Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

http://www.aftenbladet.no/pluss/Au-da_-sau-da-3499387.html

Terriere er ærlige. De går rett på, erklærer Morten Folkvord.

Han smiler lurt utenfor en innhegning med fire lam på en gård på Randaberg. I hånden holder han en dings med antenne. Det er en fjernkontroll. Med den utløses elektrisk støt i et hundehalsbånd.

Ved siden av Morten står den ett år gamle tyske jaktterrieren Buddy. Navnet betyr kompis, men det spørs om bikkja står på vennskapelig labb med lammene.

Buddy snuser forventningsfullt. Så slippes han, og farer i rakkettfart mot de ulne dyra borte i hjørnet. Hodet senket, blikket fast. Et snaut sekund før han setter tennene i et ålreit dyr, bråstopper Buddy og skriker. Morten Folkvord trykte på fjernkontrollen, slik at terrieren fikk et ubehagelig dunk av strøm fra halsbåndet.

Men er du terrier, gir du deg ikke så lett. Buddy lunter rundt og summer seg, lik en bokser som har fått et velrettet slag. Så angriper han på ny.

- Æææuuuiiik! Nytt støt. Nå har Buddy fått nok. Inne i det søte hodet hans er det oppstått en kobling mellom angrep på sau og sviende smerte. Men Morten vil ikke erklære hunden for sauerein. Det kan først skje en uke senere, da Buddy må på rep og vise at han lar ulldottene være i fred.

Vi trenger ikke rippe opp i eksempler for å vise at sauebonde og hundeeier ikke alltid er bestevenner. For å hindre skamfering av de fredsommelige beitedyra, bruker Morten Folkvord mandagskveld etter mandagskveld på å gjøre hunder sauereine, på dugnad for Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskeforening. Før han ble sertifisert for dette, måtte han igjennom omfattende opplæring og eksamen.

Hunden skal bare strømmes når den angriper, ikke når den løper nysgjerrig rundt sauene. Trykker Morten på knappen i et galt øyeblikk, kan hunden ta skade mentalt. Gården hvor han strømmer i dag, stilles til disposisjon av Håkon Bø.
- Jeg bidrar gjerne til at hunder lar sauer være i fred, og jeg tror ikke dyra mine blir skremt av dette, sier Bø.
Så står Tone Skavås klar med femåringene Liberty og Cnerten, henholdsvis rhodesian ridgeback og langhåret hollandsk gjeterhund. Begge ble strømmet i 2011, men viste nylig urovekkende interesse for innegjerdet sau.
Snart danser Liberty muntert rundt saueflokken på et stort jorde, fri for angrepslyst.
- Sauerein, roper Morten, og skriver ut sertifikat til hunden.

Så slippes Cnerten løs i innhegningen med lam. Han skuler stygt mot dyra. Angrep. Støt og skrik. Så summer han seg, senker hodet og styrter mot et enslig lam. Nytt støt og skrik. Nå har Cnerten mistet lysten på å gjøre kål på får, men må på rep om en uke.

- Det gjør litt vondt i morshjertet å se hunden få støt, men det må til, omtrent som når en baby får sprøyte med vaksine, sier eier Tone Skavås.

400 kroner koster den første testen, mens repetisjonsøvelsen kommer på skarve 50. Pengene dekker utstyr og forsikring Jeger og Fisk betaler. Nå har for øvrig Morten Folkvord avsluttet årets sesong.

Han forteller at hunder av alle raser kan gå løs på sau. Både nusselige pudler og røslige St. Bernhardshunder må smake elektrisk kraft. En St. Bernhard fikk for øvrig Morten til å le: Bikkja gikk bort til et lam, satte hodet under buken på det og kastet lammet høyt opp i lufta.

Slik voldsom lek må forebygges med støt. Det holder ikke med forenklet fårelegg.

Endret av SaraSL

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...