Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlivning eller mer trening?


SunsetYang
 Share

Recommended Posts

La oss si at du kommer i kontakt med en person som grunnet familieforøkelse omplasserer en hannhund(stor, 3 år), og setter bort en tispe(mellomstor, 5 år) frem til h*n finner sted å bo der det er tillatt med hund. Du velger å ta til deg begge hundene, da du bor alene og ønsker selskapet. Begge hundene draaar i båndet på tur, lystrer ingen kommandoer, utagerer mot andre hunder, og kan ikke engang sitt. Du leser alt du kommer over av treningsmetoder osv, står på og trener de mange timer hver dag. Minimum tre timers tur hver dag, rotrening inne og ute, triksetrening, sosialisering, båndtrening osv osv. Etter fire måneder er tispen veloppdragen som få, kun litt treg i bevegelsene når hun får beskjed om å ligge/sette seg. Går over ens med 99% av alle hunder hun møter, kan masse triks og drar bare av og til i båndet. Utagering forekommer aldri.

Hannhunden har lært "legg deg" og "sitt", og drar litt mindre. Knurrer og bjeffer på både folk og andre hunder. Har begynt å markere inne, så du går tilbake til valpestadiet hva den treningen angår.

Når du har hatt de i 8 måneder begynner hannhunden å flekke tenner mot deg, bite og gjøre fra seg inne så fort han får sjansen. Han prøver å bite en valp som leker med en leke hannhunden aldri har rørt. Du har utelukkende brukt positive metoder på begge hundene. Ikke noe straff. Ved bitt o.l. har du plassert hannhunden på f.eks. soverommet og sluppet ham ut igjen etter en liten stund. All utageringen skjer i forbindelse med f.eks. at du skal hekte av kobbelet etter en luftetur, at du går forbi når han ligger på gulvet o.l. vanlige ting.

Tispen har blitt bedre og bedre, men har begynt å bli nervøs rundt hannhunden. Senker hodet og tar halen mellom bena om han går mot henne, og går omveier både innendørs og utendørs.

Begge hundene har blitt tilvendt en annen ung hannhund, men også denne unngår hannhunden du tok til deg.

Hannhunden knurrer, flekker tenner og prøver å bite deg daglig. Du kjefter aldri, bare trener videre og håper det er en fase. Men det blir verre for hver dag. Du kjøper en munnkurv bare for å være sikker, venner ham til den med godbiter og ros. Første gang hunden prøver å bite med den på, revner den helt fordi han "åpner kjeven så hardt". Han har også bitt og gått knurrende mot en annen person ved flere anledninger. En dag du kommer hjem fra en kjapp tur på butikken har han gjort fra seg i sofaen og tisset oppe i sengen din. De siste nettene har han gjort fra seg inne på nattestid. Hannhunden er ved to anledninger de siste to månedene sjekket nøye av veterinær for å se om det skyldes smerte eller sykdom, men er fysisk sett frisk som en fisk. Han har vært hos hundetrenere som sendte ham hjem igjen fordi han ble for mye.

Hva ville du gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok sagt i fra til opprinnelige eier at om ikke de tok tilbake hunden måtte jeg desverre avilve den.

Hunden ble omplassert pga familieforøkelse? tror ikke jeg ville sendt hunden i retur... Heller ta ansvaret med å avlive da slike hunder sjeldent har godt av å bli kasteballer hit og dit :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

What she said! 

Kan ikke avlive en annens hund. Overså visst den i farta. 

Hannhunden er kjøpt. Det er tispen som er opprinnelige eier sin. Hannhunden var egentlig eid av samboer til eieren til tispa, men nektet å ta den med ut av forholdet, så det ble opp til eier av tispa å finne nytt hjem.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konkret beskjed til eier av hunden. Denne hunden har ikke hatt godt av omveltningene som har skjedd og blir avlivet den og den datoen. Kan også legge til hva som ahr blitt gjort for å få hunden velfungerende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunden er kjøpt. Det er tispen som er opprinnelige eier sin. Hannhunden var egentlig eid av samboer til eieren til tispa, men nektet å ta den med ut av forholdet, så det ble opp til eier av tispa å finne nytt hjem.

ville fortsatt gått i dialog med eier av tispa angående avlivning, men det er absolutt det jeg mener burde skje.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn forutenom at det faktisk er ok å ikke ønske slik adferd (hverken truende, eller urenslig osv) ihvertfall når man har lagt ned mye trening og tid, så høres det heller ikke ut som en hund som har det spesielt hyggelig. Dette høres ut som en hund med problemer, problemer for seg selv, ikke bare at han påfører sin eier eller andre stress. Er den fysisk frisk så er det antagelig noe mentalt.

Man kan selvsagt forsøke, å jeg kan jo ta helt feil i min oppfatning, jeg har jo tross alt bare lest et relativt kort innlegg her men det høres ut som dette både er utrivelig, stressende og potensielt et uhell som venter på å skje.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...