Gå til innhold
Hundesonen.no

Au da, sau da!


SaraSL
 Share

Recommended Posts

http://www.aftenbladet.no/pluss/Au-da_-sau-da-3499387.html

Terriere er ærlige. De går rett på, erklærer Morten Folkvord.

Han smiler lurt utenfor en innhegning med fire lam på en gård på Randaberg. I hånden holder han en dings med antenne. Det er en fjernkontroll. Med den utløses elektrisk støt i et hundehalsbånd.

Ved siden av Morten står den ett år gamle tyske jaktterrieren Buddy. Navnet betyr kompis, men det spørs om bikkja står på vennskapelig labb med lammene.

Buddy snuser forventningsfullt. Så slippes han, og farer i rakkettfart mot de ulne dyra borte i hjørnet. Hodet senket, blikket fast. Et snaut sekund før han setter tennene i et ålreit dyr, bråstopper Buddy og skriker. Morten Folkvord trykte på fjernkontrollen, slik at terrieren fikk et ubehagelig dunk av strøm fra halsbåndet.

Men er du terrier, gir du deg ikke så lett. Buddy lunter rundt og summer seg, lik en bokser som har fått et velrettet slag. Så angriper han på ny.

- Æææuuuiiik! Nytt støt. Nå har Buddy fått nok. Inne i det søte hodet hans er det oppstått en kobling mellom angrep på sau og sviende smerte. Men Morten vil ikke erklære hunden for sauerein. Det kan først skje en uke senere, da Buddy må på rep og vise at han lar ulldottene være i fred.

Vi trenger ikke rippe opp i eksempler for å vise at sauebonde og hundeeier ikke alltid er bestevenner. For å hindre skamfering av de fredsommelige beitedyra, bruker Morten Folkvord mandagskveld etter mandagskveld på å gjøre hunder sauereine, på dugnad for Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskeforening. Før han ble sertifisert for dette, måtte han igjennom omfattende opplæring og eksamen.

Hunden skal bare strømmes når den angriper, ikke når den løper nysgjerrig rundt sauene. Trykker Morten på knappen i et galt øyeblikk, kan hunden ta skade mentalt. Gården hvor han strømmer i dag, stilles til disposisjon av Håkon Bø.
- Jeg bidrar gjerne til at hunder lar sauer være i fred, og jeg tror ikke dyra mine blir skremt av dette, sier Bø.
Så står Tone Skavås klar med femåringene Liberty og Cnerten, henholdsvis rhodesian ridgeback og langhåret hollandsk gjeterhund. Begge ble strømmet i 2011, men viste nylig urovekkende interesse for innegjerdet sau.
Snart danser Liberty muntert rundt saueflokken på et stort jorde, fri for angrepslyst.
- Sauerein, roper Morten, og skriver ut sertifikat til hunden.

Så slippes Cnerten løs i innhegningen med lam. Han skuler stygt mot dyra. Angrep. Støt og skrik. Så summer han seg, senker hodet og styrter mot et enslig lam. Nytt støt og skrik. Nå har Cnerten mistet lysten på å gjøre kål på får, men må på rep om en uke.

- Det gjør litt vondt i morshjertet å se hunden få støt, men det må til, omtrent som når en baby får sprøyte med vaksine, sier eier Tone Skavås.

400 kroner koster den første testen, mens repetisjonsøvelsen kommer på skarve 50. Pengene dekker utstyr og forsikring Jeger og Fisk betaler. Nå har for øvrig Morten Folkvord avsluttet årets sesong.

Han forteller at hunder av alle raser kan gå løs på sau. Både nusselige pudler og røslige St. Bernhardshunder må smake elektrisk kraft. En St. Bernhard fikk for øvrig Morten til å le: Bikkja gikk bort til et lam, satte hodet under buken på det og kastet lammet høyt opp i lufta.

Slik voldsom lek må forebygges med støt. Det holder ikke med forenklet fårelegg.

Endret av SaraSL
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...