Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så og si hver gang vi kommer hjem, og Tiko har vært alene hjemme, så blir han så glad og mister all kontroll. Han går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" :icon_confused: Vi har alltid vært helt nøytrale når vi kommer, bare tatt han ut av buret og oversett han litt. Dett er er noe han har begynt med de siste ukene. Jeg har prøvd å sette meg ned på kne med han, og prøvd å roe han, han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese. Noen som vet hvorfor han gjør det?

Han er rolig og stille når han er alene, gjerne litt piping med en gang vi går, men roer seg etter få minutter.

Skrevet

Så og si hver gang vi kommer hjem, og Tiko har vært alene hjemme, så blir han så glad og mister all kontroll. Han går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" :icon_confused: Vi har alltid vært helt nøytrale når vi kommer, bare tatt han ut av buret og oversett han litt. Dett er er noe han har begynt med de siste ukene. Jeg har prøvd å sette meg ned på kne med han, og prøvd å roe han, han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese. Noen som vet hvorfor han gjør det?

Han er rolig og stille når han er alene, gjerne litt piping med en gang vi går, men roer seg etter få minutter.

Du har en jakthund og det viktigste man kan lære en jakthund er å være rolig. Rotrening fra de kommer i hus frem til 2,5-3 år.

Ingenting skjer før han er rolig (og da mener jeg så rolig at han nesten sovner). Dette er nok stress som kommer fra forventninger og glede, men det er ikke kult å ha en voksen hund som stresser over de minste ting. Det tar tid å rotrene, og det er møkkakjedelig, men det du må gjøre er følgende;

*drikke kaffe

* sitte ute og se på folk

* sitte og se på hundetreninger (ikke delta selv)

* se at andre hunder leker/sosialiserer

- du skal med andre ord kjede deg mens hunden lærer å slappe av.

Hunden skal ikke få gå inn i nye situasjoner med et høyt stressnivå. Dvs; inn og ut av bil. Hvis dere skal på tur skal hunden være helt rolig før dere setter i gang. I starten tok det ca 15-20 min før vår retriever roet seg, så det er en solid tålmodighetsprøve. Å sitte eller ligge pent er heller ikke å slappe av, du merker det på respirasjonen (gjerne kommer et tungt sukk først), og de legger seg kanskje helt over på siden.

Når du setter deg ned med han gir du stresset oppmerksomhet og det er ikke ønskelig. Du skal overse han helt evt bryte forventningene. Ikke slipp han ut av buret med en gang dere kommer hjem, og gjør forskjellige ting hver gang han får komme ut.

Skrevet

Du har en jakthund og det viktigste man kan lære en jakthund er å være rolig. Rotrening fra de kommer i hus frem til 2,5-3 år.

Ingenting skjer før han er rolig (og da mener jeg så rolig at han nesten sovner). Dette er nok stress som kommer fra forventninger og glede, men det er ikke kult å ha en voksen hund som stresser over de minste ting. Det tar tid å rotrene, og det er møkkakjedelig, men det du må gjøre er følgende;

*drikke kaffe

* sitte ute og se på folk

* sitte og se på hundetreninger (ikke delta selv)

* se at andre hunder leker/sosialiserer

- du skal med andre ord kjede deg mens hunden lærer å slappe av.

Hunden skal ikke få gå inn i nye situasjoner med et høyt stressnivå. Dvs; inn og ut av bil. Hvis dere skal på tur skal hunden være helt rolig før dere setter i gang. I starten tok det ca 15-20 min før vår retriever roet seg, så det er en solid tålmodighetsprøve. Å sitte eller ligge pent er heller ikke å slappe av, du merker det på respirasjonen (gjerne kommer et tungt sukk først), og de legger seg kanskje helt over på siden.

Når du setter deg ned med han gir du stresset oppmerksomhet og det er ikke ønskelig. Du skal overse han helt evt bryte forventningene. Ikke slipp han ut av buret med en gang dere kommer hjem, og gjør forskjellige ting hver gang han får komme ut.

Takk for godt svar! Skal jeg sette på kaffien og begynne :P

Har begynt å la være å åpne buret før han er noe lunde rolig, men med en gang han slipper ut, begynner dette ekstreme stresset. Skal jeg ha han lengre i buret? ikke være i rommet med han i det hele tatt?

Skrevet

Takk for godt svar! Skal jeg sette på kaffien og begynne :P

Har begynt å la være å åpne buret før han er noe lunde rolig, men med en gang han slipper ut, begynner dette ekstreme stresset. Skal jeg ha han lengre i buret? ikke være i rommet med han i det hele tatt?

Han må lære betydningen av "rolig". Nå har du en unghund med svært mye energi, men alle jaktfolk trener mye rotrening med slike hunder.

Han er ikke avslappet i buret når han kommer ut slik, da har han ligget og bygget opp et stress. Hvis du har lært han en kommando som f eks "værsågod" kan du åpne døren på buret og la han vente der til han får lov til å komme ut. Det gjør du ved at samtidig som du sier værsågod så slenger du ut en god dose godbiter på gulvet. Etterpå kan du fjerne deg helt fra hunden, gå og vask klær eller vask kjøkkenet og overse han totalt. Husk at all respons kan tolkes som oppmerksomhet, ikke snakk til han, ikke sett deg ned med han og ikke ta på han før han er så rolig som du vil ha han. DA skal du rose og det masse.

Skrevet

Han må lære betydningen av "rolig". Nå har du en unghund med svært mye energi, men alle jaktfolk trener mye rotrening med slike hunder.

Han er ikke avslappet i buret når han kommer ut slik, da har han ligget og bygget opp et stress. Hvis du har lært han en kommando som f eks "værsågod" kan du åpne døren på buret og la han vente der til han får lov til å komme ut. Det gjør du ved at samtidig som du sier værsågod så slenger du ut en god dose godbiter på gulvet. Etterpå kan du fjerne deg helt fra hunden, gå og vask klær eller vask kjøkkenet og overse han totalt. Husk at all respons kan tolkes som oppmerksomhet, ikke snakk til han, ikke sett deg ned med han og ikke ta på han før han er så rolig som du vil ha han. DA skal du rose og det masse.

Ok! Da har jeg gjort helt feil hittil. Tusen takk for godt svar! Da vet jeg hva jeg skal fortsette med. :)

Skrevet

Jeg leste nylig om en studie om separasjonsangst at stresshormonene (kortisol?) i hunden ble dempet av berøring. Ikke overdreven trøsting eller masse klapping, men å ha fysisk kontakt - stryke feks - før man overser den til den er rolig igjen. Berøring hadde større effekt på å berolige hunden enn å kun overse den.

Jeg finner ikke artikkelen igjen, men den ble delt av Gry Løberg/Manimal på Facebook for en tid tilbake.

Mulig jeg er farget av egne erfaringer her, men det du beskriver kan stemme med separasjonsangst. Hva skjer om du ikke har hunden i bur?

Om det er separasjonsangst bør du ta tak i det så tidlig som mulig, håper det ikke er tilfellet for dere :)

Skrevet

Jeg skjønner at en ikke skal jazze opp hunder når en kommer hjem under hjemmealeinetrening, men jeg trur ikke det er verken naturlig eller spesielt trivelig å bli ignorert når de viktigste i livet ditt kommer hjem sånn i lengden... :(

  • Like 2
Skrevet

Åh, sånn hadde vi det også for noen mnd. siden. Jeg slipper ikke ut av buret om han ikke ligger rolig og også puster rolig, som sagt gjerne ligger på siden, da er dem avslappet og rolig.

Ro trening er gørr kjedelig, men det er verdt det! :) Om det er jakthund eller gjeterhund eller hvilken som helst annen hund :D

Skrevet

Jeg skjønner at en ikke skal jazze opp hunder når en kommer hjem under hjemmealeinetrening, men jeg trur ikke det er verken naturlig eller spesielt trivelig å bli ignorert når de viktigste i livet ditt kommer hjem sånn i lengden... :(

Når 30 kg flakser rundt ørene dine av pur lykke da må en gjerne prøve å få kontrollen på det. Men som sakt en kan vise glede med alle fire føttene på gulvet og det bør gjerne læres inn. Jeg har gjerne oversett til dem har roet seg til et vist punkt så får dem gå videre til neste del. Gleden til hundene vil jeg ikke ta fra dem bare dempe det så det blir handterbart både for hunden ogmeg selv. Jep har en som ramlet i lykekpilelboksen jeg å. :)

Skrevet

Når 30 kg flakser rundt ørene dine av pur lykke da må en gjerne prøve å få kontrollen på det. Men som sakt en kan vise glede med alle fire føttene på gulvet og det bør gjerne læres inn. Jeg har gjerne oversett til dem har roet seg til et vist punkt så får dem gå videre til neste del. Gleden til hundene vil jeg ikke ta fra dem bare dempe det så det blir handterbart både for hunden ogmeg selv. Jep har en som ramlet i lykekpilelboksen jeg å. :)

Ja, jeg skjønner også det, det var vel mer den prinsipielle motstanden mot å hilse på bikkja idet en kommer hjem jeg synes blir veldig trist. Jeg har også drevet med ignorering, men det faller seg ikke naturlig for verken meg eller jentene. :D Her får de lov til å flakse og danse, men så tilhører de også en rase hvor noen blir så kule at de knapt gidder å komme til døra, så jeg blir bare glad når de er happy for at jeg vender tilbake. :P
Skrevet

Ja, jeg skjønner også det, det var vel mer den prinsipielle motstanden mot å hilse på bikkja idet en kommer hjem jeg synes blir veldig trist. Jeg har også drevet med ignorering, men det faller seg ikke naturlig for verken meg eller jentene. :D Her får de lov til å flakse og danse, men så tilhører de også en rase hvor noen blir så kule at de knapt gidder å komme til døra, så jeg blir bare glad når de er happy for at jeg vender tilbake. :P

Ja gleden må vi ha med og ja jeg skjønner godt at du lar dem slippe litt friere. Og det er utrolig godt å kunne bo san at så fort som vi har komemt oss ut i san nogen lunde rolige former så får han lov til å løpe litt så han får ut det stimet og kan bli rolig med en gang

Skrevet

Kan det være seperasjonsangst selv om han er rolig når vi er vekke? Har ikke prøvd å ha han løs når vi har vært lenge vekke, men i en halvtimes tid. Da var både bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffimg. Kanskje han er roligere i buret?

Skrevet

Jeg leste nylig om en studie om separasjonsangst at stresshormonene (kortisol?) i hunden ble dempet av berøring. Ikke overdreven trøsting eller masse klapping, men å ha fysisk kontakt - stryke feks - før man overser den til den er rolig igjen. Berøring hadde større effekt på å berolige hunden enn å kun overse den.

Jeg finner ikke artikkelen igjen, men den ble delt av Gry Løberg/Manimal på Facebook for en tid tilbake.

Mulig jeg er farget av egne erfaringer her, men det du beskriver kan stemme med separasjonsangst. Hva skjer om du ikke har hunden i bur?

Om det er separasjonsangst bør du ta tak i det så tidlig som mulig, håper det ikke er tilfellet for dere :)

Det er ikke dette det handler om her, dette handler om å lære en jakthund som girer seg opp fra 1-300 i løpet av millisekunder å være rolig. Det er VELDIG stor forskjell på hunderaser her, og det er helt ****** å ha en jakthund på 5 år som ender ut i overslagshandlinger pga stress i alle situasjoner. Ikke er det koselig heller, og i verste konsekvens kan det være farlig.

Det handler heller ikke om å overse bikkja totalt, men å belønne hunden når han er i det lunet man vil lære han at lønner seg. Det er bare akkurat i de fasene hvor det er mye stress at det er viktig å være konsekvent.

Jeg skjønner at en ikke skal jazze opp hunder når en kommer hjem under hjemmealeinetrening, men jeg trur ikke det er verken naturlig eller spesielt trivelig å bli ignorert når de viktigste i livet ditt kommer hjem sånn i lengden... :(

Som nevnt over så er det veldig stor forskjell på en shiba og en stående fuglehund... Det handler ikke om å ignorere bikkja, det handler om å belønne på rett tidspunkt. Hunden vet at du kommer hjem og man kan godt legge hånden rolig til snuten og si hei. Man må finne ut hvordan man kan si hei uten at den går i hundre og du har en hund som tar seiersdansen over kjøkkenbenken, vinduskarmen, spisebordet (og imaginært svinger seg i gardinene) - med disse hundene kan dette bli et scenario.

Skrevet

Kan det være seperasjonsangst selv om han er rolig når vi er vekke? Har ikke prøvd å ha han løs når vi har vært lenge vekke, men i en halvtimes tid. Da var både bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffimg. Kanskje han er roligere i buret?

Det kan det være, men samtidig som man rotrener må dere også lære hunden at det er greit og trygt å være alene. Og det tar tid. Jeg har ikke latt noen av mine hunder være alene i 7-8 timer før de har vært godt over 1 år, men jeg skjønner at ikke alle har muligheten til dette.

Jeg anbefaler deg å se denne.

Skrevet

Ja her høres det ut som han er en normal fuglehund. Nemlig alte er da dritgøy og det skal vises. Så da blir det ro trening i alle situasjoner før han får gjort noe som helst.

Når du har han løs og han bråker så er det jo mer å utforske, passe på eller lignende og er ikke sikkert han er klar for den oppgaven enda siden han er stille i buret. Så i forhold til buret så ville jeg brukt det en stund til men samtidig trent på at han kan være hjemme alene uten.

Skrevet

Hva med å sette han tilbake i buret med en gang han jasser seg opp? I det du slipper han ut av buret, og ser stressnivået er på vei opp mot skyene, sette han inn igjen til han er rolig igjen? Kjedelig, kjipt etc, ja. Men kanskje det hjelper han å forstå at utenfor buret så stresser man ikke? Og selvsagt ikke slippe han ut før han er rolig.

Evt ut av buret og rett i en legg deg og bli kommando? Og ikke bryte den kommandoen før pulsen er normal? Sistnevnte bruker vi mye på Ico, og det hjelper han å roe seg. Han jasser nemlig opp seg selv av å løpe rundt og stresse, i tillegg til at han belønner seg selv med hele verden som en godbit. For han spiller det ikke så stor rolle om vi hilser eller ei. Han hilser nemlig selv, og er superlykkelig i sin egen verden uavhengig av hva vi driver med. Så ignorering funker ikke på alle hunder. Men nå har vi en samojed da, som nok er hakket mer selvstendig enn både gjeterhunder og fuglehunder.

Skrevet

Det er ikke dette det handler om her, dette handler om å lære en jakthund som girer seg opp fra 1-300 i løpet av millisekunder å være rolig. Det er VELDIG stor forskjell på hunderaser her, og det er helt ****** å ha en jakthund på 5 år som ender ut i overslagshandlinger pga stress i alle situasjoner. Ikke er det koselig heller, og i verste konsekvens kan det være farlig.

Det handler heller ikke om å overse bikkja totalt, men å belønne hunden når han er i det lunet man vil lære han at lønner seg. Det er bare akkurat i de fasene hvor det er mye stress at det er viktig å være konsekvent.

Som nevnt over så er det veldig stor forskjell på en shiba og en stående fuglehund... Det handler ikke om å ignorere bikkja, det handler om å belønne på rett tidspunkt. Hunden vet at du kommer hjem og man kan godt legge hånden rolig til snuten og si hei. Man må finne ut hvordan man kan si hei uten at den går i hundre og du har en hund som tar seiersdansen over kjøkkenbenken, vinduskarmen, spisebordet (og imaginært svinger seg i gardinene) - med disse hundene kan dette bli et scenario.

TS skriver at hunden "går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" og "han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese". I tillegg skriver hun at når hunden er alene hjemme uten bur var "bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffing".

Dette er alle symptomer på separasjonsangst, og gordon setter er så vidt meg bekjent disponert for å ha separasjonsangst.

Det behøver ikke å være det, og jeg håper virkelig ikke det er det som er problemet, men dersom det viser seg å være det, er det noe man bør begynne å jobbe med tidlig.

Kan det være seperasjonsangst selv om han er rolig når vi er vekke? Har ikke prøvd å ha han løs når vi har vært lenge vekke, men i en halvtimes tid. Da var både bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffimg. Kanskje han er roligere i buret?

Jeg regner med du har satt deg inn i bur/ikke bur-diskusjonen, og har dine argumenter for hvorfor dere har valgt bur, så jeg skal ikke starte noen diskusjon om det her. Men vær obs på at et bur ikke blir den lettvinte løsningen som ikke tillater hunden å bråke og ødelegge, men som egentlig ikke demper stresset.

Rotrening er en del av opplegget for å bli kvitt separasjonsangst, og jeg er helt enig i de rådene som gis om det. Poenget mitt er bare at selv om dette er vanlig fuglehundoppførsel er det også vanlige symptomer på separasjonsangst, og det bør TS få vite om, slik at hun kan vurdere sin hund og ta de beste avgjørelsene for den. I tillegg er det ganske spennende forskning jeg prøver å vise til (men fortsatt ikke finner referansen til) som kan påvirke hunden i de situasjonene den har issues i dag.

Jeg prøver ikke å svartmale situasjonen, jeg har ingen info om din hund utover det du forteller her, men det var bare det første som slo meg da jeg leste startinnlegget. Håper det bare er gjensynsglede og høye forventninger :)

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke dette det handler om her, dette handler om å lære en jakthund som girer seg opp fra 1-300 i løpet av millisekunder å være rolig. Det er VELDIG stor forskjell på hunderaser her, og det er helt ****** å ha en jakthund på 5 år som ender ut i overslagshandlinger pga stress i alle situasjoner. Ikke er det koselig heller, og i verste konsekvens kan det være farlig.

Det handler heller ikke om å overse bikkja totalt, men å belønne hunden når han er i det lunet man vil lære han at lønner seg. Det er bare akkurat i de fasene hvor det er mye stress at det er viktig å være konsekvent.

Som nevnt over så er det veldig stor forskjell på en shiba og en stående fuglehund... Det handler ikke om å ignorere bikkja, det handler om å belønne på rett tidspunkt. Hunden vet at du kommer hjem og man kan godt legge hånden rolig til snuten og si hei. Man må finne ut hvordan man kan si hei uten at den går i hundre og du har en hund som tar seiersdansen over kjøkkenbenken, vinduskarmen, spisebordet (og imaginært svinger seg i gardinene) - med disse hundene kan dette bli et scenario.

Jada, jeg skjønner dette, altså, jeg er bare en softie som synes det er så kjipt med den trenden med å ignorere bare for å gjøre det, fordi en ikke skal jazze opp bikkja som kanskje egentlig bare er glad, ikke stressa. :)

  • Like 1
Skrevet

Khal var helt gruuuuusom på å hoppe og danse rundt oss, og hoppe PÅ oss når vi kom hjem, bare vi hadde vært borte i 1 min så holdt han på.

Jeg sa Hei til han, gjorde meg ferdig med å kle av meg ytterklær, legge fra meg poser, og gjorde diverse andre ting til han klarte å holde seg rolig DA hilste jeg på han. Nå er det veldig deilig å komme hjem, uten å bli hoppet ned. Han hopper ikke en gang, han var virkelig kenguru. Og når han da har springfart og hopper og lander på deg så gjør det vondt NÅ når han er 5 mnd og 16kg. Ikke heelt gira på å bli hoppet ned av en voksen belger. Så her måtte rett og slett ignorering til, helt til han var rolig, da satte jeg med ned på gulvet og koste på han. Så nå er det vår rutine. Han er stille og rolig, venter på at jeg skal gjøre meg ferdig, så koser vi på gulvet ^^

Skrevet

Jada, jeg skjønner dette, altså, jeg er bare en softie som synes det er så kjipt med den trenden med å ignorere bare for å gjøre det, fordi en ikke skal jazze opp bikkja som kanskje egentlig bare er glad, ikke stressa. :)

Jeg er en bløtfisk selv. Men for glad jakthund blir ofte stress, og det kan gå så langt at de lider under det. Mine får ligge oppå oss i sofaen (det er noen kilo, men da må de ha landet først)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...