Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsøk med vokterhund


Hermes
 Share

Recommended Posts

*klipp*

Så til det andre, som jeg forstår at du gjør ut av at vokterhund ikke er noe nytt: Hvorfor har det ikke fungert med vokterhund i Norge?
Dette er et ledende spørsmål. Du forutsetter at det ikke har fungert i spørsmålet. Det eneste vi derimot vet er at det ikke har blitt prøvd i stor skala. Det er gjort enkeltforsøk, med gode og mindre gode (?) resultater. Utifra dine egne linker ser det ut som resultatene har vært gode, men at det er andre grunner til at bøndene ikke vil innføre vokterhund i større skala («for dyrt og for vanskelig», med andre ord manglende økonomi og kunnskap/vilje).

Det første gidder jeg ikke å svare på, utover det at nei, jeg er ikke opptatt av at det ikke er en nyhet fordi jeg har gått på landbruksskole, jeg er opptatt av det fordi - og da går vi over i spørsmål nr 2 - det er blitt gjort forsøk med dette før, og jeg lurer fortsatt på hvorfor det ikke er mer utbredt med vokterhunder, om alt er bare suksess og ikke noe har gått skeis. For nei, jeg har ikke møtt vokterhund på tur. Jeg har dog ingen problemer med å innrømme at jeg håper jeg slipper det (og siden jeg sjeldent går tur i sauebeite-land, så gjør jeg sannsynligvis det), jeg ser ikke for meg at 2-3 50-70 kg hund med territorialt forsvar er fint lite trivelig å møte på, særlig om man har med egne hunder.

Det er det jeg ser for meg er det største problemet med vokterhunder nemlig, ikke at sauebønder er lite interessert i endring, men at det norske folk ikke er spesielt interessert i at utmarka ikke skal være for alle lenger (og det er den ikke om man blir jaget av 2-3 hunder på sauebeite), og jeg veit at det norske folk ikke er spesielt interessert i at hunder er aggressive når man møter dem. Jeg tror det er litt mer problematisk og konfliktfylt, akkurat den delen der, enn hva f.eks du har gitt inntrykk av at du synes.

Og siden det ble tatt opp i en artikkel jeg linket til, så er jeg nysgjerrig på vokterhundenes levevilkår. Det var visst flere ting som var uavklart der - som hva man f.eks gjør med disse hundene som ikke skal sosialiseres noe større på folk, de månedene sauen ikke går på beite. Hva for slags rettigheter at disse hundene, om de har noen? Er de bare arbeidsredskap, eller blir dyrevelferden ivaretatt hos disse også?

Det er litt flere nyanser her enn vokterhund = mindre rovdyrtap. Det er det jeg prøver å få frem. Ja, det hadde vært enestående flott om vi fikk minimalt med rovdyrtap fordi vi kan bruke vokterhund eller lama (eller lignende), men hva går det på bekostning av? Er det norske folk villig til å betale den kostnaden? Eller er det - som vanlig - enklest å skylde på sidrumpa bønder som ikke gidder å endre seg? For la oss være ærlige - vi vil ikke betale mer for får-i-kålen enn vi gjør i dag, gjetere og vokterhunder vil øke kostnaden ved sauedrift, og noen må betale den kostnaden. Blir det forbrukerne, eller forventer vi at bøndene og staten tar den regninga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Surfet litt rundt for å se om folk snakker om prosjektet vårt, og det var det jo. Ikke en rykende fersk tråd ser jeg, men jeg bedriver skamløs threadsurrection uansett. Mange gode innlegg i denne tråd

Det går jo fram av filmen at det er viktig å opptre "korrekt" når man møter på disse hundene.... Med tanke på at nordmenn stort sett driter i regler (hvor mange er det som overholder båndtvangen f eks

Alle rapporter (de Google ikke gidder å finne for meg akkurat nå) Sier at i Norge er vokterhund mest aktuelt på inngjerdet beite og/eller som patruljerende hund sammen med gjeter. Voktere alene i utma

Jeg har desverre ikke noe linker nå men har diskutert dette på FB på to steder mener jeg hvor gruppene het noe med venenr av norsk landbruk.

Så klabert komer det fram usakligheter men av dee som var saklige så advarte dem at landskapet i Norge + det at sauen går ikke i grupper + allmannaretten som gjør det vanskelig.

Der dem har lykkes hadde det vært mye ingjærding av sauen./innmarksbeite.

Skal man endre på sauen så må en jo endre på genmatrialet og da endren en gjern også på andre ting enn bare flokk instinktet. Det er en grunn til at det er den rasen som blir brukt i Norge, den gir best kjøtt og ullvekt i forhold til hva det koster å fø den.

Jeg syntes det er intressant å følge med på og ja hvordan opplever folk det i Østerdalen kontra her i Telemark. For meg ble det to forskjellige verdner. Jeg håper dem på Sollia får det til og kan fortelle hva som har gått feil tidlgiere og hva dem gjør rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første gidder jeg ikke å svare på, utover det at nei, jeg er ikke opptatt av at det ikke er en nyhet fordi jeg har gått på landbruksskole, jeg er opptatt av det fordi - og da går vi over i spørsmål nr 2 - det er blitt gjort forsøk med dette før, og jeg lurer fortsatt på hvorfor det ikke er mer utbredt med vokterhunder, om alt er bare suksess og ikke noe har gått skeis. For nei, jeg har ikke møtt vokterhund på tur. Jeg har dog ingen problemer med å innrømme at jeg håper jeg slipper det (og siden jeg sjeldent går tur i sauebeite-land, så gjør jeg sannsynligvis det), jeg ser ikke for meg at 2-3 50-70 kg hund med territorialt forsvar er fint lite trivelig å møte på, særlig om man har med egne hunder.

Hvis du hadde giddet å svare på det første, eller ta det innover deg, så hadde du sett at vi diskuterer en ikke-sak. Det er minimal uenighet mellom oss. Problemet er din måte å tolke meningsinnholdet i debattanter du går inn i diskusjon med. Du ser ikke at det finnes flere tolkningsmuligheter og hopper raskt til konklusjoner. Resultatet er blant annet at du trekker ting ut av kontekst.

Det er det jeg ser for meg er det største problemet med vokterhunder nemlig, ikke at sauebønder er lite interessert i endring, men at det norske folk ikke er spesielt interessert i at utmarka ikke skal være for alle lenger (og det er den ikke om man blir jaget av 2-3 hunder på sauebeite), og jeg veit at det norske folk ikke er spesielt interessert i at hunder er aggressive når man møter dem. Jeg tror det er litt mer problematisk og konfliktfylt, akkurat den delen der, enn hva f.eks du har gitt inntrykk av at du synes.

Jeg forstod rimelig greit fra første stund at det var dette du anså som et problem og mulig forklaring på hvorfor vokterhunder ikke har blitt innført i særlig stor grad her til lands. Det var derfor jeg kalte dine spørsmål retoriske.

Hvis du ser mitt andre innlegg i denne tråden, var jeg tidlig med å påpeke en mulig konflikt mellom vokterhund og turgåere, og svaret mitt til @Siri hvor du først gikk inn i diskusjon med meg, så understrekte jeg dette og antok at det ville bli konflikter. Jeg beklager virkelig hvis jeg ikke har gitt inntrykk av at jeg synes dette er problematisk...

Og siden det ble tatt opp i en artikkel jeg linket til, så er jeg nysgjerrig på vokterhundenes levevilkår. Det var visst flere ting som var uavklart der - som hva man f.eks gjør med disse hundene som ikke skal sosialiseres noe større på folk, de månedene sauen ikke går på beite. Hva for slags rettigheter at disse hundene, om de har noen? Er de bare arbeidsredskap, eller blir dyrevelferden ivaretatt hos disse også?

Det er litt flere nyanser her enn vokterhund = mindre rovdyrtap. Det er det jeg prøver å få frem. Ja, det hadde vært enestående flott om vi fikk minimalt med rovdyrtap fordi vi kan bruke vokterhund eller lama (eller lignende), men hva går det på bekostning av? Er det norske folk villig til å betale den kostnaden? Eller er det - som vanlig - enklest å skylde på sidrumpa bønder som ikke gidder å endre seg? For la oss være ærlige - vi vil ikke betale mer for får-i-kålen enn vi gjør i dag, gjetere og vokterhunder vil øke kostnaden ved sauedrift, og noen må betale den kostnaden. Blir det forbrukerne, eller forventer vi at bøndene og staten tar den regninga?

Det er naturligvis helt legitime bekymringer angående dyrevelferd.

Det er litt flere nyanser, ja... hvis du har forstått meg slik at jeg nærmest ser meg blind på «vokterhund = mindre rovdyrtap» så skjønner jeg ikke hvordan du leser meg.

Og forøvrig, jeg betaler gjerne mer for får-i-kålen, og for kjøtt generelt (men forstår Ola Dunk ikke er helt på lag her). Ja, hvis norsk kjøttproduksjon sørger for bedre dyrevelferd og driver mer i takt med naturen, skal jeg jammen meg begynne å kjøpe kjøtt igjen, noe jeg enn så lenge avstår fra å gjøre.

Jeg har ikke det fulle bildet på det økonomiske her. Bruk av gjetere vil naturligvis være en kostnad, men det er svært store kostnader knyttet til tap av sau i fjell og utmark, ikke bare på grunn av rovdyr, men sykdom, skader, og andre ting også. Nå skal denne ordningen fases ut, og i år er siste året bøndene får erstatning for andre tap enn rovdyrtap. Uansett, sauenæringen må få ned disse tapene (uten å skrike om å skyte rovdyr), for det er også et spørsmål om dyrevelferd—for vi har vel ikke glemt sauens velferd i dette?

Nesten halvparten av tapene fra 2013-sesongen som ikke var fra rovdyr var i Møre og romsdal, med Sogn og fjordane etter. Jeg skal ikke konkludere, jeg vet lite om dette, men jeg har gått noen turer i disse fylkene, og jeg vet hvor vanskelig terreng det er der. Det er lett å tenke seg at disse tapene skyldes at sauen ikke er hardføre nok og takler terrenget. Senest forrige helg gikk jeg forbi død sau i Bergsdalen. Det er heller ikke noe hyggelig syn (for å ikke snakke om lukt) for en turgåer, skal jeg love deg. Og det er ikke første gang jeg har opplevd dette.

På den andre siden er tallene lavere enn de har vært, noe som kan skyldes at ordningen med erstatning er på vei bort, og bonden nå må ta det for egen regning. Kanskje har bøndene allerede begynt å innstille seg. Kanskje tvinger det bonden til å tenke nytt av økonomiske grunner hvis tapene likevel fortsetter å være høye. Men jeg syns det er synd å presse bonden ved å kutte økonomisk. Det setter bonden, som allerede er under press i dagens marked, under enda sterkere press. Det kan betyr at flere gir seg, gir det opp, og det ønsker vi ikke. Norsk matproduksjon er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har noen tall på 1. Kostnad av tapte dyr som ikke går under rovdyrerstatning (også de det er søkt om men ikke innvilget) kontra kostnad til gjeting feks? De 3/4 mnd i året det er snakk om?

Som sagt, dette vil i fremtiden ikke ha noe å si uansett. I år er siste året bøndene får erstatning for tapte dyr som ikke skyldes rovdyr.

http://www.nationen.no/landbruk/to-millionar-i-erstatning-for-tap-av-sau/

EDIT: Vokterhunder på Oprah! Da det være bra!

http://www.oprah.com/own-steepyoursoul/Steep-Your-Soul-The-Guardians-of-Apricot-Lane-Farms-Video

Jeg ser for meg at vokterhund på innmark ikke burde være store problemet å gjennomføre, hverken for bonden eller utenforstående. Riktig nok er det ikke uvanlig at turstier går igjennom innmark i Norge, men det er lettere å forholde seg til for turgåere. De kan velge å gå inn i innhengningen eller å velge en annen rute.

Men nå vet jeg heller ikke om tap på innmark er et vesentlig problem for bøndene?

Har selv tenkt tanken, vokterhund til å vokte om hønsene mine en gang i fremtiden :D Er ganske fascinert av disse hundene, pyrineer er jo flotte hunder. Og de kunne selvsagt vært sosialisert med mennesker og andre hunder, men likevel ha en "jobb" som gårdshund og holde reven unna på natten :)

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, dette vil i fremtiden ikke ha noe å si uansett. I år er siste året bøndene får erstatning for tapte dyr som ikke skyldes rovdyr.

http://www.nationen.no/landbruk/to-millionar-i-erstatning-for-tap-av-sau/

EDIT: Vokterhunder på Oprah! Da det være bra!

http://www.oprah.com/own-steepyoursoul/Steep-Your-Soul-The-Guardians-of-Apricot-Lane-Farms-Video

Jeg ser for meg at vokterhund på innmark ikke burde være store problemet å gjennomføre, hverken for bonden eller utenforstående. Riktig nok er det ikke uvanlig at turstier går igjennom innmark i Norge, men det er lettere å forholde seg til for turgåere. De kan velge å gå inn i innhengningen eller å velge en annen rute.

Men nå vet jeg heller ikke om tap på innmark er et vesentlig problem for bøndene?

Joda,men siden kostnad blir trukket frem både ang hund og gjeter. Altså det største tapet er de som forsvinner uten å bli tatt av rovdyr,og det er et tap bøndene tar? (i artikkelen stod det 2700 sau det er vel bare en bitteliten brøkdel av de over 100.000 som forsvinner) Og da hadde det vært moro å sett hvor mye kroner og øre disse over 100.000 sauene utgjør. Kontra å lønne en gjeter i 3/4 mnd. Altså hvor mye penger disse sauene utgjør i rent tap kontra lønn til gjetere de mnd det gjelder. Hadde bare vært moro å sett noen tall...uansett hvem som har rett og feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda,men siden kostnad blir trukket frem både ang hund og gjeter. Altså det største tapet er de som forsvinner uten å bli tatt av rovdyr,og det er et tap bøndene tar? (i artikkelen stod det 2700 sau det er vel bare en bitteliten brøkdel av de over 100.000 som forsvinner) Og da hadde det vært moro å sett hvor mye kroner og øre disse over 100.000 sauene utgjør. Kontra å lønne en gjeter i 3/4 mnd. Altså hvor mye penger disse sauene utgjør i rent tap kontra lønn til gjetere de mnd det gjelder. Hadde bare vært moro å sett noen tall...uansett hvem som har rett og feil.

Jeg vet ikke om tallene er sunket, siden bøndene må innstille seg på at de ikke får erstatning for dette i fremtiden. Kanskje har de allerede gjort endringer?

Jeg har også hørt tallet 100.000 sau tapt i utmark som ikke skyldes rovdyr. Dette var vel i 2007? Jeg vet ikke om det ble søkt erstatning for all denne sauen eller ikke.

Erstatningstallene for sau tapt for rovdyr finner du her: http://www.rovbase.no/Contentpages/InnsynErstatningSauSokeresultat.aspx?Arbeidsomrade=InnsynErstatningSau

Det ble erstattet for 73.092.218,- for 2013. En del millioner, med andre ord. Antar vi at tapet som ikke skyldes rovdyr er mye høyere, noe vi kan anta da det historisk sett har vært tilfellet, så snakker vi flere hundre millioner som kan spares ved bruk av gjeter/bedre tilsyn av sauen/endre sauerasene som brukes/andre tiltak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere forutsetter i denne diskusjonen er et sauehold som er tilsvarende i resten av Europa. Noe som ikke er tilfellet her i landet. Her har vi små besetninger. Den gjennomsnittlige saueeier i norge har 4o vf sau. Det sier seg selv at det er nødt til å legges ned uhorvelig mange småbrukere og startes med kooperativer med mange sauer, for å ha en bærekraftig sauenæring. Akkurat slik Listhaug har antydet. Et av problemene med dette er at de fleste har ikke råd til å være bare bønder, de må jobbe ved siden av. Bare for morro skyld, så regnet jeg på kostnader for å gå i 0 med sauedrift, så må man ha min 60 vf sau i sør norge. Da betyr at brorparten har færre sau enn det som er økonomisk lønnsomt, noe som tilsier at det er ikke bare et spørsmål om profitt, men også et ønske om å produsere mat, ha en givende "hobby", bidra til sunn mat produksjon og opprettholde kultur, kulturlandskap og kulturbeiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Surfet litt rundt for å se om folk snakker om prosjektet vårt, og det var det jo. Ikke en rykende fersk tråd ser jeg, men jeg bedriver skamløs threadsurrection uansett. Mange gode innlegg i denne tråden, og en del spørsmål jeg kan svare på.

Det kommer en gjeter fra Slovakia som har med egne gjeterhunder. Han skal følge sauen hele beiteperioden.

Viktigere enda, han skal ha med seg vokterhundene.

-Som påpekt, sauer i Norge går per definisjon ikke i flokk på utmarksbeite. Noen raser/besetninger gjør det, men det er unntaket snarere enn regelen. I Slovakia tas lammene fra mora når de er små, og sauen blir mjølka to-tre ganger om dagen. Hvis du tar fra lamma vil de voksne i større grad gå i flokk, men det er ikke et alternativ her. To andre viktige argumenter mot at sauen min skal gå i flokk finnes også. Det ene er mattilgangen, det andre er snyltere og parasitter. Ved å spre sauen utover (det klarer den fint sjøl forsåvidt) er det sikret nok mat til alle, og man slipper at sauen går og tråkker i egen møkk. De som blir tvunget til å ha sauen på innmarksbeite om sommeren må snyltebehandle hele tida, og slaktevektene er betydelig lavere. Uansett, siden det ikke er snakk om en flokk, er det heller ikke noe poeng i å slippe vokterhundene løs i terrenget uten tilsyn.

Og siden sauen min ikke skal mjølkes skal den heller ikke samles inn flere ganger daglig. Gjeteren skal patruljere området, og ha med seg voketerhundene rundt omkring. I Øversjødalen er det en som gjør det på denne måten i naboen sauebesetning, og erfaringene derfra er gode. Hundene vil følgelig være under kontroll, slik at gjeteren har oversikt hvis det skulle dukke opp en turist. Båndtvangen gjelder jo også hvis noen fotfolk skulle ha med seg hund. Hundene blir mer sosialisert her enn de hadde blitt i Slovakia, grunnet alt jeg har skrevet. Men det er ikke akkurat avlet på andre egenskaper enn vokting og sau...

Det var en kjapp oppsummering. Er det noen spørsmål, fyr løs.

Mvh Ola O. Brænd

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spennende prosjekt - det er det alltid når noen tør å tenke nytt, og ikke minst - prøve ut tiltak som beviselig fungerer andre steder. Må bare kommentere - mange i denne tråden sier at sauebøndene må tørre å satse og tørre å prøve nye ting. Jeg kjenner ikke veldig mange sauebønder, men har jobbet i landbruksrådgivningen og har dermed møtt noen opp igjennom. Mitt inntrykk er at bøndene i stor grad er villige til å tilrettelegge, tenke nytt og prøve nye ting - men det stopper økonomisk. Det er ikke god butikk å drive med sau generelt sett, og hos den "gjengse bonde" finnes det ikke rom i driftsøkonomien til å sette igang med ekstraordinære tiltak. Hadde det vært en vilje nasjonalt, fra regjeringens side, om å systematisk sette igang og støtte (økonomisk) prosjekter for å redusere antall tapte sau på beite, tror jeg det er få bønder som ville sagt nei. Noen steder går bøndene flere sammen og spleiser på gjetere, det er en mulighet. Men jeg savner at det er litt driv i dette fra nasjonalt hold. Jeg er jo ikke akkurat overrasket, å støtte opp om de mindre bøndene og brukene som er med på å holde igang distriktsnorge er jo ikke akkurat en prioritert sak i Norge for tiden. Men det finnes muligheter der det finnes (økonomisk) vilje.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...