Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette har sikkert blitt svart på før men det hadde vært kjekt å fått noen tips til gode artikler angående emnet få hunden til å gå fint i bånd. Her kommer en forklaring på hvordan vi har det.

Jeg har noen problemer når vi skal gå tur.

1. Få hunden ut at huset. Hunden har en sterk seperasjonsangt fra matmor. Han skal alltid være der hun er. Når vi kommer oss ut av huset så blir han sittende å se lengselsfullt på huset med et inderlig ønske om å snu og gå inn igjen. Problemet er at han setter seg ned og nekter og så eller prøve å snu.

2. Stopper. Etter 5-10 minutter har hunden akseptert at han må være med på tur. Men i stedenfor å gå er det mye mer spennende å stoppe for å se, snuse og høre på alt. Gåing er tydeligvis kjedelig.

3. Fart. Vanlig gangfart er i meste laget og hunden blir alltid diltende bak, må hele tiden motivere han for å gå fortere.

De artiklene jeg finner omtaler alltid hunder som er gira og drar. Står mye om måter for å få hunden til å roe seg ned. Mitt problem er som nevnt motsatt.

Jeg er en fersk hundeeier som trenger noen gode råd.

Skrevet

Hvor gammel er hunden?

Det første jeg tenker for å få han med deg er først å finne godbiter og leker som hunden liker. Da tenker jeg ikke på tørre godbiter fra butikken, men mer retning karbonade, fiskepudding, pølse, ost, leverpostei osv. Deretter ville jeg begynt å belønne hunden for å bli med deg på tur. Altså, du må få hunden til å bli med deg fordi han vil, ikke fordi han må.

Nå vet jeg ikke hvor mye du gjør med hunden i løpet av en dag, men for meg virker det som at du må være mer sammen med den
og for eksempel begynne å fôre, trene den, kose, stelle og kanskje også ta ansvar for turene.

Hunder vil på et generelt grunnlag ønske å være der det lønner seg, så mine øyne er det naturlig at du må gjøre deg like spennende og trygg som matmor for hunden, slik at det blir like naturlig for den å velge deg som det er å velge samboern din. :)

  • Like 1
Skrevet

Matmor må gi hunden mye mindre oppmerksomhet. Ikke la hunden ligge inntill henne og konstant passe på henne (uten at jeg med sikkerhet vet at dette skjer).

En liten fransk bulldog har ikke så stor toppfart da, hvis en liten valp henger etter ville jeg senket tempoet litt, man skal ikke presse de heller. Tur skal være gøyalt, ha alltid med en ball eller leke til å fjerne fokuset fra f eks båndet og venn hunden til at når man går ut så er det tur. Det skal ikke være rom for å angre, stoppe eller sette seg ned. Du må være såpass bestemt at hunden automatisk følger etter deg. Alltid ha godbiter og forsterkere i lomma.

Skrevet

En valp trenger ikke nødvendigvis å gå så mye tur heller. Ta heller valpen med til en park og lek og ha det litt gøy der. Gå korte turer der valpen får lov til å snuse rundt og oppdage verden i eget tempo. Jeg skal love deg at han drar i båndet fort nok. :P

Skrevet

Nå spørs det hvor gammel den er? En ung fransk bulldog har neppe den helt store toppfarten å som de fleste andre valper, uansett str så har de mer behov for å utforske, ikke bare vandre av gårde.

Sånn generelt sett så er det jo motivasjon som gjelder her. Ting må være positivt slik at den ønsker å bli med. Første bud er å ikke bli irritert eller frustrert, det tar drepen på stemninga med en gang. Deretter gjelder det å gå tur på hunden sine premisser (dette er litt alders og individsavhengende), ikke gå for langt i starten, la hunden bygge opp kondisjon gradvis så det ikke blir tungt å kjipt. Kan hunden gå løs så er gjerne det det beste, da kan du gå i ditt tempo og hunden kan komme etter i sitt, blir gjerne mindre negativt også siden man slipper å dra de med seg etter båndet, de får "velge" selv, selv om de egentlig ikke har noe valg. Om den ikke kan gå løs så kanskje flexiline eller langline som henger etter har samme virkning. Positiv forsterkning kan hjelpe på noen, godbit, leke eller noe innimellom. Gå tur sammen med andre hunder kan hjelpe mye på motivasjonen. Pass på holdet til hunden, blir de feks for tykke så er jo det en mulig årsak til hvorfor den ikke vil bli med. Og vær obs på muligheten for andre fysiske plager som kan virke hemmende, smerte (hd, rygg, albuer etc), pusteproblemer osv.

Ellers må man huske på at hunder er individer som oss, og ikke alle er like glade i å gå langt, løpe fort osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...