Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger tips til båndtilvenning


Eirik Dyrli
 Share

Recommended Posts

Dette har sikkert blitt svart på før men det hadde vært kjekt å fått noen tips til gode artikler angående emnet få hunden til å gå fint i bånd. Her kommer en forklaring på hvordan vi har det.

Jeg har noen problemer når vi skal gå tur.

1. Få hunden ut at huset. Hunden har en sterk seperasjonsangt fra matmor. Han skal alltid være der hun er. Når vi kommer oss ut av huset så blir han sittende å se lengselsfullt på huset med et inderlig ønske om å snu og gå inn igjen. Problemet er at han setter seg ned og nekter og så eller prøve å snu.

2. Stopper. Etter 5-10 minutter har hunden akseptert at han må være med på tur. Men i stedenfor å gå er det mye mer spennende å stoppe for å se, snuse og høre på alt. Gåing er tydeligvis kjedelig.

3. Fart. Vanlig gangfart er i meste laget og hunden blir alltid diltende bak, må hele tiden motivere han for å gå fortere.

De artiklene jeg finner omtaler alltid hunder som er gira og drar. Står mye om måter for å få hunden til å roe seg ned. Mitt problem er som nevnt motsatt.

Jeg er en fersk hundeeier som trenger noen gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hunden?

Det første jeg tenker for å få han med deg er først å finne godbiter og leker som hunden liker. Da tenker jeg ikke på tørre godbiter fra butikken, men mer retning karbonade, fiskepudding, pølse, ost, leverpostei osv. Deretter ville jeg begynt å belønne hunden for å bli med deg på tur. Altså, du må få hunden til å bli med deg fordi han vil, ikke fordi han må.

Nå vet jeg ikke hvor mye du gjør med hunden i løpet av en dag, men for meg virker det som at du må være mer sammen med den
og for eksempel begynne å fôre, trene den, kose, stelle og kanskje også ta ansvar for turene.

Hunder vil på et generelt grunnlag ønske å være der det lønner seg, så mine øyne er det naturlig at du må gjøre deg like spennende og trygg som matmor for hunden, slik at det blir like naturlig for den å velge deg som det er å velge samboern din. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matmor må gi hunden mye mindre oppmerksomhet. Ikke la hunden ligge inntill henne og konstant passe på henne (uten at jeg med sikkerhet vet at dette skjer).

En liten fransk bulldog har ikke så stor toppfart da, hvis en liten valp henger etter ville jeg senket tempoet litt, man skal ikke presse de heller. Tur skal være gøyalt, ha alltid med en ball eller leke til å fjerne fokuset fra f eks båndet og venn hunden til at når man går ut så er det tur. Det skal ikke være rom for å angre, stoppe eller sette seg ned. Du må være såpass bestemt at hunden automatisk følger etter deg. Alltid ha godbiter og forsterkere i lomma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp trenger ikke nødvendigvis å gå så mye tur heller. Ta heller valpen med til en park og lek og ha det litt gøy der. Gå korte turer der valpen får lov til å snuse rundt og oppdage verden i eget tempo. Jeg skal love deg at han drar i båndet fort nok. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå spørs det hvor gammel den er? En ung fransk bulldog har neppe den helt store toppfarten å som de fleste andre valper, uansett str så har de mer behov for å utforske, ikke bare vandre av gårde.

Sånn generelt sett så er det jo motivasjon som gjelder her. Ting må være positivt slik at den ønsker å bli med. Første bud er å ikke bli irritert eller frustrert, det tar drepen på stemninga med en gang. Deretter gjelder det å gå tur på hunden sine premisser (dette er litt alders og individsavhengende), ikke gå for langt i starten, la hunden bygge opp kondisjon gradvis så det ikke blir tungt å kjipt. Kan hunden gå løs så er gjerne det det beste, da kan du gå i ditt tempo og hunden kan komme etter i sitt, blir gjerne mindre negativt også siden man slipper å dra de med seg etter båndet, de får "velge" selv, selv om de egentlig ikke har noe valg. Om den ikke kan gå løs så kanskje flexiline eller langline som henger etter har samme virkning. Positiv forsterkning kan hjelpe på noen, godbit, leke eller noe innimellom. Gå tur sammen med andre hunder kan hjelpe mye på motivasjonen. Pass på holdet til hunden, blir de feks for tykke så er jo det en mulig årsak til hvorfor den ikke vil bli med. Og vær obs på muligheten for andre fysiske plager som kan virke hemmende, smerte (hd, rygg, albuer etc), pusteproblemer osv.

Ellers må man huske på at hunder er individer som oss, og ikke alle er like glade i å gå langt, løpe fort osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...