Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer og stresser når vi møter andre hunder på tur


Recommended Posts

Skrevet

Sukk.

Tre måneder på bygda med bare kjente hunder i nabolaget har tydeligvis satt sine spor...

Før sommeren hadde jeg en hund som noen ganger bjeffet på hunder hun av ulike grunner ble usikker på, og på hunder som åpnet kjeften først.

Nå har jeg en hund som nibjeffer, girer seg opp, stresser, drar det hun klarer i båndet og danser rundt på to bein mens hun gauuler - hver eneste gang vi møter en fremmed hund. Og hun er stressa i flere minutter etterpå, tidligere har hun rista det av seg nesten med én gang den andre hunden har passert.

Vi flytta hit for tre dager siden, og noe av det går sikkert over av seg sjøl når vi får "bodd oss inn" litt i nabolaget. Men hun har alltid blitt stressa av hunder som kommer brått på, og vært usikker på hvordan hun skal forholde seg i møtesituasjoner.

Tidligere har vi løst dette ved å gi henne en annen oppgave, feks. å gå med kontakt eller sitte og se på meg mens den andre hunden passerer, samt høylytt ros og godbiter.

Her vi bor nå er dessverre veiene svingete og hundetettheten høy, og jeg rekker som regel ikke å gi henne noe annet å gjøre før hun er alt for oppgira. Og det bekymrer meg litt at hun blir så utrolig stressa. Bikkja er ellers stødig, har takla større omveltninger uten problemer tidligere, og går fint sammen med de fleste hunder i andre situasjoner. Men likevel...

Hun er heldigvis lita nok til at jeg lett holder henne igjen, men vi kan jo ikke fortsette sånn. Mange av dem vi møter her er dessuten barn som lufter hunder de ikke egentlig klarer å holde igjen, og noen av disse hundene prøver jo å svare tilbake også.

Jeg har vel ikke så veldig mange spørsmål å komme med akkurat nå, ville egentlig mest lufte litt frustrasjoner og høre om noen har gode råd. Foreløpig får jeg bare prioritere markaturer, legge småturene til tidspunkt hvor barn er på skolen/ i seng, forholde meg så rolig og avslappa som jeg kan, og stå klar med godbiter som kjapt kan dyttes opp i trynet på hunden hver gang vi nærmer oss en sving.

Skrevet

Vi har hatt - og har delvis fortsatt - samme problem. Jeg bruker kindereggmetoden. Gikk først passeringskurs for å lære å gjøre dette riktig (krever litt tekniske ferdigheter når man skal styre med bånd, godbiter og klikker på det halve sekundet man har før bikkja går i lås).

Skrevet

Vi har hatt - og har delvis fortsatt - samme problem. Jeg bruker kindereggmetoden. Gikk først passeringskurs for å lære å gjøre dette riktig (krever litt tekniske ferdigheter når man skal styre med bånd, godbiter og klikker på det halve sekundet man har før bikkja går i lås).

Ja, om dette fortsetter må jeg se om ikke passeringskurs kan være en idé. Vi trenger å få trent i litt mer oversiktlige situasjoner, i hvert fall.

Skrevet

Jeg tenker at jeg ville tatt inn hunden med kontakt før vær sving, bare sånn i tilfelle og føre var. Være i forkant av problemet og ta treninga der det er mer oversiktlig og går an å trene.

Skrevet

Jeg tenker at jeg ville tatt inn hunden med kontakt før vær sving, bare sånn i tilfelle og føre var. Være i forkant av problemet og ta treninga der det er mer oversiktlig og går an å trene.

Det høres fornuftig ut. Tror det er liten vits i å starte treninga rett utfor her i hvert fall, det ser jeg at blir for vanskelig for henne nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...