Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjemspuser


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjemp

I dag fikk de komme ut i stuen, og det var populært. Alle dyr som har vært her elsker vegg til vegg teppet her https://www.youtube.com/watch?v=l88eIoMdpT8&feature=youtu.be

Flere bilder Cortina 7 uker. Øyebetennelsen begynner å komme seg. Hun er en tøff, sosial, leken og kosete frøken I helgen kommer det noen for å se på henne. Camaro 7 uk

Guest Belgerpia

Syntes det mest hørtes ut som om kattungen hadde spist ett eller annet jeg da. Jeg hadde en kattunge engang som ble apatisk, skummet i munnen og fikk utslett - den hadde spist på en stueplante. Hun fikk steroider (kortison) og ble helt frisk igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/27/2014 at 4:44 PM, ChristinB skrev:

Stemmer. Det hender at en hunn parrer seg med flere hanber på samme løp og har flere fedre til kullet, men det er sjeldent. Så ja, jenter med denne fargekombinasjonen på foreldredyr må være skilpaddefarget :)

Fine navn!

ELSKER kunnskapene dine innen farger, husker "i gamledager" på forumet hvor gøy det var å høre deg forklare farger :)

  På 10/1/2014 at 11:46 AM, MegaMarie skrev:

Stakkars lille Carrera var alt for syk. Hun måtte desverre få sovne inn :( Hvil i fred, lille søte Carrera. Nå har du ikke vondt lengre <3

Uff, det var trist :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/27/2014 at 4:44 PM, ChristinB skrev:

Stemmer. Det hender at en hunn parrer seg med flere hanber på samme løp og har flere fedre til kullet, men det er sjeldent. Så ja, jenter med denne fargekombinasjonen på foreldredyr må være skilpaddefarget :)

Fine navn!

Hva om en tricolor hannkatt parrer seg med en svartbasert hunn? En ikke-steril xxy altså :P Hva kan kattungene bli da? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/3/2014 at 12:04 PM, ChristinB skrev:

Veldig trist med pusungen :( god tur, Carrera.

@Renate A

Så hyggelig :) jeg synes fargegenetikk er kjempespennende, og irriterer meg veldig over at jeg ikke forstår hundefargegenetikken )

Du hadde nok klart den også, når du er så flink med både hest og katt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går hentet jeg hjem pusene og fikk forklart hva som faktisk var galt med Carrera. Hun hadde blitt smitter med en sykdom som kommer fra musen. De har fått inn katter før som er blitt frisk av dette, men siden Carrera fikk det som så ung, så var kanskje ikke immunforsvaret hennes det beste. På slutten klarte hun ikke å spise fordi hun var så opphovnet overalt, og da var det bare å ende lidelsen hennes :(

De andre kan ha blitt smittet de også, så jeg må holde et øye med de. Viruset ligger visst ofte i kroppen en stund før det slår ut. Men de tviler på at de andre er syke.

Over til noe mindre trist. Kattungene har vokst masse disse dagene :ahappy: Det er blitt veldig aktive og søte. Cortina er blitt veldig trygg siden sist, og klatret opp foten min da jeg kom hjem :wub: Begge jentene har kanskje funnet seg hjem, da det er en dame som har lyst på begge to. Veldig koselig om de kommer sammen. Ellers vurderer en veldig god kompis av meg å ta en av kattene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/3/2014 at 1:55 PM, SunsetYang skrev:

Hva om en tricolor hannkatt parrer seg med en svartbasert hunn? En ikke-steril xxy altså :P Hva kan kattungene bli da? :)

Om det skulle hende, så vil alle guttene bli svartbaserte siden de får y uten farge på fra far. Mor er svartbasert (OO) far er da plutselig Oo og kan gi begge deler videre, så jenter blir da enten svartbaserte eller skilpadder, avhengig av hvilket fargegen de får fra far.

Om dette i det hele tatt er mulig avhenger av om hannkatten er chimera eller "bare" har mutert fargegen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/2/2014 at 10:47 AM, Lunatic skrev:

Jeg synes forresten vi trenger mer bilder -kremt kremt-

Da kommer det litt flere bilder :)

15251813008_7ea1d653d6_c.jpg

Cortina. Hun har muligens øyebetennelse eller slått øyet borti noe. Hun er nå blitt den mest sosiale og trygge. Hun spiser tærne mine opp hver gang jeg er inne hos dem :lol: Hun kunne ikke brydd seg mindre om kameraet.

15251854517_649c884715_c.jpg

15251711780_b301ecfd55_c.jpg

Caprice har blitt litt redd og usikker siden hun kom tilbake fra veterinæren. Jeg tipper de ikke har fått mye menneskelig kontakt, så jeg håper det ordner seg etterhvert. Men hun var veldig nysgjerrig på kamera :ahappy:

15415340286_7e23b6ea02_c.jpg

15435220441_22eb0a7d33_c.jpg

Camaro har også blitt mer usikker siden han kom tilbake. Han var akkurat begynt å bli mer trygg da han drog, men igjen, jeg satser på det går seg til med tiden :)

15435220911_54ca951a69_c.jpg

Også må vi ikke glemme mamma Carina :) Fremdeles like kosete, pratete matglad pus som er veldig glad i barna sine :wub:

En video av kattene som leker :)

https://www.youtube.com/watch?v=T2LN3gmTs9E&feature=youtu.be

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/4/2014 at 6:26 PM, Tekopp skrev:

Jeg digger de små flekkene Camaro har i ansiktet.. fine småpusene :wub:

Ja, de er de søteste :wub: Når de er trøtte får jeg kose så mye jeg vil med dem, og da koste jeg med de små flekkene hans :wub:

  På 10/5/2014 at 2:38 PM, Poter skrev:

Så vakre de er!

Max lurte veldig hvor den mjauinga kom i fra når jeg så på videoen :lol:

Haha, mammapus begynte å murre på sin egen mjauing fra videoen. Hun mente det var en inntrenger katt!

  På 10/5/2014 at 3:59 PM, Lunatic skrev:

Jeg bare ELSKER at de løper rundt og rundt hverandre :wub:

Ja, de er så søte :wub: Jakter på hverandres haler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere bilder :)

Cortina 7 uker. Øyebetennelsen begynner å komme seg. Hun er en tøff, sosial, leken og kosete frøken :) I helgen kommer det noen for å se på henne.

15294570597_5008e33b9b_c.jpg

15458046496_f4edec7df1_c.jpg

15294435930_9f8f4f3e82_c.jpg

15481152845_57f39e6d05_c.jpg

15294489138_e2ccc77839_c.jpg

Camaro 7 uker gammel. Den minst trygge av de alle på mennesker, men veldig tøff når det gjelder hundene. Veldig leken, og flink til å klatre. Jeg syns han er den søteste av de med de tegningene hans og det bekymrede blikket :wub: En kompis av meg vurderer om han kan ta i mot Camaro når han er gammel nok :) Han smeltet veldig for han i dag ihvertfall :wub:

15480787952_7801bf6e96_c.jpg

15478000831_b775afbbc6_c.jpg

15294488908_7d9c474de8_c.jpg

15294251359_cd0cc69053_c.jpg

15478000551_bacf381167_c.jpg

Caprice, hun begynner å bli litt tryggere etterhvert :) Veldig leken hun også, og når hun skjønner at jeg er snill og ikke farlig, så koser hun også. Hun er veldig snill med hundene, og har fremdeles aldri frest på dem.

15294251109_cc38cf56b3_c.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er hele gjengen hos veterinæren igjen og jeg savner dem så mye :(

Jeg fant en klump på Caprice i går. Vi avventet i går da det kunne være det bare var et sår fra lek med søsken, men da det i dag var blitt større fikk jeg beskjed om å komme inn med dem. Da fant vi også to klumper på Cortina. Så nå skal veterinærene utrede, ta blodprøve å finne ut om det er det samme de har. I såfall har vi oppdaget det såpass tidlig at de høyst sannsynlig blir friske, men det er visst en veldig dyr behandling.

Jeg spurte litt mer ut om hva det var i dag, og det er visst en type kopper som smittet fra mus til katter. Visstnok en ganske sjelden sykdom, men nå i sommer har dyrebeskyttelsen hatt 2 tilfeller av dette. En katt som var blitt bitt i ansiktet av en mus, hun er nå blitt helt frisk igjen, og Carrera som desverre måtte avlives.

Jeg syns det er så trist at de er tilbake hos veterinæren. Jeg fikk de jo såvidt hjem igjen før de måtte dra :icon_cry: Jeg gråt kjempe masse i bilen på vei hjem. Stakkars små pusene. De skal kose seg hjemme hos meg, leke, spise god mat, bli trygg på mennesker og leve livet. Ikke være på et veterinærkontor hele livet sitt. Om de må starte behandling så må de få medisiner annenhver da, så da blir det nok til at de blir hos veterinæren. I tillegg må de være i isolasjon med tanke på faren for å kunne smitte andre katter. Da kommer jeg ihvertfall til å dra ofte på besøk for å hilse på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for fine ord og tanker :)

Dyrebeskyttelsen hadde sagt til meg at de trodde kattene måtte være hos veterinæren helt til de var leveringsklare pga medisin og karantene tid. Så i dag begynte jeg å pakke bort utstyret deres. Men i det jeg skulle rydde det bort ringte fosterhjemsansvalig og sa at kattene hadde det veldig bra, karantene tiden var over, så om jeg ville og kunne, så fikk jeg de hjem igjen og kunne gi medisinen selv. Selvfølgelig ville jeg det! :D Så på onsdag skal jeg hente de igjen! :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...