Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så og si hver gang vi kommer hjem, og Tiko har vært alene hjemme, så blir han så glad og mister all kontroll. Han går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" :icon_confused: Vi har alltid vært helt nøytrale når vi kommer, bare tatt han ut av buret og oversett han litt. Dett er er noe han har begynt med de siste ukene. Jeg har prøvd å sette meg ned på kne med han, og prøvd å roe han, han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese. Noen som vet hvorfor han gjør det?

Han er rolig og stille når han er alene, gjerne litt piping med en gang vi går, men roer seg etter få minutter.

Skrevet

Så og si hver gang vi kommer hjem, og Tiko har vært alene hjemme, så blir han så glad og mister all kontroll. Han går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" :icon_confused: Vi har alltid vært helt nøytrale når vi kommer, bare tatt han ut av buret og oversett han litt. Dett er er noe han har begynt med de siste ukene. Jeg har prøvd å sette meg ned på kne med han, og prøvd å roe han, han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese. Noen som vet hvorfor han gjør det?

Han er rolig og stille når han er alene, gjerne litt piping med en gang vi går, men roer seg etter få minutter.

Du har en jakthund og det viktigste man kan lære en jakthund er å være rolig. Rotrening fra de kommer i hus frem til 2,5-3 år.

Ingenting skjer før han er rolig (og da mener jeg så rolig at han nesten sovner). Dette er nok stress som kommer fra forventninger og glede, men det er ikke kult å ha en voksen hund som stresser over de minste ting. Det tar tid å rotrene, og det er møkkakjedelig, men det du må gjøre er følgende;

*drikke kaffe

* sitte ute og se på folk

* sitte og se på hundetreninger (ikke delta selv)

* se at andre hunder leker/sosialiserer

- du skal med andre ord kjede deg mens hunden lærer å slappe av.

Hunden skal ikke få gå inn i nye situasjoner med et høyt stressnivå. Dvs; inn og ut av bil. Hvis dere skal på tur skal hunden være helt rolig før dere setter i gang. I starten tok det ca 15-20 min før vår retriever roet seg, så det er en solid tålmodighetsprøve. Å sitte eller ligge pent er heller ikke å slappe av, du merker det på respirasjonen (gjerne kommer et tungt sukk først), og de legger seg kanskje helt over på siden.

Når du setter deg ned med han gir du stresset oppmerksomhet og det er ikke ønskelig. Du skal overse han helt evt bryte forventningene. Ikke slipp han ut av buret med en gang dere kommer hjem, og gjør forskjellige ting hver gang han får komme ut.

Skrevet

Du har en jakthund og det viktigste man kan lære en jakthund er å være rolig. Rotrening fra de kommer i hus frem til 2,5-3 år.

Ingenting skjer før han er rolig (og da mener jeg så rolig at han nesten sovner). Dette er nok stress som kommer fra forventninger og glede, men det er ikke kult å ha en voksen hund som stresser over de minste ting. Det tar tid å rotrene, og det er møkkakjedelig, men det du må gjøre er følgende;

*drikke kaffe

* sitte ute og se på folk

* sitte og se på hundetreninger (ikke delta selv)

* se at andre hunder leker/sosialiserer

- du skal med andre ord kjede deg mens hunden lærer å slappe av.

Hunden skal ikke få gå inn i nye situasjoner med et høyt stressnivå. Dvs; inn og ut av bil. Hvis dere skal på tur skal hunden være helt rolig før dere setter i gang. I starten tok det ca 15-20 min før vår retriever roet seg, så det er en solid tålmodighetsprøve. Å sitte eller ligge pent er heller ikke å slappe av, du merker det på respirasjonen (gjerne kommer et tungt sukk først), og de legger seg kanskje helt over på siden.

Når du setter deg ned med han gir du stresset oppmerksomhet og det er ikke ønskelig. Du skal overse han helt evt bryte forventningene. Ikke slipp han ut av buret med en gang dere kommer hjem, og gjør forskjellige ting hver gang han får komme ut.

Takk for godt svar! Skal jeg sette på kaffien og begynne :P

Har begynt å la være å åpne buret før han er noe lunde rolig, men med en gang han slipper ut, begynner dette ekstreme stresset. Skal jeg ha han lengre i buret? ikke være i rommet med han i det hele tatt?

Skrevet

Takk for godt svar! Skal jeg sette på kaffien og begynne :P

Har begynt å la være å åpne buret før han er noe lunde rolig, men med en gang han slipper ut, begynner dette ekstreme stresset. Skal jeg ha han lengre i buret? ikke være i rommet med han i det hele tatt?

Han må lære betydningen av "rolig". Nå har du en unghund med svært mye energi, men alle jaktfolk trener mye rotrening med slike hunder.

Han er ikke avslappet i buret når han kommer ut slik, da har han ligget og bygget opp et stress. Hvis du har lært han en kommando som f eks "værsågod" kan du åpne døren på buret og la han vente der til han får lov til å komme ut. Det gjør du ved at samtidig som du sier værsågod så slenger du ut en god dose godbiter på gulvet. Etterpå kan du fjerne deg helt fra hunden, gå og vask klær eller vask kjøkkenet og overse han totalt. Husk at all respons kan tolkes som oppmerksomhet, ikke snakk til han, ikke sett deg ned med han og ikke ta på han før han er så rolig som du vil ha han. DA skal du rose og det masse.

Skrevet

Han må lære betydningen av "rolig". Nå har du en unghund med svært mye energi, men alle jaktfolk trener mye rotrening med slike hunder.

Han er ikke avslappet i buret når han kommer ut slik, da har han ligget og bygget opp et stress. Hvis du har lært han en kommando som f eks "værsågod" kan du åpne døren på buret og la han vente der til han får lov til å komme ut. Det gjør du ved at samtidig som du sier værsågod så slenger du ut en god dose godbiter på gulvet. Etterpå kan du fjerne deg helt fra hunden, gå og vask klær eller vask kjøkkenet og overse han totalt. Husk at all respons kan tolkes som oppmerksomhet, ikke snakk til han, ikke sett deg ned med han og ikke ta på han før han er så rolig som du vil ha han. DA skal du rose og det masse.

Ok! Da har jeg gjort helt feil hittil. Tusen takk for godt svar! Da vet jeg hva jeg skal fortsette med. :)

Skrevet

Jeg leste nylig om en studie om separasjonsangst at stresshormonene (kortisol?) i hunden ble dempet av berøring. Ikke overdreven trøsting eller masse klapping, men å ha fysisk kontakt - stryke feks - før man overser den til den er rolig igjen. Berøring hadde større effekt på å berolige hunden enn å kun overse den.

Jeg finner ikke artikkelen igjen, men den ble delt av Gry Løberg/Manimal på Facebook for en tid tilbake.

Mulig jeg er farget av egne erfaringer her, men det du beskriver kan stemme med separasjonsangst. Hva skjer om du ikke har hunden i bur?

Om det er separasjonsangst bør du ta tak i det så tidlig som mulig, håper det ikke er tilfellet for dere :)

Skrevet

Jeg skjønner at en ikke skal jazze opp hunder når en kommer hjem under hjemmealeinetrening, men jeg trur ikke det er verken naturlig eller spesielt trivelig å bli ignorert når de viktigste i livet ditt kommer hjem sånn i lengden... :(

  • Like 2
Skrevet

Åh, sånn hadde vi det også for noen mnd. siden. Jeg slipper ikke ut av buret om han ikke ligger rolig og også puster rolig, som sagt gjerne ligger på siden, da er dem avslappet og rolig.

Ro trening er gørr kjedelig, men det er verdt det! :) Om det er jakthund eller gjeterhund eller hvilken som helst annen hund :D

Skrevet

Jeg skjønner at en ikke skal jazze opp hunder når en kommer hjem under hjemmealeinetrening, men jeg trur ikke det er verken naturlig eller spesielt trivelig å bli ignorert når de viktigste i livet ditt kommer hjem sånn i lengden... :(

Når 30 kg flakser rundt ørene dine av pur lykke da må en gjerne prøve å få kontrollen på det. Men som sakt en kan vise glede med alle fire føttene på gulvet og det bør gjerne læres inn. Jeg har gjerne oversett til dem har roet seg til et vist punkt så får dem gå videre til neste del. Gleden til hundene vil jeg ikke ta fra dem bare dempe det så det blir handterbart både for hunden ogmeg selv. Jep har en som ramlet i lykekpilelboksen jeg å. :)

Skrevet

Når 30 kg flakser rundt ørene dine av pur lykke da må en gjerne prøve å få kontrollen på det. Men som sakt en kan vise glede med alle fire føttene på gulvet og det bør gjerne læres inn. Jeg har gjerne oversett til dem har roet seg til et vist punkt så får dem gå videre til neste del. Gleden til hundene vil jeg ikke ta fra dem bare dempe det så det blir handterbart både for hunden ogmeg selv. Jep har en som ramlet i lykekpilelboksen jeg å. :)

Ja, jeg skjønner også det, det var vel mer den prinsipielle motstanden mot å hilse på bikkja idet en kommer hjem jeg synes blir veldig trist. Jeg har også drevet med ignorering, men det faller seg ikke naturlig for verken meg eller jentene. :D Her får de lov til å flakse og danse, men så tilhører de også en rase hvor noen blir så kule at de knapt gidder å komme til døra, så jeg blir bare glad når de er happy for at jeg vender tilbake. :P
Skrevet

Ja, jeg skjønner også det, det var vel mer den prinsipielle motstanden mot å hilse på bikkja idet en kommer hjem jeg synes blir veldig trist. Jeg har også drevet med ignorering, men det faller seg ikke naturlig for verken meg eller jentene. :D Her får de lov til å flakse og danse, men så tilhører de også en rase hvor noen blir så kule at de knapt gidder å komme til døra, så jeg blir bare glad når de er happy for at jeg vender tilbake. :P

Ja gleden må vi ha med og ja jeg skjønner godt at du lar dem slippe litt friere. Og det er utrolig godt å kunne bo san at så fort som vi har komemt oss ut i san nogen lunde rolige former så får han lov til å løpe litt så han får ut det stimet og kan bli rolig med en gang

Skrevet

Kan det være seperasjonsangst selv om han er rolig når vi er vekke? Har ikke prøvd å ha han løs når vi har vært lenge vekke, men i en halvtimes tid. Da var både bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffimg. Kanskje han er roligere i buret?

Skrevet

Jeg leste nylig om en studie om separasjonsangst at stresshormonene (kortisol?) i hunden ble dempet av berøring. Ikke overdreven trøsting eller masse klapping, men å ha fysisk kontakt - stryke feks - før man overser den til den er rolig igjen. Berøring hadde større effekt på å berolige hunden enn å kun overse den.

Jeg finner ikke artikkelen igjen, men den ble delt av Gry Løberg/Manimal på Facebook for en tid tilbake.

Mulig jeg er farget av egne erfaringer her, men det du beskriver kan stemme med separasjonsangst. Hva skjer om du ikke har hunden i bur?

Om det er separasjonsangst bør du ta tak i det så tidlig som mulig, håper det ikke er tilfellet for dere :)

Det er ikke dette det handler om her, dette handler om å lære en jakthund som girer seg opp fra 1-300 i løpet av millisekunder å være rolig. Det er VELDIG stor forskjell på hunderaser her, og det er helt ****** å ha en jakthund på 5 år som ender ut i overslagshandlinger pga stress i alle situasjoner. Ikke er det koselig heller, og i verste konsekvens kan det være farlig.

Det handler heller ikke om å overse bikkja totalt, men å belønne hunden når han er i det lunet man vil lære han at lønner seg. Det er bare akkurat i de fasene hvor det er mye stress at det er viktig å være konsekvent.

Jeg skjønner at en ikke skal jazze opp hunder når en kommer hjem under hjemmealeinetrening, men jeg trur ikke det er verken naturlig eller spesielt trivelig å bli ignorert når de viktigste i livet ditt kommer hjem sånn i lengden... :(

Som nevnt over så er det veldig stor forskjell på en shiba og en stående fuglehund... Det handler ikke om å ignorere bikkja, det handler om å belønne på rett tidspunkt. Hunden vet at du kommer hjem og man kan godt legge hånden rolig til snuten og si hei. Man må finne ut hvordan man kan si hei uten at den går i hundre og du har en hund som tar seiersdansen over kjøkkenbenken, vinduskarmen, spisebordet (og imaginært svinger seg i gardinene) - med disse hundene kan dette bli et scenario.

Skrevet

Kan det være seperasjonsangst selv om han er rolig når vi er vekke? Har ikke prøvd å ha han løs når vi har vært lenge vekke, men i en halvtimes tid. Da var både bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffimg. Kanskje han er roligere i buret?

Det kan det være, men samtidig som man rotrener må dere også lære hunden at det er greit og trygt å være alene. Og det tar tid. Jeg har ikke latt noen av mine hunder være alene i 7-8 timer før de har vært godt over 1 år, men jeg skjønner at ikke alle har muligheten til dette.

Jeg anbefaler deg å se denne.

Skrevet

Ja her høres det ut som han er en normal fuglehund. Nemlig alte er da dritgøy og det skal vises. Så da blir det ro trening i alle situasjoner før han får gjort noe som helst.

Når du har han løs og han bråker så er det jo mer å utforske, passe på eller lignende og er ikke sikkert han er klar for den oppgaven enda siden han er stille i buret. Så i forhold til buret så ville jeg brukt det en stund til men samtidig trent på at han kan være hjemme alene uten.

Skrevet

Hva med å sette han tilbake i buret med en gang han jasser seg opp? I det du slipper han ut av buret, og ser stressnivået er på vei opp mot skyene, sette han inn igjen til han er rolig igjen? Kjedelig, kjipt etc, ja. Men kanskje det hjelper han å forstå at utenfor buret så stresser man ikke? Og selvsagt ikke slippe han ut før han er rolig.

Evt ut av buret og rett i en legg deg og bli kommando? Og ikke bryte den kommandoen før pulsen er normal? Sistnevnte bruker vi mye på Ico, og det hjelper han å roe seg. Han jasser nemlig opp seg selv av å løpe rundt og stresse, i tillegg til at han belønner seg selv med hele verden som en godbit. For han spiller det ikke så stor rolle om vi hilser eller ei. Han hilser nemlig selv, og er superlykkelig i sin egen verden uavhengig av hva vi driver med. Så ignorering funker ikke på alle hunder. Men nå har vi en samojed da, som nok er hakket mer selvstendig enn både gjeterhunder og fuglehunder.

Skrevet

Det er ikke dette det handler om her, dette handler om å lære en jakthund som girer seg opp fra 1-300 i løpet av millisekunder å være rolig. Det er VELDIG stor forskjell på hunderaser her, og det er helt ****** å ha en jakthund på 5 år som ender ut i overslagshandlinger pga stress i alle situasjoner. Ikke er det koselig heller, og i verste konsekvens kan det være farlig.

Det handler heller ikke om å overse bikkja totalt, men å belønne hunden når han er i det lunet man vil lære han at lønner seg. Det er bare akkurat i de fasene hvor det er mye stress at det er viktig å være konsekvent.

Som nevnt over så er det veldig stor forskjell på en shiba og en stående fuglehund... Det handler ikke om å ignorere bikkja, det handler om å belønne på rett tidspunkt. Hunden vet at du kommer hjem og man kan godt legge hånden rolig til snuten og si hei. Man må finne ut hvordan man kan si hei uten at den går i hundre og du har en hund som tar seiersdansen over kjøkkenbenken, vinduskarmen, spisebordet (og imaginært svinger seg i gardinene) - med disse hundene kan dette bli et scenario.

TS skriver at hunden "går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" og "han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese". I tillegg skriver hun at når hunden er alene hjemme uten bur var "bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffing".

Dette er alle symptomer på separasjonsangst, og gordon setter er så vidt meg bekjent disponert for å ha separasjonsangst.

Det behøver ikke å være det, og jeg håper virkelig ikke det er det som er problemet, men dersom det viser seg å være det, er det noe man bør begynne å jobbe med tidlig.

Kan det være seperasjonsangst selv om han er rolig når vi er vekke? Har ikke prøvd å ha han løs når vi har vært lenge vekke, men i en halvtimes tid. Da var både bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffimg. Kanskje han er roligere i buret?

Jeg regner med du har satt deg inn i bur/ikke bur-diskusjonen, og har dine argumenter for hvorfor dere har valgt bur, så jeg skal ikke starte noen diskusjon om det her. Men vær obs på at et bur ikke blir den lettvinte løsningen som ikke tillater hunden å bråke og ødelegge, men som egentlig ikke demper stresset.

Rotrening er en del av opplegget for å bli kvitt separasjonsangst, og jeg er helt enig i de rådene som gis om det. Poenget mitt er bare at selv om dette er vanlig fuglehundoppførsel er det også vanlige symptomer på separasjonsangst, og det bør TS få vite om, slik at hun kan vurdere sin hund og ta de beste avgjørelsene for den. I tillegg er det ganske spennende forskning jeg prøver å vise til (men fortsatt ikke finner referansen til) som kan påvirke hunden i de situasjonene den har issues i dag.

Jeg prøver ikke å svartmale situasjonen, jeg har ingen info om din hund utover det du forteller her, men det var bare det første som slo meg da jeg leste startinnlegget. Håper det bare er gjensynsglede og høye forventninger :)

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke dette det handler om her, dette handler om å lære en jakthund som girer seg opp fra 1-300 i løpet av millisekunder å være rolig. Det er VELDIG stor forskjell på hunderaser her, og det er helt ****** å ha en jakthund på 5 år som ender ut i overslagshandlinger pga stress i alle situasjoner. Ikke er det koselig heller, og i verste konsekvens kan det være farlig.

Det handler heller ikke om å overse bikkja totalt, men å belønne hunden når han er i det lunet man vil lære han at lønner seg. Det er bare akkurat i de fasene hvor det er mye stress at det er viktig å være konsekvent.

Som nevnt over så er det veldig stor forskjell på en shiba og en stående fuglehund... Det handler ikke om å ignorere bikkja, det handler om å belønne på rett tidspunkt. Hunden vet at du kommer hjem og man kan godt legge hånden rolig til snuten og si hei. Man må finne ut hvordan man kan si hei uten at den går i hundre og du har en hund som tar seiersdansen over kjøkkenbenken, vinduskarmen, spisebordet (og imaginært svinger seg i gardinene) - med disse hundene kan dette bli et scenario.

Jada, jeg skjønner dette, altså, jeg er bare en softie som synes det er så kjipt med den trenden med å ignorere bare for å gjøre det, fordi en ikke skal jazze opp bikkja som kanskje egentlig bare er glad, ikke stressa. :)

  • Like 1
Skrevet

Khal var helt gruuuuusom på å hoppe og danse rundt oss, og hoppe PÅ oss når vi kom hjem, bare vi hadde vært borte i 1 min så holdt han på.

Jeg sa Hei til han, gjorde meg ferdig med å kle av meg ytterklær, legge fra meg poser, og gjorde diverse andre ting til han klarte å holde seg rolig DA hilste jeg på han. Nå er det veldig deilig å komme hjem, uten å bli hoppet ned. Han hopper ikke en gang, han var virkelig kenguru. Og når han da har springfart og hopper og lander på deg så gjør det vondt NÅ når han er 5 mnd og 16kg. Ikke heelt gira på å bli hoppet ned av en voksen belger. Så her måtte rett og slett ignorering til, helt til han var rolig, da satte jeg med ned på gulvet og koste på han. Så nå er det vår rutine. Han er stille og rolig, venter på at jeg skal gjøre meg ferdig, så koser vi på gulvet ^^

Skrevet

Jada, jeg skjønner dette, altså, jeg er bare en softie som synes det er så kjipt med den trenden med å ignorere bare for å gjøre det, fordi en ikke skal jazze opp bikkja som kanskje egentlig bare er glad, ikke stressa. :)

Jeg er en bløtfisk selv. Men for glad jakthund blir ofte stress, og det kan gå så langt at de lider under det. Mine får ligge oppå oss i sofaen (det er noen kilo, men da må de ha landet først)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...