Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

La oss si at du kommer i kontakt med en person som grunnet familieforøkelse omplasserer en hannhund(stor, 3 år), og setter bort en tispe(mellomstor, 5 år) frem til h*n finner sted å bo der det er tillatt med hund. Du velger å ta til deg begge hundene, da du bor alene og ønsker selskapet. Begge hundene draaar i båndet på tur, lystrer ingen kommandoer, utagerer mot andre hunder, og kan ikke engang sitt. Du leser alt du kommer over av treningsmetoder osv, står på og trener de mange timer hver dag. Minimum tre timers tur hver dag, rotrening inne og ute, triksetrening, sosialisering, båndtrening osv osv. Etter fire måneder er tispen veloppdragen som få, kun litt treg i bevegelsene når hun får beskjed om å ligge/sette seg. Går over ens med 99% av alle hunder hun møter, kan masse triks og drar bare av og til i båndet. Utagering forekommer aldri.

Hannhunden har lært "legg deg" og "sitt", og drar litt mindre. Knurrer og bjeffer på både folk og andre hunder. Har begynt å markere inne, så du går tilbake til valpestadiet hva den treningen angår.

Når du har hatt de i 8 måneder begynner hannhunden å flekke tenner mot deg, bite og gjøre fra seg inne så fort han får sjansen. Han prøver å bite en valp som leker med en leke hannhunden aldri har rørt. Du har utelukkende brukt positive metoder på begge hundene. Ikke noe straff. Ved bitt o.l. har du plassert hannhunden på f.eks. soverommet og sluppet ham ut igjen etter en liten stund. All utageringen skjer i forbindelse med f.eks. at du skal hekte av kobbelet etter en luftetur, at du går forbi når han ligger på gulvet o.l. vanlige ting.

Tispen har blitt bedre og bedre, men har begynt å bli nervøs rundt hannhunden. Senker hodet og tar halen mellom bena om han går mot henne, og går omveier både innendørs og utendørs.

Begge hundene har blitt tilvendt en annen ung hannhund, men også denne unngår hannhunden du tok til deg.

Hannhunden knurrer, flekker tenner og prøver å bite deg daglig. Du kjefter aldri, bare trener videre og håper det er en fase. Men det blir verre for hver dag. Du kjøper en munnkurv bare for å være sikker, venner ham til den med godbiter og ros. Første gang hunden prøver å bite med den på, revner den helt fordi han "åpner kjeven så hardt". Han har også bitt og gått knurrende mot en annen person ved flere anledninger. En dag du kommer hjem fra en kjapp tur på butikken har han gjort fra seg i sofaen og tisset oppe i sengen din. De siste nettene har han gjort fra seg inne på nattestid. Hannhunden er ved to anledninger de siste to månedene sjekket nøye av veterinær for å se om det skyldes smerte eller sykdom, men er fysisk sett frisk som en fisk. Han har vært hos hundetrenere som sendte ham hjem igjen fordi han ble for mye.

Hva ville du gjort?

Skrevet

Ville nok sagt i fra til opprinnelige eier at om ikke de tok tilbake hunden måtte jeg desverre avilve den.

Hunden ble omplassert pga familieforøkelse? tror ikke jeg ville sendt hunden i retur... Heller ta ansvaret med å avlive da slike hunder sjeldent har godt av å bli kasteballer hit og dit :/

Skrevet

What she said! 

Kan ikke avlive en annens hund. Overså visst den i farta. 

Hannhunden er kjøpt. Det er tispen som er opprinnelige eier sin. Hannhunden var egentlig eid av samboer til eieren til tispa, men nektet å ta den med ut av forholdet, så det ble opp til eier av tispa å finne nytt hjem.
Skrevet

Jeg synes dette høres ut som en farlig hund og at det hadde vært best for alle parter at den ble avlivet. Jeg håper eieren forstår at det kanskje ikke er noen god ide å ha hunden i hus med små barn.

Skrevet

Konkret beskjed til eier av hunden. Denne hunden har ikke hatt godt av omveltningene som har skjedd og blir avlivet den og den datoen. Kan også legge til hva som ahr blitt gjort for å få hunden velfungerende

Skrevet

Hannhunden er kjøpt. Det er tispen som er opprinnelige eier sin. Hannhunden var egentlig eid av samboer til eieren til tispa, men nektet å ta den med ut av forholdet, så det ble opp til eier av tispa å finne nytt hjem.

ville fortsatt gått i dialog med eier av tispa angående avlivning, men det er absolutt det jeg mener burde skje.

  • Like 1
Skrevet

Sånn forutenom at det faktisk er ok å ikke ønske slik adferd (hverken truende, eller urenslig osv) ihvertfall når man har lagt ned mye trening og tid, så høres det heller ikke ut som en hund som har det spesielt hyggelig. Dette høres ut som en hund med problemer, problemer for seg selv, ikke bare at han påfører sin eier eller andre stress. Er den fysisk frisk så er det antagelig noe mentalt.

Man kan selvsagt forsøke, å jeg kan jo ta helt feil i min oppfatning, jeg har jo tross alt bare lest et relativt kort innlegg her men det høres ut som dette både er utrivelig, stressende og potensielt et uhell som venter på å skje.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...