Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ble litt inspirert av svarene på å trene litt!! Ingenting bedre enn det! :D Siden hun har fått dråpene for i dag morges, tok jeg den flaska jeg trodde var helt tom og en boks frossen leverpostei , og starta litt på scratch. Først var hu skeptisk. Men holdt opp flaska, så slikk på leverpostei. Gjentok mange ganger. Så holdt jeg den inntil snuten, over hodet, inntil øyet, øret, over hodet igjen, inntil øyet osv osv uten å dra i øyelokket, og belønte hver gang med andre hånda. Så la jeg leverposteiboksen på bordet, og fortsatte med å holde flaska over og inntil, samtidig som jeg holdt venstre hånd over, inntil, en finger på øyet, over osv osv, og belønnet mellom hver gang med å ta ned boksen og belønne rikelig. Fordi jeg ikke måtte gi dråper var jeg sikkert mindre stressa, alt var liksom bare bra, og jaggu fikk jeg ikke dratt ned øyelokket og dryppet på ett øye! (Jeg ble overraska sjøl over at det var igjen dråper!!). Hun ble litt skeptisk igjen etter det, så da roet vi ned og tok et par skritt tilbake, belønne for flaska, holde inntil/over osv, og avslutte med at jeg fikk holde finger på øyet og flaska over - men uten å dryppe. Fikk resten av leverposteien, og så fikk hun en strupe helt til slutt.

Fikk tilbake litt trua på at vi kan få til dette :) Så jeg fortsetter å dryppe men shun sover så jeg er trygg på at hu får dråpene, og så øver vi masse i tillegg, så forhåpentligvis kan vi gå over til våken-drypping!

  • Like 2
Skrevet

Orker ikke lese hele tråden, men vil bare dele min historie så du ikke skal føle deg håpløs aleine. :lol: (Synes forøvrig det er dritsmart å dryppe i søvne!)

Aiko blei klort i øyet og måtte dryppes. Ja, mye det skjedde med en viljesterk shibafrøken på 8 mnd! :P Mange forsøk, ville kamper og fortvila gråt fra meg. Endte med at vi måtte rulle henne inn i ei dyne og legge oss oppå henne for å få dryppa det fordømte øyet. :teehe:

Ingen hunder blei skadd i prosessen.

Skrevet

Orker ikke lese hele tråden, men vil bare dele min historie så du ikke skal føle deg håpløs aleine. :lol: (Synes forøvrig det er dritsmart å dryppe i søvne!)

Aiko blei klort i øyet og måtte dryppes. Ja, mye det skjedde med en viljesterk shibafrøken på 8 mnd! :P Mange forsøk, ville kamper og fortvila gråt fra meg. Endte med at vi måtte rulle henne inn i ei dyne og legge oss oppå henne for å få dryppa det fordømte øyet. :teehe:

Ingen hunder blei skadd i prosessen.

Takk for støtten! :D Godt å høre jeg ikke er den eneste med en viljesterk og sta hund ;)

Skrevet

Det er jo veldig viktig som folk sier at hun ikke kommer løs. Jeg slapp ikke hun min uansett. Hun kunne bite, hyle, vri seg, og jeg tok bare tak et nytt sted, om så i pelsen til jeg fikk tak i henne igjen. De lider ikke, de synes bare det er ekkelt. Som sagt så er min helt umulige unghund utrolig enkel nå, så det går virkelig an å venne dem til det og lære seg at jo mer de står i ro, jo fortere går det :) De må bare ikke lykkes med tullingen.

Skrevet

Det er jo veldig viktig som folk sier at hun ikke kommer løs. Jeg slapp ikke hun min uansett. Hun kunne bite, hyle, vri seg, og jeg tok bare tak et nytt sted, om så i pelsen til jeg fikk tak i henne igjen. De lider ikke, de synes bare det er ekkelt. Som sagt så er min helt umulige unghund utrolig enkel nå, så det går virkelig an å venne dem til det og lære seg at jo mer de står i ro, jo fortere går det :) De må bare ikke lykkes med tullingen.

Ja, var litt tabbe å slippe henne.. ble litt halvveis og vi ble litt rådville :) Målet er jo en håndterbar hund, for all del! :) Det jeg lærte av min forrige, veldig sære, veldig stae RR var at det ble bedre for oss begge å finne en metode hvor hun kunne få spille på lag fra starten, selv om det tar litt lenger tid. Men jeg tar med meg alle gode råd!! :D

  • Like 1
Skrevet

Og med ett kjenner jeg at jeg jaggu har det ganske enkelt med min lillefjomp allikevel...

Gjør det som fungerer for dere. :) Her fungerer det best uten særlig dilling, men fort og ferdig bare få det unnagjort og heller kose og gi noen gode ord når det som ikke er så kult å gjøre er unnagjort.

Og det er meningen ar væsken kommer ut av øyet igjen, dryppe inn fra siden fungerer best både til meg og hund synes jeg. Så lenge væsken blunkes inn/man får skylt øyet er det riktig.

Skrevet

Og med ett kjenner jeg at jeg jaggu har det ganske enkelt med min lillefjomp allikevel...

Gjør det som fungerer for dere. :) Her fungerer det best uten særlig dilling, men fort og ferdig bare få det unnagjort og heller kose og gi noen gode ord når det som ikke er så kult å gjøre er unnagjort.

Og det er meningen ar væsken kommer ut av øyet igjen, dryppe inn fra siden fungerer best både til meg og hund synes jeg. Så lenge væsken blunkes inn/man får skylt øyet er det riktig.

Flott - akkurat det lurte jeg veldig på! :) Drypper som regel fra siden/skrått ovenfra. I dag har vi dryppet en runde sovende - og en runde våken! ;) Så får vi se hva det blir i morgen :)

Skrevet

Oppdatering: Brukte mindre enn 5 minutter på å dryppe begge øynene i morges før frokost! Det er ikke yndlingsaktiviteten, men hun sitter i ro - foreløpig i hvert fall :) Og masse kos og ros og leverpostei :)

Jeg tror det hadde sååå mye å si hvor stressa jeg var tidligere.. det at jeg hadde dryppe i søvne som nødløsning gjorde at jeg slappa av mye bedre og fikk roa over meg til å trene det inn. Vi er godt på vei i hvert fall!! :)

  • Like 2
Skrevet

Oppdatering: Kontroll hos dyrlege i dag, øynene er fortsatt ikke bra. Ny kur med drypping 4x daglig og salve om kvelden. De mistenker noe a la det du fortalte, @Feline: follikler på tredje øyelokk. Om hun ikke er bedre innen 12 dager må hun bedøves og evt skrapes. Huff :(

Dryppinga har gått superbra i det siste. Tar fram flaska og leverpostei og hun setter seg fint til. Men da har jeg ikke måtte ha finger på øyet og dra ned øyelokket, har bare holdt flaska over og dryppet ned i øyet. Håper vi får til salven like bra. Hun likte IKKE å bli undersøkt hos dyrlegen i dag da, selv om jeg har trent masse håndtering med henne. Jeg får lov å kikke på øynene hennes helt fint, men jeg ser hun ikke er så glad i det. Men det er vel noe annet hos dyrlegen.

Skrevet

Om det er follikler så er det ihvertfall mulig å gjøre noe med, og det er ikke en arvelig sykdom :) Er visst vanlig hos store, korthårede raser, i vekst -så en ridgebackvalp er nok utsatt, som min dalmatinervalp.

Sansa ble helt bra etter skrapingen :)

Skrevet

Om det er follikler så er det ihvertfall mulig å gjøre noe med, og det er ikke en arvelig sykdom :) Er visst vanlig hos store, korthårede raser, i vekst -så en ridgebackvalp er nok utsatt, som min dalmatinervalp.

Sansa ble helt bra etter skrapingen :)

Godt å høre hun ble helt fin igjen :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Oppdatering igjen: Dråper 4x om dagen og salve om kvelden har gått kjempefint. Vega har vært veldig tålmodig. Selv om drypping ikke er yndlingsaktiviteten sitter hun tålmodig og venter. Vrir seg kanskje vekk litt innimellom (om jeg strever med å få dråpen i øyet med engang, flaska har vært litt ekkel), men da sier jeg bare "vent litt", og så får jeg lov å prøve på ny. Salven har gått bedre enn dråpene så og si, det gikk glatt fra første stund. Vi har øvd på å kikke på øynene, men er spent på kontrollen om det lar seg overføre til dyrlegekontoret;) Og ikke minst spent på om øynene friskmeldes...

Så til andre som skal dryppe og strever, det er håp! Jeg trodde IKKE vi skulle komme dit at hun satt rolig og tålmodig og fikk dråper, denne ålen av en valp. Men vi fant en løsning som funka for oss begge :)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...