Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vel, igjen: Det hjelper ikke hva vi forventer og krever at hunden skal takle - hvis hunden blir stresset slik at det påvirker valpene, så blir den det, uavhengig av hva vi måtte mene den burde klare. (Og igjen: At en hund får økt stress av miljøskifte er ikke det samme som at den ikke takler det).

Men som sagt: Hvis tispa ikke får såpass økt stress av et slikt miljøskifte at valper kan bli påvirket av det, da er det jo ikke noe problem. Men mange gjør det, og ikke alle oppdrettere er bevisst på det. Derfor er det noe valpekjøpere bør være obs på hvis de er interessert i et valpekull hvor tispa ikke er hjemme.

Skrevet

Vel, igjen: Det hjelper ikke hva vi forventer og krever at hunden skal takle - hvis hunden blir stresset slik at det påvirker valpene, så blir den det, uavhengig av hva vi måtte mene den burde klare. (Og igjen: At en hund får økt stress av miljøskifte er ikke det samme som at den ikke takler det).

Men som sagt: Hvis tispa ikke får såpass økt stress av et slikt miljøskifte at valper kan bli påvirket av det, da er det jo ikke noe problem. Men mange gjør det, og ikke alle oppdrettere er bevisst på det. Derfor er det noe valpekjøpere bør være obs på hvis de er interessert i et valpekull hvor tispa ikke er hjemme.

Men som jeg skriver - en hund som lever et så aktivt liv blir vant til miljøskifter, og vil derfor ikke ha det samme stresset - hvis den blir plagsomt stresset av å bli sendt med en profesjonell handler på utstilling, så vil en mest sannsynlig ikke gjøre det så ofte, ikke sant? Om ikke annet så fordi det er bortkasta penger å få ødelagt innsatsen i ringen fordi hunden er utilpass.

Og jeg forventer ting av mine hunder, fordi de skal ha mental bagasje til å håndtere det. Hvis hundene ikke innfrir mine forventninger, da er det en hund som ikke er bra nok, og slike hunder bruker en heller ikke i avl.

En hannhund fra mitt oppdrett bodde et par måneder hos en oppdretter på en annen kant av landet (utlandet) for å parre noen tisper og jakte titler, og skled rett inn i flokken, og sov på rygg i sofaen innen et par timer. Det er slikt jeg forventer av min rase, slik jeg ønsker at den skal være. Og da er ikke leasing noe problem. Jeg vet også om voksne bernere som har kommet til Norge, og de har trengt minimalt med "tilpasningstid", fordi de skal være laidback og sosiale nok.

Mulig du har andre erfaringer med andre raser, men i 2014 er det viktigst at en hund er sosialt tilpasningsdyktig, og det skal derfor være mulig for mange raser å ha praksis med leasing.

Og jeg vet om hunder med så dårlig gemytt at jeg ville ikke tatt i dem med ildtang, og da hjelper det ikke at de har bodd hos eier siden de var født, gitt.

Ifølge din siste setning kan en altså fraråde valpekjøpere å handle valp fra tispe som bor hos fôrvert?

Jeg tror jeg skjønner at du ønsker å få fram et poeng om at ikke alle oppdrettere er like bevisst på mentalitet, negativt stress og gode vilkår for valpene. Men det er jo et poeng en kan komme trekkende med i enhver diskusjon som har med oppdrett å gjøre. Å lease ei tispe er ikke noe mer risiko enn å bruke en (utenlandsk) hannhund du bare har møtt en gang eller to - hannhunder med dårlig gemytt bidrar også til valpenes utgangspunkt og utvikling, selv om ikke hannhunden er i valpekassa.

Men å lease ei tispe er stort sett et kostbart prosjekt, og ikke noe en snubler over sånn helt uten videre. Det er gjerne oppdrettere som er tre hakk over gjennomsnittlig interessert som begir seg ut på slike prosjekt, som har nettverk, reputation og ressurser til å gjennomføre dette. Og da har en gjerne også kunnskap som står i stil. Det er ikke oppdretteren som har hatt to kull på sin første tispe og tre års erfaring med rasen som står først i køen for å lease avlshund.

  • Like 4
Skrevet

Ang stress hos drektige tisper så var jeg på en forelesning tidligere i uka ledd Ruth Newberry ved NMBU som hevdet at lavt moderat stress var til og med en fordel for valpens utvikling.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Ang stress hos drektige tisper så var jeg på en forelesning tidligere i uka ledd Ruth Newberry ved NMBU som hevdet at lavt moderat stress var til og med en fordel for valpens utvikling.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Kortvarig stress har jo vist mange helsefordeler, og om tispa mestrer stresset skulle det ikke være et problem.

Stress påvirker fostret, epigenetikk er kjempedpennende - men det er forskjell på kortvarig stress (bra om ikke individet er høyt i stress fra før så det ekstra stresset blir "dråpen som får begeret til å renne over"), og langvarig stress som påvirker blandt annet fosterets egen toleranse for stress/påvirkning. Altså, påvirket blir de jo, men om tispa mestrer stresset "lærer" valpene noe annet enn om hun friker ut.

Hannhunden er heller ikke upåvirket, så stressful life events påvirker hva han gir videre også.

  • Like 5
Skrevet

Jeg og ei venninne har en interessant diskusjon på gang ang leasing av tispe for avl.

Det ene perspektivet går på at det er helt innafor å låne ei tispe en ikke har noen tilknytning til for avl og bruke en "fremmed" hannhund på henne, fordi en har lyst til å ha et kull en tenker kommer til å bli veldig bra.

Det andre perspektivet går på at eksemplet nevnt over ikke er okej, og at det kun er okej å låne ei tispe en ikke har noe tilknytning til dersom en bruker sin egen hannhund på henne, ellers har det et snev av kynisme og industriavl over seg, fordi det er "avling bare for å avle".

Hva tenker sonisene?

Jeg har tenkt det samme selv, men omvendt :D Dersom jeg noengang skulle få en tispe med linjer og egenskaper det er av høy verdi å avle videre på, skulle jeg gjerne lånt den bort. Til oppdretter min hund kom fra, lengre har jeg ikke tenkt. Men hvem som er oppdretter på papiret teller lite. Det er linjer og hvordan valper og tispe blir ivaretatt i kullet, graviditet, at oppdretter er seriøs og genuint deler mine ideer. ivaretar valpekjøpere, det er der det avgjøres om avl er iskald forretning. For meg.

Alle avler for å avle, med ulike mål. Noen oppdretteres mål er å tjene penger, og skitt i resten. Så er det linjer en må ivareta ekstra, etter min mening. Jeg har ikke kapasitet til avl og oppdrett, ikke kunnskap om hvem hvilke valper skal selges til, og oppfølging. Kanskje jeg kunne fått en god valp selv også. En valp etter mitt hjerte. Lønn for innsatsen med tispen. Tispe på fôr ville jeg aldri hatt. Tenk om jeg skulle mene tispen ikke bør avles på, og var nødt. Vil eie min egen hund.

Nei. Jeg ser ingenting galt ved å låne, eller låne bort en verdifull tispe, på premisser gitt i trådstart. Tvert om. Seriøse oppdrettere er det langt i mellom.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...