Gå til innhold
Hundesonen.no

Drifter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Som en medisinerstudent (fra østlandet) jeg hadde i praksis sa i går: Han lurte lenge på hva "fotlaus" betydde. Sånn i medisinsk betydning, hva som lå i definisjonen av det, siden journalnotatet av og til beskrev pasienter som "fotlaus". Og han måtte altså bo nesten 6 år i Barteby før han helt forstod begrepet de lokale medisinmenn bruker :D .
Å forvente at resten av landet skal forstå begrepet er det ingen lokale som egentlig gjør, så det brukes ikke i offentlig faglig litteratur eller i nasjonale artikler.

Likevel:
Vi har forøvrig stadig pasienter som er "fotlause". Behandlingen kan variere :P -litt avhengig av hva som menes med begrepet…..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er veldig uenig med din venn Frk. Nesevis. En hund uten spesielt mye jaktlyst kan definitivt være høydriftig. Mange av de beste IPO og tjenestehundene har sine største drifter i sosial kamplyst. E

Jeg har ikke lest hele tråden, men ordet drifter kom egentlig inn i dagligtalen i hundeverden med IPO. For meg er drifter alle egenskaper som driver hundene fremover i noen form for arbeid. Hundene dr

Aktivitetsnivå er for meg noe annet enn drifter. Aktivitetsnivået sier for meg noe om hvor mye fysisk og mental aktivitet hunden krever for å leve et greit liv. En trekkhund har som regel et høyt fysi

Ja selvfølgelig :) I IPO-miljøet snakker man samme "språket" eller bruker samme terminologien om du vil. Men engang i forhistorien på et forum spesielt for IPO-folk kanskje opplevde jeg en diskusjon som var mer enn opphetet fordi man også der var uenige om betydningen av enkelte begreper. Så om man snakket samme språket var det kanskje mer dialektisk forvirring? Det finns jo ikke noe Språkråd i IPO-miljøet og etter at Per Erik Vinje forsvant er det jo blitt helt håpløst :)

Jeg skjønner egentlig ikke at det kan være så vanskelig å forstå. En hund kan ha mye eller lite fightdrive/kamplyst, eller mye eller lite aggressiondriv/aggresjonsdrift, mye eller lite preydrive/byttedrift...og for å være en høydriftig hund må du nesten ha mye av litt mer enn en ting/drift.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner egentlig ikke at det kan være så vanskelig å forstå. En hund kan ha mye eller lite fightdrive/kamplyst, eller mye eller lite aggressiondriv/aggresjonsdrift, mye eller lite preydrive/byttedrift...og for å være en høydriftig hund må du nesten ha mye av litt mer enn en ting/drift.

Tja, for min egen del er det masse ting jeg lurer på i de forskjellige sporter og enda flere begreper jeg ikke har den minste peiling på. Ta utstillinger f eks som jeg noen ganger har valset rundt på. CERT og BIG, BIR, BIS (pluss BIFF og BAFF som en hundeeier en gang skrev) aner jeg ingen ting om. Selv om jeg engang var på Kongsvoll og opplevde et NM (tror jeg det var) for fuglehunder forstår jeg fortsatt lite av "fuglehundspråket" bortsett fra at jeg har fått med meg at RIOS betyr ro i oppflukt og skudd :) Så at også andre evneveike har problemer med fagspråk har jeg full forståelse for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for min egen del er det masse ting jeg lurer på i de forskjellige sporter og enda flere begreper jeg ikke har den minste peiling på. Selv om jeg engang var på Kongsvoll og opplevde et NM (tror jeg det var) for fuglehunder forstår jeg fortsatt lite av "fuglehundspråket" bortsett fra at jeg har fått med meg at RIOS betyr ro i oppflukt og skudd :) Så at også andre evneveike har problemer med fagspråk har jeg full forståelse for :)

Men det blir litt mer en helt annen type fagspråk som definerer helt spesielle ting. I Norge har vi tradisjon for mentaltester, for brukshund og etologiske begreper som følger med. Vi har jo i alle tider snakket om forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv...de samme ordene og de samme begrepene bare at vi har tatt inn engelske utrykk som drive og fornorsket det med drift

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for min egen del er det masse ting jeg lurer på i de forskjellige sporter og enda flere begreper jeg ikke har den minste peiling på. Selv om jeg engang var på Kongsvoll og opplevde et NM (tror jeg det var) for fuglehunder forstår jeg fortsatt lite av "fuglehundspråket" bortsett fra at jeg har fått med meg at RIOS betyr ro i oppflukt og skudd :) Så at også andre evneveike har problemer med fagspråk har jeg full forståelse for :)

Så da kokte det tilbake til at drifter er et faguttrykk forbeholdt IPO folket og sportshunder :P Nei da så, andre hunder har ikke drifter de.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kokte det tilbake til at drifter er et faguttrykk forbeholdt IPO folket og sportshunder :P Nei da så, andre hunder har ikke drifter de.... :D

Jeg spurte etter en klar definisjon av et begrep. Og det finnes ikke.

og mitt poeng er da, at det å bruke et slikt begrep, så diffust som det da tross alt blir, forvirrer og forleder mer enn klargjør. Med mindre man er schäfer-entusiast selvfølgelig :P

Og nei - synsing som sådan er i mine øyne ofte lite interessant.

Ja, og den bekreftet vel egentlig mine tanker om begrepet - at det er avlegs og uten dekning, i mangel av en vitenskapelig og klar definisjon.

Og likevel bruker mange hundefolk begrepet som en begrunnelse for hvorfor andre bør eller bør ikke, gå for spesifikke raser :wacko:

Som nevnt i andre tråder; drifter er et sammensatt begrep.

Så hva legger man i begrepet "drifter"? I "lavdriftig hund", "høydriftig hund"?

Og hva skiller drifter fra stress? Defineres drifter ulikt fra rase til rase?

Jeg finner det ofte vanskelig å vite hva andre legger i disse begrepene, spesielt fordi mange er så opptatt av å advare mot "høydriftige hunder", som angivelig krever mye. Så langt i livet har jeg aldri slitt med hunder som har krevd for mye ift aktivitet (fysisk eller mental), men med colliene spesielt var frustrasjonen hos min familie hundenes mangel på "evne" til å holde følge med aktivitetsnivået vårt -både ift fysikk, og ift treningsmengder ellers som vi tobente ønsket av dem. Collie som sådan (dette er ikke en diskusjon om collie, som brukes her som eksempel som jeg kjenner LITT til) oppfattes av en del som aktive hunder man ikke uten videre bør skaffe seg (og dette sies altså utad av enkelte til folk som vurderer å kjøpe hund for første gang - referert til meg i samtale med en i nabolaget her så sent som forrige uke), mens andre igjen markedsfører collie som rolige familiehunder som ikke krever mye.

Noen hundefolk jeg kjenner IRL, som har såkallte "høydriftige" hunderaser, advarer ikke i samme grad mot disse som andre gjør, og opplever hundene som enkle og adekvate raser ift familieliv. Så hva ligger det i? Stress på individnivå/linjer som mistolkes som drifter?

Hvorfor er der så ikke like klare advarsler mot "lavdriftige hunder"? Om dette er likestillt med inaktive, late og uinteresserte hunder som ikke lar seg engasjere i lek og andre aktiviteter. Og er det slik at det er kun de lavdriftige som egner seg som "familiehunder", som enkelte påstår. Eller?

(Dette er ikke en diskusjon om hund som ev måtte passe meg -jeg er ikke på utkikk etter noen rase, men en diskusjon om drifter på generell basis.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir litt mer en helt annen type fagspråk som definerer helt spesielle ting. I Norge har vi tradisjon for mentaltester, for brukshund og etologiske begreper som følger med. Vi har jo i alle tider snakket om forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv...de samme ordene og de samme begrepene bare at vi har tatt inn engelske utrykk som drive og fornorsket det med drift

Ikke i mitt hode, nei :) Men jeg har hatt gode læremestre og sett litt av sporten, men for de som ikke har tror jeg det kan bli litt "voldsomt" å forstå i første omgang i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner egentlig ikke at det kan være så vanskelig å forstå. En hund kan ha mye eller lite fightdrive/kamplyst, eller mye eller lite aggressiondriv/aggresjonsdrift, mye eller lite preydrive/byttedrift...og for å være en høydriftig hund må du nesten ha mye av litt mer enn en ting/drift.

Nei, jeg registrerer at det er vanskelig å forstå at jeg etterspør en klar definisjon på et begrep. Noen av oss er nok mer opptatt av begrepsavklaringer og språk enn andre. Og for meg så blir en forståelse som er knyttet til en kultur i en avgrenset gruppe, ikke en god nok forklaring per def, på et begrep.

Det er ikke slik at det nødvendigvis er vanskelig å forstå. Problemet er at der ikke finnes en klar definisjon. Som var bakgrunnen og poenget med spørsmålene jeg stillte i denne tråden.

Og litt merkelig at det å etterspørre en klar og avgrenset definisjon på et begrep skal virke provoserende (sett utfra enkelte av svarene i denne tråden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å delegitimere andre på den måten, Frk.Nesevis.

Det er et samlebegrep, og av hva jeg kan se så er det bare du og din meningsfelle som har problemer med å forstå hva dette dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da kokte det tilbake til at drifter er et faguttrykk forbeholdt IPO folket og sportshunder :P Nei da så, andre hunder har ikke drifter de.... :D

Jeg forstår det ikke slik. XO skriver at "språket", terminologien og forståelsen av "drifter" og betydningen av dem kom til Norge sammen med IPO. Etologi som fag er på mange måter yngre enn IPO og forklaringsmodellene innen IPO er greie nok synes jeg. XO refererer til etologiens "forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv..." og det er jo de samme momentene som "IPO-språkets" "drifter" omfatter uavhengig av rase og sport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg registrerer at det er vanskelig å forstå at jeg etterspør en klar definisjon på et begrep. Noen av oss er nok mer opptatt av begrepsavklaringer og språk enn andre. Og for meg så blir en forståelse som er knyttet til en kultur i en avgrenset gruppe, ikke en god nok forklaring per def, på et begrep.

Det er ikke slik at det nødvendigvis er vanskelig å forstå. Problemet er at der ikke finnes en klar definisjon. Som var bakgrunnen og poenget med spørsmålene jeg stillte i denne tråden.

Og litt merkelig at det å etterspørre en klar og avgrenset definisjon på et begrep skal virke provoserende (sett utfra enkelte av svarene i denne tråden).

Men du betviler ikke ordet jaktlyst for eksempel? Det er jo heller ikke et definert begrep i mengde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke å delegitimere andre på den måten, Frk.Nesevis.

Det er et samlebegrep, og av hva jeg kan se så er det bare du og din meningsfelle som har problemer med å forstå hva dette dreier seg om.

Det er vel ingen som har problemer med å forstå "hva dette dreier seg om"? Men for å diskutere "drifter" må man vel se det i forhold til sport, hunderase og funksjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det ikke slik. XO skriver at "språket", terminologien og forståelsen av "drifter" og betydningen av dem kom til Norge sammen med IPO. Etologi som fag er på mange måter yngre enn IPO og forklaringsmodellene innen IPO er greie nok synes jeg. XO refererer til etologiens "forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv..." og det er jo de samme momentene som "IPO-språkets" "drifter" omfatter uavhengig av rase og sport.

Nei, jeg siterte ditt innlegg :P Det kunne høres ut som drifter var et fagutrykk som var litt vanskelig å forstå. Noe det du har sagt tidligere i tråden, ikke er helt på høyde med. Da du for litt siden hellet mot at det var et uttrykk med mange variabler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har problemer med å forstå "hva dette dreier seg om"? Men for å diskutere "drifter" må man vel se det i forhold til sport, hunderase og funksjon?

Ja, og det gjør folk stort sett på den måten at de 1) nevner rase, og 2) sier at den er driftig/whatever

Et lite aber til dette er jo at hadde all avl vært ansvarlig hadde vi ikke endt opp med brukshunder som var lavdriftige. Det er et bevis på ansvarsløs, lite målrettet og svært selektert avl , og det er mange raser som lider under det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drifter har jo mange variabler akkurat som jaktlyst eller forsvarslyst har mange variabler. En hund kan ha alt fra lite til mye av de forskjellige egenskapene uavhengig om man kaller det drifter eller lyst... På en mentaltest kan man måle mengden ellers blir det synsing ut i fra et subjektivt syn, så får man velge hvilket subjektivt syn man har tro på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg siterte ditt innlegg :P Det kunne høres ut som drifter var et fagutrykk som var litt vanskelig å forstå. Noe det du har sagt tidligere i tråden, ikke er helt på høyde med. Da du for litt siden hellet mot at det var et uttrykk med mange variabler?

Slik jeg ser det er drifter et begrep som har mange variabler og som "framelskes" ulikt i det forskjellige raser og sporter. Etter min ringe forståelse er det ikke gitt at en høydriftig jakthund bør ha de samme driftene som en IPO-hund, eller en gjeterhund eller en vokterhund. Hva som er en høydriftig hund må sees i f t funksjon, rase og oppgaver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drifter har jo mange variabler akkurat som jaktlyst eller forsvarslyst har mange variabler. En hund kan ha alt fra lite til mye av de forskjellige egenskapene uavhengig om man kaller det drifter eller lyst... På en mentaltest kan man måle mengden ellers blir det synsing ut i fra et subjektivt syn, så får man velge hvilket subjektivt syn man har tro på..

Det er jo en sannhet med modifikasjoner... En MH sier nok en del om mye. Andre ting sier den lite om. Feks jaktlyst. Cananarioen min har ikke mye jaktlyst selv om den har full pott på det momentet på MH, liksom. Tvert i mot... Mens mange reelle jakthunder vil score lavt der på kunstige tester, fordi de ikke lar seg lure av "fake jakt".....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og det gjør folk stort sett på den måten at de 1) nevner rase, og 2) sier at den er driftig/whatever

Et lite aber til dette er jo at hadde all avl vært ansvarlig hadde vi ikke endt opp med brukshunder som var lavdriftige. Det er et bevis på ansvarsløs, lite målrettet og svært selektert avl , og det er mange raser som lider under det.

Kan du ikke lage en egen tråd om avl og driftighet? Du blander kortene i denne tråden ift hva jeg etterspør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Frk. Nesevis, on 23 Sept 2014 - 5:44 PM, said:snapback.png

Ja, og den bekreftet vel egentlig mine tanker om begrepet - at det er avlegs og uten dekning, i mangel av en vitenskapelig og klar definisjon.
Og likevel bruker mange hundefolk begrepet som en begrunnelse for hvorfor andre bør eller bør ikke, gå for spesifikke raser :wacko:

Siden du siterer deg selv, artikkelen som jeg også kommenterte er skrevet av en nyfrelst canis-instruktør som sliter med startstreken i IPO som hun heller instruerer i. Så kan man jo velge da hvem synsing man vil tro på som andre påpeker her.

Når det gjelder det vitenskapelige så er det enkleste å tenke på drive som motivasjon. Derav artikkelen jeg linket til. At drivkreftene i en brukshund ikke er definert til punkt og prikke i vitenskapen/etologien betyr i min verden ikke at de ikke eksisterer, det betyr bare at de ikke er forsket på. Istedet forsker man på apekatter og hvorfor dumpappen flyr hjem til jul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du betviler ikke ordet jaktlyst for eksempel? Det er jo heller ikke et definert begrep i mengde...

I vorsteh-hund-klubben feks er jaktlyst definert som en sammensatt egenskap av hundens intensitet, konsentrasjon og utholdenhet

Og den måles i poeng. Ved jaktprøver. I NJFF er jaktlyst definert som "evne og vilje til å følge et spor".

"Drift" er ikke en isolert egenskap som måles i en test. Da måtte man i så fall målt både "kjønnsdrift", "byttedrift", og alle de andre "prefix-driftene" og samlet dem i et tall. Mentaltest, Mental-index, osv er vel neppe et tall som kun viser "drift", men viser et utall ulike egenskaper (aggresjon, frykt, lekelyst osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en sannhet med modifikasjoner... En MH sier nok en del om mye. Andre ting sier den lite om. Feks jaktlyst. Cananarioen min har ikke mye jaktlyst selv om den har full pott på det momentet på MH, liksom. Tvert i mot... Mens mange reelle jakthunder vil score lavt der på kunstige tester, fordi de ikke lar seg lure av "fake jakt"..

Helt enig, men det er det eneste verktøyet vi har i hundeverden i dag for å måle egenskaper. Derfor refererte til mentaltester.

I vorsteh-hund-klubben feks er jaktlyst definert som en sammensatt egenskap av hundens intensitet, konsentrasjon og utholdenhet

Og den måles i poeng. Ved jaktprøver. I NJFF er jaktlyst definert som "evne og vilje til å følge et spor".

"Drift" er ikke en isolert egenskap som måles i en test. Da måtte man i så fall målt både "kjønnsdrift", "byttedrift", og alle de andre "prefix-driftene" og samlet dem i et tall. Mentaltest, Mental-index, osv er vel neppe et tall som kun viser "drift", men viser et utall ulike egenskaper (aggresjon, frykt, lekelyst osv).

Hundens evne og vilje til å følge et spor definerer like mye hundefører/hundetreners evne til å motivere og lære bort og er derfor i mine øyne en lite egnet måte å definere en mengde egenskap på. Skal man definere en mengde egenskap bør denne egenskapen være minst mulig påvirket av læring. Alle hunder som er på en form for bruks/jaktprøver er påvirket av hvor godt hunden er trent. Ofte en kombinasjon med god hund og god hundefører får høye skår, men vi har også sett mange tilfeller av dårlig hund/god hundefører som skårer høyt på prøver. Derfor er ikke bruksprøver alene noe godt verktøy for å definere egenskaper. Om man bruker typ mentaltester/egnethetstester i kombinasjon med en form for prøve er dette en bedre måte å definere en hund.

Jeg tror dessverre ikke at du noen gang vil bli fornøyd med de svarene du får verken her eller i andre fora om du er ute etter eksakte svar og eksakte mengder... Når man driver med hund handler det ofte om diffuse begrep da det er vanskelig å måle egenskaper i noen form for eksakt mengde. I mine øyne noe av det som faktisk gjør dette med hund så spennende. Det er hele tiden noe nytt å utforske og noe nytt å lære da ingen individer er like

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundens evne og vilje til å følge et spor definerer like mye hundefører/hundetreners evne til å motivere og lære bort og er derfor i mine øyne en lite egnet måte å definere en mengde egenskap på. Skal man definere en mengde egenskap bør denne egenskapen være minst mulig påvirket av læring. Alle hunder som er på en form for bruks/jaktprøver er påvirket av hvor godt hunden er trent. Ofte en kombinasjon med god hund og god hundefører får høye skår, men vi har også sett mange tilfeller av dårlig hund/god hundefører som skårer høyt på prøver. Derfor er ikke bruksprøver alene noe godt verktøy for å definere egenskaper. Om man bruker typ mentaltester/egnethetstester i kombinasjon med en form for prøve er dette en bedre måte å definere en hund.

Det forutsetter at man snakker om å følge et spor i line, som i bruksspor, eller enda lettere - blodspor. Det sier selvsagt ingenting om jaktlyst. Så da regner jeg med at Nesevis sikter til evne/vilje til å følge spor som i å jage. Det er ingenting man lærer hunden, men kommer utelukkende ut av iboende egenskaper og jaktlyst ;-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dessverre ikke at du noen gang vil bli fornøyd med de svarene du får verken her eller i andre fora om du er ute etter eksakte svar og eksakte mengder... Når man driver med hund handler det ofte om diffuse begrep da det er vanskelig å måle egenskaper i noen form for eksakt mengde. I mine øyne noe av det som faktisk gjør dette med hund så spennende. Det er hele tiden noe nytt å utforske og noe nytt å lære da ingen individer er like

Såvidt jeg forstår Frk. Nesevis ønsker hun en forståelse av hva "drifter" er omsatt i en etologisk anvendelig og forståelig form. Siden drifter ikke er et etologisk definert begrep men omfatter mange ulike instinkter/funksjoner osv er det vel naturlig at det hun etterspør ikke kan besvares rent etologisk selv om man forstår meningen med "drifter"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forutsetter at man snakker om å følge et spor i line, som i bruksspor, eller enda lettere - blodspor. Det sier selvsagt ingenting om jaktlyst. Så da regner jeg med at Nesevis sikter til evne/vilje til å følge spor som i å jage. Det er ingenting man lærer hunden, men kommer utelukkende ut av iboende egenskaper og jaktlyst ;-)

Jeg klarer ikke å være helt enig i det du skriver her. Det en hund gjør flere ganger og blir satt i posisjon til å gjøre, er en treningssituasjon. Også ferskspor etter vilt kan trenes på og de fleste som går opp til prøve på dette trener på det. Ulver som jakter etter mat blir bedre hver gang de er ute å prøver. Hvor god hunden blir handler både om hvor mye den får trent og egenskaper. En hund med lite passende egenskaper kan bli bedre om den får riktig trening og en hund med riktige egenskaper kan være god på det første gang den blir satt til det. Jeg tror om en blir presentert å se begge hundene på samme dag uten å vite bakgrunn eller kjenner hundene vil det for de aller fleste være vanskelig å skille hvilken hund som er hva

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å være helt enig i det du skriver her. Det en hund gjør flere ganger og blir satt i posisjon til å gjøre, er en treningssituasjon. Også ferskspor etter vilt kan trenes på og de fleste som går opp til prøve på dette trener på det. Ulver som jakter etter mat blir bedre hver gang de er ute å prøver. Hvor god hunden blir handler både om hvor mye den får trent og egenskaper. En hund med lite passende egenskaper kan bli bedre om den får riktig trening og en hund med riktige egenskaper kan være god på det første gang den blir satt til det. Jeg tror om en blir presentert å se begge hundene på samme dag uten å vite bakgrunn eller kjenner hundene vil det for de aller fleste være vanskelig å skille hvilken hund som er hva

Du har ikke jaktet med drivende hunder, skjønner jeg... Klart de blir bedre med erfaring, i forhold til tapsarbeide osv.(og fører påvirker ikke dette noe mer enn å la hunden få tid i skogen) Men hos et normalt godt emne er selv det første drevet som valp/unghund som regel et bra drev. Det er ikke noe de har lært. Og definitivt ikke noe et menneske kan lære dem :)

Ferskspor i line blir noe helt annet. Det greier en hver hund å gå, og der kan også fører påvirke mye. Ikke minst i at bikkja har støtte hele tiden...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...