Gå til innhold
Hundesonen.no

Savnet katt og midlertidig flytting...


Recommended Posts

Skrevet

Yup, vi klør oss litt i hodet og lurer på hva vi skal gjøre. Vi har jo tre katter. I Juli flyttet vi bort fra gården, midlertidig, og valgte å ikke ta med noen av kattene siden hankatten var borte. Jentene er inne og sover og får kos og mat av svigerfar hver dag. Vinduet står åpent om natta, så vi vet jo ikke om Mio er innom eller om han bare er i området. Han er observert, men ute er han fryktelig sky, stikker så fort han ser folk. (Inne er han kosegris). Nå begynner det å bli høst, og kaldt og jeg skulle veldig gjerne hatt kattene her, både for min del (mus i huset) og fordi det snart begrenser seg veldig hvor mye vinduet kan stå åpent og det dermed blir mindre selvbestemt hvor mye de vil være ute og inne... Men, skal vi da ta ned jentene og vente til Milo dukker opp? Jentene er veldig gode venner og henger sammen både ute og inne nå. Milo er veldig god venn med Kodak, litt mindre god venn med Ziva, men ingen krig. Et annet alternativ er jo å splitte jentene... Vi er litt redd for at han vil slutte å henge rundt gården om jentene forsvinner, samtidig så er vi litt bekymret for at jentene kan forsvinne selvsagt, og hva som skjer om vi splitter dem. Noen tanker?

Svigerfar har fått instruks om at dersom han ser han inne, så skal han stenge vindu og ringe. Men han er jo ikke inne hos dem mer enn en gang eller to til dagen.

Skrevet

Hvis det er mulighet ville jeg hentet alle tre, stengt dører og vindu, og fått hannkatten i bur. Men tror ikke han forsvinner om dere henter bare jentene heller. Det blir jo kaldt, han vil komme for mat og varme. En kan aldri vite helt sikkert, men oftest kommer kattene hjem til den de er knyttet til. Også når en flytter. Hvis dere har mulighet å tilbringe ei helg der, vil han komme tror jeg. Vet en familie som skulle passe naboens katt i ett år. Leieboere flyttet inn, han holdt seg hos sine nye folk, gikk ikke til det gamle huset. Men da de som eide den kom hjem, ble de oversett fullstendig. Han mjauet på soveromsvinduet der han hadde bodd i ett år, hver eneste kveld, og ville ikke inn i gamlehuset han hadde bodd. Kattens gamle eier konkluderte at han var fornærmet. Jeg tror sannheten er at de hadde småbarn, og at det var bedre pleie i det nye huset. PS. Katten lever ennå, 14 år gammel.

Skrevet

Kattefelle? Så dere får tak på han i hvertfall.

Enkelte katter er mer knyttet til territoriet sitt enn noe annet, så uansett om folk og andre dyr drar, blir de værende der, ikke usannsynlig at denne katten er slik, spesielt ikke om han er sky utendørs og hovedsakelig en utekatt.

De to mulighetene er å gi han mat og sted å sove der han er (går det ann å sette opp en chip-katteluke f.eks, så han kan ta seg inn uten at ett vindu må stå oppe?). Eller fange han inn og la han gå inne i det nye huset til han blir vant til hvor han bor.

Skrevet

At han er borte er i og for seg ikke noe nytt, han kommer hjem igjen, var borte 10 uker på samme tid i fjor, så følger han samme tidsplan så har han enda noen uker å være bore. Like kosegutt som før når han bare kommer inn, men somsagt fryktelig sky ute. Men så er det hvordan han reagerer når det ikke er "hjemme" lenger. Kattefeller finnes det lite av her, mt har vel en, men den er det stort sett ventelister og kø for å få lånt.

Jeg er litt usikker på hva som er riktig å gjøre - ta de to andre hit, de får jo mer kos og oppmerksomhet (men må være innekatter en stund) her enn de gjør der oppe, eller la de være der hvor de har friheten og kan være der for å ta i mot han, men er mer alene. Det er folk på gården, så han får alltids tilgang til både mat og varme om han vil.

Skrevet

Hm... Jeg tror jeg hadde ventet litt til og sett om han kommer hjem før jeg hadde hentet jentene :) Bare i tilfelle han "snur i døra" når han oppdager at damene ikke er der lengre og dere heller ikke bor der ;)

Skrevet

Oppdatering her - vi valgte å vente og se litt. Og i dag kom han "hjem" :D Så han på jordet da vi stod ute og prata, så jeg løp inn og ropte på han mens jeg rasla på matskåla, og etter å ha tenkt seg noen ganger om, så kom han inn så jeg fikk stengt alt bak han :D Så planen er å hente ned alle tre hit i morgen (hadde selvsagt ikke med bur i dag ). :ahappy:

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...