Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeknurring!


Vargh
 Share

Recommended Posts

Vargh klarer helt fint å leke med voksne hunder, men andre valper er en annen sak. En av naboene våre har en valp som er litt mindre enn han, å denne reagerer han svært mye på. Lek blir mye mer intens, han knurrer mye og skal legge valpen i bakken. Å da mener jeg knurrer MYE, det stopper ikke. Usikker på ossen jeg skal takle dette. Er det bare lek? Eller blir han faktisk aggressiv? Hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så godt å si. Men nei, jeg syns ikke du skal la han få lov. Slik "lek" blir ofte en trening på å være tøff til de blir voksne. Hvis han er slik fra første øyeblikk når han leker med denne valpen ville jeg ikke gitt han lov overhodet. Hvis det er slik at det tar ei stund før han starter sånn så ville jeg tatt han ut av leken med en gang han startet.

Jeg som har en rase som kan være aggressiv overfor fremmede hunder i voksen alder er blitt ganske oppmerksom på at voldsom lek som ung kan gjøre de tøffere som voksne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta han bort fra lek hver gang han begynner å bli for voldsom. Da kan han heller sitte hos deg og se på at de andre leker.

Når det er sagt så er det noen hunder som leker med mye mer lyd enn andre og det trenger ikke være aggresjon i bildet i det hele tatt. Min labrador så ut som om han skulle drepe de han lekte med noen uker før han skjønte tegningen... Men jeg anbefaler deg å la hunden leke med andre dersom det er en voksen og ansvarlig tispe tilstede, blir han for voldsom kan hun rydde opp og sette han på plass.. De gjør det veldig mye bedre enn hva vi klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knurring er jo greit nok, mange har mye lyd når de leker å mange kan høres sinte ut for dem som ikke kjenn dem, selv om de ikke er det. Jeg ville sett mer på helheten jeg, og ikke bare fordi hunden kan utvikle dårlig oppførsel om han får holde på, men like mye fordi den kan utvikle stress og at det ikke er positivt for noen av de å holde på slik. Noen hunder kan bare tilsynelatende uten grunn trigge stress, usikkerhet, aggresjon e.l. det bare er slik, er sikkert noe småting vi ikke ser i språk eller oppførsel eller generell kjemi, jeg ville bare unngåt åla slike leke sammen å heller funnet på andre ting, gå tur feks. Er der noen du omgåes en del så kan dere jo forsøke igjen senere etter at de har fått gått en del turer sammen, uten herjing, eller kanskje det bare er et aldersproblem, som blir bedre når de modnes litt begge to. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...