Gå til innhold
Hundesonen.no

Savnet katt og midlertidig flytting...


Raksha
 Share

Recommended Posts

Yup, vi klør oss litt i hodet og lurer på hva vi skal gjøre. Vi har jo tre katter. I Juli flyttet vi bort fra gården, midlertidig, og valgte å ikke ta med noen av kattene siden hankatten var borte. Jentene er inne og sover og får kos og mat av svigerfar hver dag. Vinduet står åpent om natta, så vi vet jo ikke om Mio er innom eller om han bare er i området. Han er observert, men ute er han fryktelig sky, stikker så fort han ser folk. (Inne er han kosegris). Nå begynner det å bli høst, og kaldt og jeg skulle veldig gjerne hatt kattene her, både for min del (mus i huset) og fordi det snart begrenser seg veldig hvor mye vinduet kan stå åpent og det dermed blir mindre selvbestemt hvor mye de vil være ute og inne... Men, skal vi da ta ned jentene og vente til Milo dukker opp? Jentene er veldig gode venner og henger sammen både ute og inne nå. Milo er veldig god venn med Kodak, litt mindre god venn med Ziva, men ingen krig. Et annet alternativ er jo å splitte jentene... Vi er litt redd for at han vil slutte å henge rundt gården om jentene forsvinner, samtidig så er vi litt bekymret for at jentene kan forsvinne selvsagt, og hva som skjer om vi splitter dem. Noen tanker?

Svigerfar har fått instruks om at dersom han ser han inne, så skal han stenge vindu og ringe. Men han er jo ikke inne hos dem mer enn en gang eller to til dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er mulighet ville jeg hentet alle tre, stengt dører og vindu, og fått hannkatten i bur. Men tror ikke han forsvinner om dere henter bare jentene heller. Det blir jo kaldt, han vil komme for mat og varme. En kan aldri vite helt sikkert, men oftest kommer kattene hjem til den de er knyttet til. Også når en flytter. Hvis dere har mulighet å tilbringe ei helg der, vil han komme tror jeg. Vet en familie som skulle passe naboens katt i ett år. Leieboere flyttet inn, han holdt seg hos sine nye folk, gikk ikke til det gamle huset. Men da de som eide den kom hjem, ble de oversett fullstendig. Han mjauet på soveromsvinduet der han hadde bodd i ett år, hver eneste kveld, og ville ikke inn i gamlehuset han hadde bodd. Kattens gamle eier konkluderte at han var fornærmet. Jeg tror sannheten er at de hadde småbarn, og at det var bedre pleie i det nye huset. PS. Katten lever ennå, 14 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattefelle? Så dere får tak på han i hvertfall.

Enkelte katter er mer knyttet til territoriet sitt enn noe annet, så uansett om folk og andre dyr drar, blir de værende der, ikke usannsynlig at denne katten er slik, spesielt ikke om han er sky utendørs og hovedsakelig en utekatt.

De to mulighetene er å gi han mat og sted å sove der han er (går det ann å sette opp en chip-katteluke f.eks, så han kan ta seg inn uten at ett vindu må stå oppe?). Eller fange han inn og la han gå inne i det nye huset til han blir vant til hvor han bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han er borte er i og for seg ikke noe nytt, han kommer hjem igjen, var borte 10 uker på samme tid i fjor, så følger han samme tidsplan så har han enda noen uker å være bore. Like kosegutt som før når han bare kommer inn, men somsagt fryktelig sky ute. Men så er det hvordan han reagerer når det ikke er "hjemme" lenger. Kattefeller finnes det lite av her, mt har vel en, men den er det stort sett ventelister og kø for å få lånt.

Jeg er litt usikker på hva som er riktig å gjøre - ta de to andre hit, de får jo mer kos og oppmerksomhet (men må være innekatter en stund) her enn de gjør der oppe, eller la de være der hvor de har friheten og kan være der for å ta i mot han, men er mer alene. Det er folk på gården, så han får alltids tilgang til både mat og varme om han vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering her - vi valgte å vente og se litt. Og i dag kom han "hjem" :D Så han på jordet da vi stod ute og prata, så jeg løp inn og ropte på han mens jeg rasla på matskåla, og etter å ha tenkt seg noen ganger om, så kom han inn så jeg fikk stengt alt bak han :D Så planen er å hente ned alle tre hit i morgen (hadde selvsagt ikke med bur i dag ). :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...