Gå til innhold
Hundesonen.no

Au da, sau da!


SaraSL
 Share

Recommended Posts

http://www.aftenbladet.no/pluss/Au-da_-sau-da-3499387.html

Terriere er ærlige. De går rett på, erklærer Morten Folkvord.

Han smiler lurt utenfor en innhegning med fire lam på en gård på Randaberg. I hånden holder han en dings med antenne. Det er en fjernkontroll. Med den utløses elektrisk støt i et hundehalsbånd.

Ved siden av Morten står den ett år gamle tyske jaktterrieren Buddy. Navnet betyr kompis, men det spørs om bikkja står på vennskapelig labb med lammene.

Buddy snuser forventningsfullt. Så slippes han, og farer i rakkettfart mot de ulne dyra borte i hjørnet. Hodet senket, blikket fast. Et snaut sekund før han setter tennene i et ålreit dyr, bråstopper Buddy og skriker. Morten Folkvord trykte på fjernkontrollen, slik at terrieren fikk et ubehagelig dunk av strøm fra halsbåndet.

Men er du terrier, gir du deg ikke så lett. Buddy lunter rundt og summer seg, lik en bokser som har fått et velrettet slag. Så angriper han på ny.

- Æææuuuiiik! Nytt støt. Nå har Buddy fått nok. Inne i det søte hodet hans er det oppstått en kobling mellom angrep på sau og sviende smerte. Men Morten vil ikke erklære hunden for sauerein. Det kan først skje en uke senere, da Buddy må på rep og vise at han lar ulldottene være i fred.

Vi trenger ikke rippe opp i eksempler for å vise at sauebonde og hundeeier ikke alltid er bestevenner. For å hindre skamfering av de fredsommelige beitedyra, bruker Morten Folkvord mandagskveld etter mandagskveld på å gjøre hunder sauereine, på dugnad for Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskeforening. Før han ble sertifisert for dette, måtte han igjennom omfattende opplæring og eksamen.

Hunden skal bare strømmes når den angriper, ikke når den løper nysgjerrig rundt sauene. Trykker Morten på knappen i et galt øyeblikk, kan hunden ta skade mentalt. Gården hvor han strømmer i dag, stilles til disposisjon av Håkon Bø.
- Jeg bidrar gjerne til at hunder lar sauer være i fred, og jeg tror ikke dyra mine blir skremt av dette, sier Bø.
Så står Tone Skavås klar med femåringene Liberty og Cnerten, henholdsvis rhodesian ridgeback og langhåret hollandsk gjeterhund. Begge ble strømmet i 2011, men viste nylig urovekkende interesse for innegjerdet sau.
Snart danser Liberty muntert rundt saueflokken på et stort jorde, fri for angrepslyst.
- Sauerein, roper Morten, og skriver ut sertifikat til hunden.

Så slippes Cnerten løs i innhegningen med lam. Han skuler stygt mot dyra. Angrep. Støt og skrik. Så summer han seg, senker hodet og styrter mot et enslig lam. Nytt støt og skrik. Nå har Cnerten mistet lysten på å gjøre kål på får, men må på rep om en uke.

- Det gjør litt vondt i morshjertet å se hunden få støt, men det må til, omtrent som når en baby får sprøyte med vaksine, sier eier Tone Skavås.

400 kroner koster den første testen, mens repetisjonsøvelsen kommer på skarve 50. Pengene dekker utstyr og forsikring Jeger og Fisk betaler. Nå har for øvrig Morten Folkvord avsluttet årets sesong.

Han forteller at hunder av alle raser kan gå løs på sau. Både nusselige pudler og røslige St. Bernhardshunder må smake elektrisk kraft. En St. Bernhard fikk for øvrig Morten til å le: Bikkja gikk bort til et lam, satte hodet under buken på det og kastet lammet høyt opp i lufta.

Slik voldsom lek må forebygges med støt. Det holder ikke med forenklet fårelegg.

Endret av SaraSL
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...