USA der de parer Merle X Merle hele tiden.

Vel Bølla, du hadde jo tydligvis problemer med å forstå nedarvingen så da måtte jeg finne en lettvint løsning...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plage

MEN vi får hvite valper som er blinde og/eller døve, eller delvis hvis vi dobler merle, så det gjør vi ALDRI på Collien. Det ble gjort før i tiden, ikke en god del- Men det ble gjort. I USA gjør de de

Jeg kan ikke huske å ha sett hunder med påvist CEA/CRD her i Norge (bare å sjekke statistikken over øyelyste hunder (valper) på dogweb). Det som oftest forekommer er vel iris colobom, PPM, CD og disti

Neivel, @, du har helt sikkert rett, pigmentering er helt uvesentlig. Vi får ta en runde om 10-20 år og se hvordan det ligger an.

Fins det noe sted der det står at merle påvirker CEA nedarvingen noe mer enn andre farger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis merle er lik extreme piebald så er det definitivt linket opp mot døvhet. Jeg har historie fra amerikansk bulldog og dette er et kjent problem. Det hjelper på med patcher, spesielt i hode regionen, og teorien er vel også at det er patchene som gjør at bull terrieren har mindre døvhet enn dalmatineren, tross extreme piebald. Blå øyne er også viktig å ha i bakhodet.

Jeg ser absolutt at det er etiske problemstillinger rundt avl på helhvite hunder som man skal være klar over.
I min erfaring (ikke akkurat vitenskapelig m.a.o) er at med god pigmentering - altså i form av større og/eller flere patcher, eyeliner og sorte lepper - så er også forekomsten for immunrelaterte hudproblemer lavere. Men dette kan jeg ikke si med sikkerhet altså.

Om dette også stemmer for merle aner jeg ikke. Det er ikke en godkjent farge på noen av rasene jeg har hatt, og de er heller ikke helhvite som amerikansk bulldog/dalmatiner/bull terrier.

Men det må da finnes tall på om heterozygot merle har økt forekomst av øyelidelser og døvhet? Det er en farge som er tillatt på mange og populære raser, noen må da ha sett på dette. Jeg ser poenget i linken til Pringlen (var det det) med at hunder kan være skjult merle, men det virket som den fella også var nokså lett å unngå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fins det noe sted der det står at merle påvirker CEA nedarvingen noe mer enn andre farger?

Gitt at CEA påvirkes av pigmentering (spesielt choroid) så er det selvfølgelig relevant å tenke i de baner, og gitt de kunnskaper man har om øyet hos andre arter så kan man kjapt sammenligne eksisterende kunnskap. Hos albinoer er melanin fraværende i choroid og synes påvirkes følgelig (blindhet som et alternativ). Hunder, derimot, har bare en del av den melaninen vi har, men det gir dem også et helt fantastisk mørkesyn som vi ikke klarer å matche. Det blir unødvendig å påpeke at uten eller med en minsket del av dette (et viktig kontrollorgan i mørket) også kan føre til nervøsitet og utfall uten sollys tilstede.

I tillegg så er det jo et tankekors at veldig mange av disse sykdommene er spesielt fremtredende hos de rasene som enten bærer merle eller piebald.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gitt at CEA påvirkes av pigmentering (spesielt choroid) så er det selvfølgelig relevant å tenke i de baner, og gitt de kunnskaper man har om øyet hos andre arter så kan man kjapt sammenligne eksisterende kunnskap. Hos albinoer er melanin fraværende i choroid og synes påvirkes følgelig (blindhet som et alternativ). Hunder, derimot, har bare en del av den melaninen vi har, men det gir dem også et helt fantastisk mørkesyn som vi ikke klarer å matche. Det blir unødvendig å påpeke at uten eller med en minsket del av dette (et viktig kontrollorgan i mørket) også kan føre til nervøsitet og utfall uten sollys tilstede.

I tillegg så er det jo et tankekors at veldig mange av disse sykdommene er spesielt fremtredende hos de rasene som enten bærer merle eller piebald.

Så det fins ingen vitenskapelig dokumentasjon på påstanden din? Bare en teori?

Som forje spørsmål så er det ett ganske enkelt nei eller ja svar egentlig :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det fins ingen vitenskapelig dokumentasjon på påstanden din? Bare en teori?

Jeg tror ikke mangel på observasjoner er et problem, ei heller mangel på kunnskap. Mekanismen hos øynene er de samme, og pigmenteringens effekter er viden kjent. Organismer i øyne og øre er 100 % avhengige av tilstrekkelig pigmentering og det er ikke noe ukjent fenomen. At oppdrettere velger å se bort fra det får man nesten ta ansvar for selv.

Nå er det en gang slik at å forske på hunder verken er særlig lukrativt eller fornuftig, spesielt mtp at mange av rasene er "ødelagt" per se (there is no point of return), så det må du nok vente lenge eller forgjeves på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke mangel på observasjoner er et problem, ei heller mangel på kunnskap. Mekanismen hos øynene er de samme, og pigmenteringens effekter er viden kjent. Organismer i øyne og øre er 100 % avhengige av tilstrekkelig pigmentering og det er ikke noe ukjent fenomen. At oppdrettere velger å se bort fra det får man nesten ta ansvar for selv.

Nå er det en gang slik at å forske på hunder verken er særlig lukrativt eller fornuftig, spesielt mtp at mange av rasene er "ødelagt" per se (there is no point of return), så det må du nok vente lenge eller forgjeves på.

Prøver igjen: fins det noen dokumentasjon på den informasjonen du legger ut her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har svart deg :)

jeg skulle gjerne lest litt mer om akkurat dette fenomenet vi snakker om her. Og det virker som du mener akkurat dette er forsket på. Så da vil jeg gjerne lese mer. Kan du henvise meg til det?

(jeg har ikke merle rase, men vet hvor komplisert bare tan nedarving kan være hos min rase. Uten at det har sammenheng med øyenfarge/pigmentering/CEA )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2009

Forøvrig vil jeg ikke delegitimere all den forskning og data som allerede finnes på fysiologiske strukturer og patologi forøvrig bare fordi det ikke er rettet mot en spesifikk hunderase, mekanismene er i stor grad de samme.

Og det bør vel ikke overraske noen at jeg tar svalestup over alt som heter fargeønsker og krav der; dominant og heterozygot avl og unngåelse av recessive eller semi-dominante uttrykk er bedre for bikkjene helhetlig sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2009

Forøvrig vil jeg ikke delegitimere all den forskning og data som allerede finnes på fysiologiske strukturer og patologi forøvrig bare fordi det ikke er rettet mot en spesifikk hunderase, mekanismene er i stor grad de samme.

Og det bør vel ikke overraske noen at jeg tar svalestup over alt som heter fargeønsker og krav der; dominant og heterozygot avl og unngåelse av recessive eller semi-dominante uttrykk er bedre for bikkjene helhetlig sett.

Skummet fort over, men denne handler vel om døvhet og ikke CEA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummet fort over, men denne handler vel om døvhet og ikke CEA?

Jeg har tidligere nevnt at du ikke vil finne noe om collier, merle og CEA.

Fysiologien hos hunder og mennesker er lik på flere plan, det er ikke slik at hårcellene magisk forsvinner eller at man plutselig kan se uten choroid. Men dere må gjerne bruke skylapper og fortsette å avle på disse dyrene, enten det er merle, piebald eller harlequin. Recessiv og semi-dominant avl er lite smart, og det er det nok av eksempler på opp igjennom historien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere nevnt at du ikke vil finne noe om collier, merle og CEA.

Fysiologien hos hunder og mennesker er lik på flere plan, det er ikke slik at hårcellene magisk forsvinner eller at man plutselig kan se uten choroid. Men dere må gjerne bruke skylapper og fortsette å avle på disse dyrene, enten det er merle, piebald eller harlequin. Recessiv og semi-dominant avl er lite smart, og det er det nok av eksempler på opp igjennom historien.

Ok, egentlig litt snålt at det ikke fins noen forskning på akkurat den påstanden og at det ikke har noe utslag på endring av bærer/ikke bærer/affisert statusen.

"Dere"? Jeg har ikke en rase med merle en gang :lol: Jeg bare finner det intressant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, egentlig litt snålt at det ikke fins noen forskning på akkurat den påstanden og at det ikke har noe utslag på endring av bærer/ikke bærer/affisert statusen.

"Dere"? Jeg har ikke en rase med merle en gang :lol: Jeg bare finner det intressant.

Vel, man har kartlagt hvordan pigmentering påvirker disse delene i øyne og øre, det er ikke noe nytt. Det at du etterspør vitenskapelige rapporter på akkurat colli, merle og CEA forstår jeg, men fysiologien og patologien (årsak og utfall) er altså ikke noe ukjent fenomen. Dette er endel av faremomentene ved å avle recessivt, ikke bare har man fenomenet med koplede gener, men et fenomen som pigmentering kan ha massive utfall ellers i kroppen. Øre og øyne er deler av kroppen som er svært viktige, og jeg ville aldri spekulert i avl som potensielt kunne ha bidratt til skader der, selv om det bare gjaldt 5 % av dyrene.

Får vi bikkjer med 10 forskjellige brunvarianter - so what? Får vi bare sorte og gule labradorer, so what? Så lenge dyrene er friske(re) har dette fint lite å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at det ligger på genet blir ikke rett, men at pigmenteringen generelt har mye å si for både syn- og hørselsorgan er helt rett. Det er litt forskjellig fra rase til rase, hos dachs(?)ble det i en undersøkelse påpekt at oppmot 40-50 prosent var affisert (hørselsskadet), uten at jeg husker de eksakte tallene. (Ikke dachsen generelt, men dachs med merle)
Alt som påvirkes av melanocytter i kropper kan skades dersom modningen av cellene forstyrres eller ødelegges, det være seg sanseorganene eller hud og hår.
Grunnen til at man får denne flekkete versjonen er jo at denne modningen forstyrres, men i hvor stor grad den forstyrres andre steder er ukjent og heller ikke kartlagt. At det derimot forstyrres er det ingen tvil om, og enda verre så skaper man jo ikke akkurat noe mer variert genetisk variasjon. Man kan ikke si at merle direkte koder for CEA, men når den lokale pigmentdannelsen mm ødelegges/forstyrres får det i variert grad følger, i hvor stor grad definerer jo om dyret diagnostiseres eller ikke. Noen kan få hudproblemer, andre kan få redusert hørsel, redusert nattsyn eller diverse andre sykdommer og plager. Mange oppdages desssverre ikke av oss, og flere kan også tro at hunden er litt mentalt treg eller sliter med adferdsvansker.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud, dette er da ganske enkelt.

Påstanden er at fargen merle disponerer for CEA. Det naturlige spørsmålet blir da; Finnes CEA i større grad på merle hunder?

Dette må da rasemiljøene kunne si noe om? Vi snakker om populære og tallrike raser, man vil da kunne se tendenser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men herregud, dette er da ganske enkelt.

Påstanden er at fargen merle disponerer for CEA. Det naturlige spørsmålet blir da; Finnes CEA i større grad på merle hunder?

Dette må da rasemiljøene kunne si noe om? Vi snakker om populære og tallrike raser, man vil da kunne se tendenser?

Like mye på alle tre fargene (Vi har bare tre.) Aussien har mer Merle enn vi har, har Aussien et CEA problem? @Red Merle & @Caroline

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at det oppstår, men det er vel ikke så kjempe fremtredende? Jeg er usikker, har ikke hørt om det på en god stund. Katarakt i forskjellige former er det mest vanligste på aussien. Men så gikk aussiefolket inn for å jobbe imot CEA for en good stund siden, og da var det faktisk et stort problem på rasen.

The good news is that CEA is no longer common in Aussies. Fewer than half a percent of dogs are affected, which indicates that around 5% are carriers. This still means that one out of twenty dogs has at least one copy of the mutation. That is frequent enough that breeders need to be aware of it.

Altså, det er der, og er enda en ting aussie-oppdrettere må ta nøye hensyn til. En av tyve er jo faktisk en god del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like mye på alle tre fargene (Vi har bare tre.) Aussien har mer Merle enn vi har, har Aussien et CEA problem? @Red Merle & @Caroline

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plaget med CEA.

Jeg er helt enig i at pigmentering er viktig og spesielt pigmentering på plasser hvor vi ikke engang kan se den, men damn... Jeg blir helt svett av denne iveren etter å ta folk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plaget med CEA.

Jeg er helt enig i at pigmentering er viktig og spesielt pigmentering på plasser hvor vi ikke engang kan se den, men damn... Jeg blir helt svett av denne iveren etter å ta folk.

MEN vi får hvite valper som er blinde og/eller døve, eller delvis hvis vi dobler merle, så det gjør vi ALDRI på Collien. Det ble gjort før i tiden, ikke en god del- Men det ble gjort. I USA gjør de det desverre enda, men vi er mye strengere på det her på berget heldigvis.

Collien blir også øyelyst ved 6-8 uker da man ser CRD best i den tiden (Men man lyser for "alt" ), og igjen ved 1 års alderen/før man har kull ( I tilfelde det er noe forandringer på det.) Jeg lyser også mine før hvert kull og evnt 5 og 7 års alderen om de ikke skal ha noe kull i den tiden. Vi vil jo ikke ha syke hunder på noe måte...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nå er vi ute etter å ta folk, på bakgrunn av at man diskuterer velkjente problemer?
Pleiotropy betyr at det er en genetisk korrelasjon, et gen påvirker en haug andre, helt uavhengige fenotypiske trekk. CEA er ikke en enkelt sykdom, det er et sett med plager i øyeorganet. Når affisert av alle/i stor grad settes diagnosen.
Men det vi ikke ser og ikke vet om kjenner vi ikke til, eller hva?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...