Gå til innhold
Hundesonen.no

Tom tispe på ultralyd


J87
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har ei tispe som ble parret på siste løpetid. Hun blør ekstremt lite under løpetiden og er veldig på å vaske seg. Hun hovnet opp bak og det regnet jeg som dag 1. På dag 3 såg jeg første antydning til litt blod. Hun gikk sammen med hannen hjemme hos oss fra dag 2, da jeg var litt usikker pga den ørlille mengden blod. (Selvsagt adskilt når vi ikke var til stede!). Hannen var ikke interessert, og ikke tispa noe særlig heller, før dag 12 - 13 - 14 (eventuelt fra første blødning oppdaget; 10 - 11 - 12). Vellykkede parringer med 10-15 minutters heng på de aktuelle dagene. Dag 15 var verken hanne eller tispe interessert lenger og hannen fikk reise hjem igjen.

Symptomer etter paring ble som følger:

* 8 dager etter første heng, var det en bitteliten luktfri lysegrønn "prikk" baki vulva

* Hun er egentlig veldig småspist, men nå spiser hun opp alt tørrforet sitt

* Hun ble veldig trøtt, ville bare sove hele dagen

* Fryktelig klengete og kosete

* Fremdeles hoven i vulva etter løpetid. Ikke like hoven som ved løpetid, men likevel merkbart større enn vanlig. "Tappen" synes bakfra selv om hun er langhåret og har pels "over hele".

* På dag 20 (evnt.18) kastet hun opp hele frokosten + litt til

* Har vert litt kvalm, merker at hun ligger og "svelger" til tider

* Mindre leken

*På dag 16 slimet hun litt gult/gjennomsiktig

* I dag på dag 27 slimet hun litt mer blankt/gul-ish

Så kom dag 26 etter første parring(eventuelt dag 24 etter siste), og det var duket for ultralyd. Dyrlegen er dyktig, og sjekket tispa veldig nøye. Tok seg god tid.. Men fant ingen verdens ting :-( Ingenting...!!! Jeg er superskuffet... Han kommenterte at livmoren var litt forstørret helt bak, men at han kunne ikke finne noenting. Han konkluderte med at hun var tom, da han heller ikke kunne finne disse "druene" da han kjente på magen hennes, og den var myk og fin.

Jeg var slått fra meg alt håp, da jeg kom i snakk med en erfaren oppdretter som mente at hvis tispa var tatt seg på siste parring så var jeg aaaaltfor tidlig ute med både å kjenne på tispa og på ultralyd. For hvis hun ikke hadde eggløsning før mellom 2 og 4 dager etter siste parring så var hun faktisk ikke lenger på vei enn en plass mellom 20 og 22. Siden jeg har en tispe av liten rase, og det er første kullet så kunne det være at det ikke var så altfor mange valper, som gjorde det enda vanskeligere så tidlig.

Så daaa steg håpet mitt litt igjen!! Så jeg får bare se det an fremover... Er det noen andre som har vert borti dette, der veterinær var helt sikker, men tok feil...????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok UL omtrent slik som du en dag, rundt dag 23-24. Veterinæren så ingenting, men syntes selv det var tidlig, så anbefalte meg å komme tilbake etter en uke. Som sagt så gjort, og ved ny UL så vi 4 små blærer.
En måneds tid senere ble 5 fine valper født :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har opplevd å ha tispe med så å si alle tegnene nevnt over, tatt ultralyd på dag 29 etter første parring, fått negativ ultralyd og ganske riktig ikke fått valper heller. Noen tisper blir veldig innbilte etter parring, dessverre. Jeg var så skråsikker på at tispa var drektig ved et tilfelle, at vi tok blodprøve i tillegg, i håp om at fostrene bare var få og vanskelig å finne.

Bare for å være den dumme festbæsjen her... :(

Det er også soniser som har tatt ultralyd etter 3 uker og fått konstatert drektighet. Så det er ingen fasit på om tidlig UL er forhastet eller kan være misledende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om at en tar UL så tidlig? Jeg hadde også ei tispe som ved uke 4 framsto så drektig (alle de tegna du forteller om) at jeg ikke følte jeg trengte å ta UL, men etter uke 5 stoppa det hele opp, og hun viste seg å bare være innbilt drektig.

Jeg synes du skal ta en ny UL når hun skal være 5 uker på vei, jeg. Er hun drektig da ser dere det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar dere, jeg er vel egentlig innstilt på at det ikke er valper, men håper i det lengste. Hun var innbilt forrige løpetid (ikke parret på den løpetiden) men da hadde hun ingen tegn som nå. Da var hun litt hoven bak, det var eneste vi såg. Og så fikk hun plutselig litt mage og patter med litt melk i ca "to uker før termin" (i forhold til når løpetiden hadde vert). Det gikk kjapt over av seg selv, heldigvis. Mulig jeg må sjekke henne igjen ja.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar dere, jeg er vel egentlig innstilt på at det ikke er valper, men håper i det lengste. Hun var innbilt forrige løpetid (ikke parret på den løpetiden) men da hadde hun ingen tegn som nå. Da var hun litt hoven bak, det var eneste vi såg. Og så fikk hun plutselig litt mage og patter med litt melk i ca "to uker før termin" (i forhold til når løpetiden hadde vert). Det gikk kjapt over av seg selv, heldigvis. Mulig jeg må sjekke henne igjen ja.. :)

Tisper har alltid innbilt etter løpetid, det er en del av den hormonelle syklusen - forskjellen er hvor mye vi kan se av det, og om visse deler av det innbilte forsterkes.

Flere jeg har snakket med, mener at deres tisper får sterkere innbilt drektighet etter parring, fordi tispa jo vet at hun er parret og derfor mentalt forbereder seg sterkere på å få valper enn om løpetiden går uten forsøk på befruktning. Det er også de som mener å se forskjell på inseminert tispe og parret tispe på dette punktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist gang jeg gjorde en kombinasjon, var jeg skråsikker på at tispa hadde tatt seg. Tre perfekte parringer og alle riktige tegn i ettertid. UL viste tomt, relaxintest viste negativt. Allikevel fikk man hele tiden håp ved å google suksesshistorier tross negativt resultat. Terminkvelden gikk tispa i valpekassa og gravde seg et rede. Det ble ingen valper, men man går gjerne helt til det siste med et håp om et lite kull og valper som har gjemt seg bak ribbein osv. Jeg håper du er en av de heldige, men det er ikke til å stikke under en stol at de fleste tisper som er tomme på UL er også tomme i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker Relaxintest på ca. 28. dag. Den lyger ikke :-)

Studier viser at Relaxintest tatt før dag 30 har en ganske stor feilmargin på falsk negativ. Viser den positiv, er det derimot ikke noe å lure på (dog vil den vise positiv ved resorpsjon)

EVALUATION OF A TEST FOR PLASMA RELAXIN IN PREGNANT AND NON-PREGNANT BITCHES. C. Handelman, C.E. Nichols (Antech Diagnostics, Farmingdale, NY), M. Imran (Antech Diagnostics, Irvine, CA), M. Ullmann (Guide Dog Foundation for the Blind Inc., Smithtown, NY), D. Holle, C. Sarna, and M. Stankovics (Seeing Eye Inc., Morristown, NJ)

Relaxin has been identified as a marker of canine pregnancy, however, until recently there has been no commercially available test for this hormone. A newly marketed assay for relaxin (ReproCHEK™, Synbiotics Corporation) is available and was assessed in this study to determine its sensitivity and specificity.

Forty pregnant bitches and 26 non-pregnant bitches with known breeding dates were evaluated. All dogs had relaxin assays performed at least once between days 23 and 63 after first breeding. Additionally, 13 bitches had baseline samples run prior to breeding. Ten of these 13 dogs were followed after breeding and were included in either the pregnant or non-pregnant group. Establishment of pregnant vs. non-pregnant grouping was based on outcome of breeding. Bitches were determined to be non-pregnant no sooner than 70 days after breeding. Age range for all bitches was 9 months to 7 years. Weights ranged from 5 pounds to 175 pounds. Litter sizes ranged from 1-12 puppies.

All samples from bitches who did not deliver pups and those taken prior to breeding (39/39) were negative (specificity 100%). Of 40 pregnant bitches, 28 were detected by a positive relaxin assay for a sensitivity of 70%. Litter sizes for the false negative samples (median 4 puppies) were smaller than those with positive relaxin results (median 7 puppies).

Although this assay is marketed for detection of pregnancy as early as 21 days post breeding, our recommendation is to delay testing until at least 30 days after breeding. In our study group, this would increase the sensitivity of the assay to 75%. Additionally, we note that small litter size may predispose to false negative results.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...