Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprøytebehandling i ledd?


Kristina
 Share

Recommended Posts

Som dere nå sikkert forstår sitter jeg plutselig(!) her med to "gamle", skranglete hunder. :P

Jeg har egentlig ikke sett på de som gamle (7 og 10 år) før nå, når alt av skader og rusk og rask kommer på rad og rekke, nonstop.

Min første hund er nå 10 år og etter en påkjørsel for mange år siden har hun nå store forkalkninger i et kne. Hun har fungert veldig bra i alle år, men siden februar har hun gått fast på smertestillende da hun plutselig ble stokk halt etter en tur. Vi var på sjekk hos veterinær, og hun ble satt på smertestillende (onsior) med veldig god effekt.

Det er vanskelig å si om det er kneet som har blitt verre eller effekten av smertestillende som har avtatt, men vi skal nå prøve noe annet da hun i sommer har vært betydelig verre. (Selvom jeg personlig tror førstnevnte.)

Veterinæren anbefalte en form for smertestillende som settes med sprøyter rett inn i det vonde leddet ukentlig i 4 uker, for så å sette ny sprøyte etter 6(?) måneder. Denne formen for smertestillende skulle, som jeg forstod det, virke mer på skjelett og ledd, enn det hun går på nå. Husker ikke hva den heter i farta.

Er det noen som har erfaring med dette eller andre typer tilsvarende behandling? Jeg er litt rådvill nå etterhvert som alternativene blir færre og færre. Hun virker fortsatt livsglad og lykkelig hund tross smertene, så jeg vil gjerne forsøke ('alt' skulle jeg til og si men det mener jeg egentlig ikke) litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det må være cartrophen (trur det skrives sånn) du mener? Det har blitt det nye go to-medikamentet for folk med hunder som har vondt i ledd, virker det som. Mange sier de ser god effekt på hunden sin, men mitt inntrykk er at det er en kortvarig løsning da hundene aldri blir bra-bra. Men jeg har ikke mye data å vise til utover en 2-3 eksempler, så det kan jo godt være at det er bedre prognoser jevnt over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ikke noen gang at hun skal bli brabra eller frisk. Det å prøve ut mer er et helt egoistisk ønske om å ha henne her lengre fordi hun er verdens beste hund.

Jeg synes det er så vanskelig, for hun har ikke vondt i viljen eller er sur/mutt/inaktiv. Hun viser generelt lite tegn til smerte annet enn halting og stivhet, men jeg ser jo hvor lite hun belaster beinet nå, selv ved hvile. Hun blir begrenset av meg hele veien.

Fordi det tilsynelatende ikke påvirker verken humør eller livsglede føler jeg jeg må prøve mer, for ellers "frarøver" jeg henne på en måte livet uten å ha prøvd alt. Kanskje dumt å tenke, men, jeg vet ikke annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tipper de gjør som med hester kanskje og da er det tre alternativer:

Kortison

Hanekam

PSGAGs

alle tre sprøytes rett i leddet, alle tre kan gis som kur, og har som oftest god effekt i alle fall på hest.

På hest fungerer jo dette greit, PSGAGs gis ofte om annen behandling ikke virker, og er egentlig det samme som Hanekam (som er akkurat det det heter - nemlig hanekam ha ha ha ha)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka fikk Cartrophen, men det fungerte ikke optimalt på hun,men jeg har hørt om mange hunder som har hatt veldig bra effekt av den, så jeg ville prøvd.

Når det gjelder sprøyte lokalt i ledd så regner jeg med at det enten er kortison eller hanekam de snakker om, det har jeg aldri prøvd på hunden min, men vært borti maaange hester som har fått den behandlingen, men veldig god effekt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vondter er det Trym har?

Han er litt stiv og støl, men har ikke funnet noe på røntgen (bortsett fra litt forkalkninger i ene hofta og en mindre "feil" med en skive bakerst i ryggen) men han fungerer foreløpig bra på kiropraktikk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har visst misforstått prosessen men det er altså Kartophren(?) det er snakk om. Vi har fått time på mandag, så det blir spennende å prøve! Hvor lang tid tok det før dere merket effekt? Gruer meg samtidig litt da, for hun må gå en dag uten smertestillende den dagen hun skal få sprøyta, så håper hun ikke får alt for vondt. Hun får vanligvis pille om morgenen, men denne dagen får hun sprøyte på kvelden og skal derfor ikke få noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...