Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har ei venninne som endelig har fått "godkjent" av huseieren at hun får lov til å ha hund i leiligheten hun bor i! :icon_clapping:

Hun har alltid hatt lyst på en Blå Engelsk Staffordshire Bull terrier, men vet ikke hvilken oppdretter hun skal velge.

Har dere noen oppdrettere å anbefale? Hun reiser gjerne for å få "kvalitet". :P Og hun kan gjerne vente 1år på ett kull med supre små blå valper.

Hun har ingen spesielle krav annet at den må være blå, og at den må komme fra friske linjer, så helst en oppdretteren som avler på helse forran eksteriør. Valpen vil vokse opp å bli en familiehund. Hun vil gjerne prøve seg på utstilling og spor, men har ingen mål hun ønsker å nå.

Håper det er noen staffe experter her! :)

Skrevet

Er ikke blått en uønska farge på staff? Det er i alle fall ikke mange av dem? Mulig jeg tar feil altså, men jeg tenker uansett at dersom hun starter med å bestemme farge og det er viktigst, og oppdretterne fargeavler, så er jo eksteriør førsteprioritet, ikke helsa.

  • Like 1
Skrevet

Er det ikke noe helsegreier som går på blå staffer? Må jo være en grunn til at det nå nylig ble vedtatt avlsretningslinjer på staff, som innebar at det ikke er lov å parre blå mot blå. noen av staffefolket her kan sikkert vise hvor det står.

Skrevet (endret)

Blå er tillatt men den er IKKE sjelden, det er faktisk den fargen som er registrert mest av i UK. I Finland så er det ikke lov å parre blå X blå, og heldigvis i Norge har det kommet restriksjoner for å annonsere valper på rg sine sider :) Det er vel mer eller mindre det samme som å parre merle med merle, de kan også få en hudsykdom som jeg selvfølgelig ikke husker hva heter nå :P Den er visstnok "vanlig" på blå Dobermann også. Veldig mange har gule øyne og lyse klør/snute (som dem ikke skal ha ifølge standarden) mange er også fryktelig tunge og bullete, de pleier som regel å ha en høy innavlsgrad også. Det virker som om avlen har bedret seg litt de siste årene, jeg har sett flere ok Norske eksemplarer (bare ok fordi jeg ikke kan fordra fargen :P ) så det finnes, men jeg hadde vært ytterst forsiktig med å kjøpe en blå da det har blitt en mote farge og mange avler bare for å få frem fargen og litt mer penger i kassa (endel tar faktisk mer for blå valper)

Red: CDA heter hudsykdommen.

Her er en nyttig link fra rasegruppen http://www.norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/Gode%20r%C3%A5d%20til%20deg%20som%20%C3%B8nsker%20%C3%A5%20kj%C3%B8pe%20en%20Staffordshire%20Bull%20Terrier.pdf

Endret av Stine
  • Like 3
Skrevet

Men blå er jo ikke vanlig i Norge? Så tenker når alle plutselig vil ha avkom etter en Staff bare fordi den har den fargen, så er der jo virkelig ikke bra, når det ikke er mange å velge av.

Veldig mye useriøs avl på Staff generelt blitt, så ville fått venninnen din til å legge farge langt bak i prioriteringen om hun ikke ønsker å importere valp.

Skrevet

Blå er vanlig i Norge jo.

Hm, ok :) Har bare sett sort, brindle, rød, gjerne med hvitt, flekket eller helhvite selv.

Skrevet

Blått er ganske vanlig ja. Poppisfarge det.

Jeg hadde lagt farge helt på hylla og fokusert på mentalitet og helse. Det er vanskelig å finne friske linjer på staff og jeg personlig synes også det er utfordringer når det kommer til mentalitet. Staffen er en rase som lider avå ha blitt veldig populær på kort tid.

Litt OT, men er det litt selvmotsigende at blå er ønsket farge når rasestandard sier at nesefargen skal være sort? En blå hund kan jo ikke ha sort nese. Ikke noen biggie for min del, liker mangfold jeg. :)

  • Like 7
Skrevet

Takk for svar alle sammen.

Blå er tillatt men den er IKKE sjelden, det er faktisk den fargen som er registrert mest av i UK. I Finland så er det ikke lov å parre blå X blå, og heldigvis i Norge har det kommet restriksjoner for å annonsere valper på rg sine sider :) Det er vel mer eller mindre det samme som å parre merle med merle, de kan også få en hudsykdom som jeg selvfølgelig ikke husker hva heter nå :P Den er visstnok "vanlig" på blå Dobermann også. Veldig mange har gule øyne og lyse klør/snute (som dem ikke skal ha ifølge standarden) mange er også fryktelig tunge og bullete, de pleier som regel å ha en høy innavlsgrad også. Det virker som om avlen har bedret seg litt de siste årene, jeg har sett flere ok Norske eksemplarer (bare ok fordi jeg ikke kan fordra fargen :P ) så det finnes, men jeg hadde vært ytterst forsiktig med å kjøpe en blå da det har blitt en mote farge og mange avler bare for å få frem fargen og litt mer penger i kassa (endel tar faktisk mer for blå valper)

Red: CDA heter hudsykdommen.

Her er en nyttig link fra rasegruppen http://www.norskterrierklub.no/Userfiles/Sites/files/Gode%20r%C3%A5d%20til%20deg%20som%20%C3%B8nsker%20%C3%A5%20kj%C3%B8pe%20en%20Staffordshire%20Bull%20Terrier.pdf

Mener du at det slik at Blå staffer er mer sannsynlig å få hudsykdommen CDA? Det viste jeg i hvert fall ikke.

Men blå er jo ikke vanlig i Norge? Så tenker når alle plutselig vil ha avkom etter en Staff bare fordi den har den fargen, så er der jo virkelig ikke bra, når det ikke er mange å velge av.

Veldig mye useriøs avl på Staff generelt blitt, så ville fått venninnen din til å legge farge langt bak i prioriteringen om hun ikke ønsker å importere valp.

Forsto det slik at hun er villig til å importere.

Blått er ganske vanlig ja. Poppisfarge det.

Jeg hadde lagt farge helt på hylla og fokusert på mentalitet og helse. Det er vanskelig å finne friske linjer på staff og jeg personlig synes også det er utfordringer når det kommer til mentalitet. Staffen er en rase som lider avå ha blitt veldig populær på kort tid.

Litt OT, men er det litt selvmotsigende at blå er ønsket farge når rasestandard sier at nesefargen skal være sort? En blå hund kan jo ikke ha sort nese. Ikke noen biggie for min del, liker mangfold jeg. :)

Det er ikke umulig å skaffet seg en frisk blå staff, men det kan jo hende at hun må reise ett stykke eller stå på lang venteliste. Men det er hun vel klar over. Hva som er ettertraktet på utstilling er ikke nøye, da hunden hovedsakelig blir en aktiv familiehund. :)

Men er det ingen som vet av noen oppdrettere hun burde kontakte?

Skrevet

Litt OT, men er det litt selvmotsigende at blå er ønsket farge når rasestandard sier at nesefargen skal være sort? En blå hund kan jo ikke ha sort nese. Ikke noen biggie for min del, liker mangfold jeg. :)

Det er jo nettopp her noe av problemet ligger ;) Så kan man jo se på ordvalg, det er vel mer tillatt enn ønsket farge. Greia med farger på staff er jo nettopp det at de ville bevare mangfoldet av farger når de skrev standarden. Du får en sjelden gang blå med mørk nesebrusk, disse kommer gjerne fra svarte foreldre :)

Til TS: jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med oppdrettere som fargeavler. Ville rådet venninnen din til å se bort i fra farge, det er som nevnt over vanskelig nok å finne seg en frisk staff idag. Gå inn på rasegruppens sider, der er liste over oppdrettere som føler rasegruppas retningslinjer for avl.

"Gode råd til deg som ønsker å kjøpe en SBT"

Liste over oppdrettere

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke umulig å skaffet seg en frisk blå staff, men det kan jo hende at hun må reise ett stykke eller stå på lang venteliste. Men det er hun vel klar over. Hva som er ettertraktet på utstilling er ikke nøye, da hunden hovedsakelig blir en aktiv familiehund. :)

Men er det ingen som vet av noen oppdrettere hun burde kontakte?

Nei, umulig er det selvsagt ikke. Men er det dét hun ønsker så tror jeg ikke veien til valpen er å spørre om oppdretter-tips på et nettforum. Da må hun ut og møte staffer. Masse staffer.

Lære seg litt om linjer, basic genetikk og nedarving, lære seg varsellampene og fallgruvene. Alle oppdrettere har friske hunder fra friske linjer nemlig, alikevel er det veldig mye sykdom på rasen. Rart med det.

Hun bør lære seg å lese MH diagram og identifisere de mentale bristene som rasen sliter med.

Altså bør hun ikke sitte passivt og vente på å bli fôret med denne valpen. Hun bør ta en aktiv og kritisk rolle. Jeg sier ikke at det er det første hun gjør, men med en rase som staffen er det ikke nok å være villig til å importere og/eller vente i et år. Da bør man aktivt gå inn og grave og å lære seg hva man skal grave etter i den rasen hun er interessert i.

Mitt tips er å reise rundt og møte masse hunder først og fremst. Snakk med oppdrettere, ta på hundene deres og kontakt valpekjøperene deres. Ikke kjøp fra første oppdretter, eller andre eller tredje hun møter. Møt nok til at hun finner ut hva det er hun liker innen rasen, hva hun synes er viktigst og hvilke hunder som passer inn i livet hun vil leve med den. Ender hun alikevel opp med oppdretter nummer en, helt supert, for da er det et informert valg.

Blir man kjent med rasen slik den er i dag så vil nok fleste sette farge ganske langt ned på prioriteringslista. Jeg tror den er på bedringens vei, men om det var jeg som var i hennes sko så er det iallfall veien jeg ville gått. Det tror jeg hun vil høste frukter av også.

Lykke til på jakten! :)

  • Like 3
Skrevet

Det er jo nettopp her noe av problemet ligger ;) Så kan man jo se på ordvalg, det er vel mer tillatt enn ønsket farge. Greia med farger på staff er jo nettopp det at de ville bevare mangfoldet av farger når de skrev standarden. Du får en sjelden gang blå med mørk nesebrusk, disse kommer gjerne fra svarte foreldre :)

Men den vil aldri ha sort nesebrusk. :) Det er det samme på amstaffen, de godtar blå men vil ha sort nese.

Meh, ain't no big. Noen dommere vil vel trekke for det, andre ikke. Det er ikke så farlig. :)

  • Like 1
  • 11 months later...
Skrevet

Personlig skjønner jeg ikke at folk ønsker dette. Det er en dilute farge, det er utvaskede pigmenter... De blå staffene har mye helseproblemer. Allergi, øyne, osv. En utvikling i gal retning å avle på dilute gener etter mitt syn. Iallfall burde D e som søker blå staff burde sette seg mye mer inn helse i forbindelse med dilute-color hunder så de vet hva de går til før de kjøper. Jeg har ingen mening om hvorvidt fargen er pen eller ikke, det er først og fremst helsen og genene jeg er opptatt av.

Feks:

Color Dilution Alopecia

Teri Dickinson, DVM

Alopecia (hair loss) related to dilute coat color is a recognized condition in dogs. The currently accepted medical terminology for this condition is Color Dilution Alopecia (CDA). The condition may affect any dilutely pigmented dog, regardless of coat color. This condition was previously known as Blue Balding Syndrome, Blue Doberman Syndrome, Color Mutant Alopecia, Congenital Alopecia, etc. The term Color Mutant Alopecia arose because dilutes were at one time mutations from the deep pigment occurring in wild canines. Dilutes are now a regularly occurring form of pigmentation in many breeds and have been for hundreds of years. The term mutation is therefore not applicable to dilute individuals. References to Doberman Pinschers or blue hair coats arose because the condition is common in blue individuals of this breed, but it is not limited to either blue dogs or Dobermans. The term congenital means present at birth, but CDA affected dogs are born with normal hair coats.

The dilute (also known as Maltese) gene also appears in both mice and cats, and interestingly enough, is not associated with any abnormal coat conditions in those species.(1) Color Dilution Alopecia (CDA) has been recognized in dilute individuals of many breeds of dogs including Chow Chows, Dachshunds, Doberman Pinschers, Great Danes, Irish Setters, Italian Greyhounds, Standard Poodles, Salukis, Whippets, and Yorkshire Terriers.((2),(3),(4),(5)) Dilute individuals carry a recessive genotype of dd and are characterized by blue, bluish-grey, lavender or flesh-colored noses, lips and eye rims. The coat colors may include blue, fawn, blue-fawn, bronze, taupe or some variation of these. These dogs are usually easily distinguished from their deeply (non-dilute) pigmented counterparts. Deeply pigmented individuals carry a dominant genotype of Dd or DD and have black or liver noses, lips and eye rims. Coat colors may include black, red, red-fawn, liver or variations thereof.

CDA is characterized by loss of hair from dilutely pigmented areas. Coats are normal at birth, and onset of hair loss usually begins between six months and three years of age. Hair loss usually begins along the dorsal midline (middle of the back) and often spares the head, tail and limbs. The pattern seems to vary from breed to breed. It has been suggested(6) that darker colored (steel blue) individuals are less likely to be affected, may be less severely affected or may start to lose hair later in life than lighter colored dogs. This suggests that the severity of the disease may be related to the amount of dilution present. Deeply pigmented or white areas of coat are unaffected. In blue dogs with tan points (Yorkies and Dobermans) the tan areas retain a normal appearance. In piebald (white spotted) individuals, the white areas are unaffected by the hair loss. The hair loss may be total or partial and any remaining hairs are usually sparse, rough and easily broken or removed. The skin in the affected areas is usually scaly and may occasionally develop bacterial infections. Pruritus (itching) is usually absent, unless a bacterial infection has set in.

Diagnosis of CDA requires first ruling out other causes of hair loss. Diagnostic tests should include fungal cultures, skin scrapings to check for parasitic mites, etc. CDA often closely resembles endocrine (hormone related) hair loss and the dog should be carefully examined for any other abnormalities, and tested for normal thyroid function. Presence of dilute pigment and a characteristic course of disease also aid in making the diagnosis. Microscopic examination of hairs and\or skin biopsies can be used to confirm the diagnosis.

There is no cure for CDA. Treatment is limited to controlling the scaliness and any associated pruritus with various shampoos or topical treatments.

The cause of CDA is not clearly understood. Microscopic examination of hairs of dilute individuals reveals that the pigment (melanin) forms large granules (macromelanosomes) which are rarely found in deeply pigmented hairs. In dilute individuals with normal appearing coats, these macromelanosomes are not grouped or clumped and cause no distortion of the cuticle (outer covering) of the hair. Dogs with CDA have many large groups or clumps of macromelanosomes which tend to distort the cuticle of the hair. It is hypothesized that this distortion of the cuticle causes the hairs to break easily, resulting in the short stubby hairs commonly found in affected individuals. (See Drawing). It is further hypothesized that the rupture of the hair releases byproducts of pigment formation, which are toxic to the hair follicles. Regrowth of broken hairs is reduced because of damage to the follicles caused by these toxins.

(http://knightwoodoak-staffies.over-blog.com/pages/Color_Dilution_Alopecia-1291762.html)

Finnes mye annen informasjon også, dette kun et eksempel. Hvis man ser det fra gen-perspektivet er disse genene heller en svakhet. Les gjerne mer om sykdommer, helse, gener og diluted colors før du kjøper en slik..

Skrevet

http://staffy-bull-terrier.niceboard.com/t17716-colour-dilution-alopecia

http://www.staffy-bull-terrier.com/how_to_buy_a_dilution_colour_dog

Colour Dilution Alopecia. This horrible ailment causes the dog to suffer from itchy skin, hair loss and potentially open sores from scratching to relieve the itching. While all dogs are susceptible to this skin problem, scientific fact is that a Blue pup bred from a long line of Blue and Blue parents are significantly more at risk of developing this problem. This is likened to two white dogs breeding and the pups being deaf, which no one is in dispute about.

Skrevet

Jeg syns blå staffer er vakre. Jeg syns kuperte dogo canario er vakre.

(Jeg har staff og dogo canario, ingen er blå, ingen er kuperte)

Jeg griner egentlig litt av folk som ønsker seg det ovennevnte.

Ikke fordi jeg ikke ser at det kan være vakkert.

Men fordi begge deler kan innebære en del lidelse, bare fordi jeg - og andre - syns det er vakkert..

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...