Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan leve med HD:E?


Dachslys
 Share

Recommended Posts

I forrige uke var jeg til veterinæren med hunden min, som for ca. en måned siden begynte å halte vekselvis på framlabbene. Veterinæren mistenkte med en gang at det virkelige problemet lå lenger bak. Han bøyde og tøyde på bakbena, og joda...bikkja hadde vondt i hoftene. Han ble tatt rett inn på røntgen og det viser seg at han har kraftig HD med forkalkninger!!

Jeg ble sønderknust og så klart veldig rystet når jeg får vite at min 9 år gamle hund har hatt HD grad E hele livet!

Nå lurer jeg på om det er noen andre her inne som har, eller kjenner til noen som har en hund med samme diagnose? Hvor mye tåler denne hunden av tur? Hvilke tiltak måtte gjøres for denne hunden? Og hvordan fungerer hunden med disse tiltakene? Merker man til daglig at hunden har vondt?

Jeg har rett og slett ikke peiling på hva det innebærer å ha en hund med HD, og håper noen kan hjelpe meg litt på vei. Jeg vet selvfølgelig at det er jeg og veterinæren som til slutt må komme fram til hva som blir best for min hund. Synes bare det kunne vært interessant å høre om andre i lignende sitausjon.

Jeg har aldri lagt noe merke til noe smerter hos hunden min tidligere. Det er først i det siste at han har begynt å halte, og dagen før jeg dro til veterinæren hadde han skjelvinger i den ene bakfoten. Han har aldri haltet tidligere, hverken etter lange helgeturer eller agilitytreninger. Jeg blir jo helt forferdet, og føler meg som verdens verste hundemor når jeg har brukt hunden som om han var 100 % frisk i 9 år, og som nå har forkalkninger!

Heller ikke nå etter at han har begynt på smertestillende og spesialfor merker jeg noe til HD'en. Han halter ikke lenger og er blid og glad, hopper og leker og spiser godt. Er det slik at jeg bare kan bruke han som normalt så lenge jeg ikke merker noen ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tenker hunden din kan være glad for at du ikke visste at han hadde HD, da hadde livet hans antagelig blitt mye kortere fordi du hadde tatt en hel masse hensyn og gått og sett etter problemene. Nå er hunden 9 år - en voksen mann, mitt råd er at du lar hunden leve det livet han har levd hele livet og gir han Rimadhyl som smertelindring. Det bruker å fungere helt strålende - ja, det har bivirkninger - men hunden din er 9, han vil mest sannsynlig dø av høy alder før han dør av bivirkning av medisiner.

Så, det er altså mitt tips. Og siden du ikke merker noe på han nå som har får smertestillende så hadde jeg latt han leve livet.

Men du har vel strengt tatt ikke fått noen offisiell diagnose? Og det kan kanskje være lurt. Fullstendig diagnose på HD kan kun gis av NKK's veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke har fått offisiell diagnose så vent på den. Har tatt HD røntgen på en unghund. Han som tok sa det er en B muligens en C hofter. Svaret fra Nkk kom og det viste seg å være A hofter. Så dem som tar bildene kan godt si feil.

Men ellers gjort som før og kost deg med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med belgerpia, at du ikke har vist om det og ikke har tatt hensyn er antagelig grunnen til at han har hatt et så bra og smertefritt liv som han har hatt. Det beste for å motvirke symptomene og unødig slitasje er å holde hundene i god form, muskulatur som tar over for leddene å hindrer unødig slitasje og smerter. Hadde du vist om dette tidligere så hadde du antagelig vært mindre aktiv og dermed ville hunden antagelig ha hatt mer smerter å fått forkalkninger tidligere.

Nå som symptomene har gjort seg gjeldende må du nesten bare se an hunden, det er så individuelt så det er umulig å sammenligne. God fysisk form, hjelper, så hold han så aktiv som mulig. Bruk gjerne muligheter der de dukker opp til å trene på måter som er skånsomt for leddene, svømming på sommeren, tenk på underlaget de beveger seg på. Ta vare på muskulaturen, mye av smertene de får kan komme fra stive muskler fordi de går å feilbelaster like mye som de kan komme fra selve leddet. Back on track, lett "masasje" for å holde blodsirkulasjon i gang å for å lindre stivhet. Kost på hunden en kiropraktortime en gang i blant å sjekk for låsninger og evt massasje eller annen behandling for såre muskler om/når det trengs. Pass på at de ikke fryser når det blir kjøligere (gjerne ikke blir kalde i det hele tatt) det hjelper ikke leddene eller musklene. Varm opp godt før aktivitet å gå ned etter på, gjerne med et botdekken e.l. på for mer gradvis nedkjøling. Ha gjerne hunden løs der du kan så den kan styre litt selv samt bevege seg fritt heller enn påtvingt. Kjøp glukosamin å bland i foret å få smertestillende fra vet som du bruker når du trenger. Blir det verre så bruker du smertestillende hele tiden, å selv om du må det så kan hunden ha mange fine smertefrie år igjen om det virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også vurdere å kjøpe inn back on track dekken (http://www.hooks.no/product.aspx?productid=045557) som skal ha lindrende egenskaper for vonde muskler og ledd. Ville ikke latt hunden leke mye i tung nysnø heller - det tror jeg er ganske vondt for dårlige hofter :) Men ellers ville jeg prøvd å ikke tenke over dette i hverdagen, så lenge hunden har fungert i så mange år og han responderer på smertestillende ville jeg prøvd å bare fortsette som før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen! Dere aner ikke hvor lettet jeg er over å lese hva dere skriver. Jeg har nok krisemaksimert voldsomt i forhold til dette. Så for meg at han som er vant med timelange turer i skog og mark måtte nøye seg med 15-minuttersturer rundt kvartalet fra nå av, at han skulle gjennom en masse operasjoner og det hele :aww:

Belgerpia: Nei, det er kun denne veterinæren som har sett på bildene og fastslått grad. Jeg tenker at siden det er helt sikkert at dette er hofter som må taes hensyn til så er det ingen vits for meg å sende bildene til NKK. Det spiller liten rolle om det er D eller E for meg. Han har HD og jeg må ta hensyn til uansett :)

...da skal jeg legge bekymringene bak meg og stikke ut i skogen med bikkjedyret nå :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...