Gå til innhold
Hundesonen.no

Samlivsbrudd: vurderer foravtale/omplassering/langvarig pass


Recommended Posts

Skrevet

Uten å være altfor utleverende kan jeg fortelle at jeg har havnet i en ekstrem og vanskelig livssituasjon.

Jeg må innen få dager flytte inn i en bitteliten, midlertidig leilighet sammen med min sønn på to år, to hunder og to katter. Vurderer sterkt å finne en annen løsning for ene hunden. For det første er hun "mest" mannen som forlater oss sin, men han vet ikke om han kan og vil beholde henne. For det andre har hun aldri vært veldig god på småbarn, så jeg er redd det blir altfor mye for meg. Aner ingenting om framtiden heller, eller hvor vi havner neste gang.

Kort og godt: Hvem har opplevd noe liknende og hva hadde dere gjort? Tenker langvarig pass, foravtale, omplassering...

Skrevet

Jeg ville hørt med famillien evt oppdretter om de kan hjelpe for en kortere/lengre periode. Å sette ut for "kortvarig" föravtale syns jeg er urettferdig overnfor de som evt har hunden.

Så enten være klar på langvarig pass inntil den og den datoen eller ren omplassering. Det er mine tanker.

Skrevet

Jeg ville hørt med famillien evt oppdretter om de kan hjelpe for en kortere/lengre periode. Å sette ut for "kortvarig" föravtale syns jeg er urettferdig overnfor de som evt har hunden.

Så enten være klar på langvarig pass inntil den og den datoen eller ren omplassering. Det er mine tanker.

Det med foravtale skrev jeg fordi jeg er redd for omplassering, det er så endelig og jeg er fryktelig glad i henne. Men enig i at det er teit...da må man evt kjenne dem som skal ha henne. Har forklart situasjonen for oppdretter, så venter på svar fra henne.

Skrevet

Håper oppdretter, venner eller familie kan hjelpe til for en periode.
Ville prøvd å unngå å ta en endelig avgjørelse i en vanskelig situasjon.

Stor klem, håper du har noen som kan være der for deg nå :hug:

Skrevet

I en slik situasjon, hvor en optimal løsning ligger i ikke uoverskuelig fremtid, ville jeg forsøkt meg på en fôravtale. Da er både du og den som har hunden på fôr klar over at dette er for en periode.

Skrevet

I en slik situasjon, hvor en optimal løsning ligger i ikke uoverskuelig fremtid, ville jeg forsøkt meg på en fôravtale. Da er både du og den som har hunden på fôr klar over at dette er for en periode.

Forvertsavtale er ikke "for en periode", det er at man enten ikke betaler noe eller betaler halv pris for så så mange kull. Det er ikke noen langvarig låneavtale eller passeperiode det, det er å sette ut en hund til ny eier med avtale om å få bruke den i avl.

Skrevet

Forvertsavtale er ikke "for en periode", det er at man enten ikke betaler noe eller betaler halv pris for så så mange kull. Det er ikke noen langvarig låneavtale eller passeperiode det, det er å sette ut en hund til ny eier med avtale om å få bruke den i avl.

Okei, da er fôravtale noe annet i hundeverdenen enn i hesteverdenen tydeligvis :P Langvarig pass med kontrakt, da.

Skrevet

Okei, da er fôravtale noe annet i hundeverdenen enn i hesteverdenen tydeligvis :P Langvarig pass med kontrakt, da.

Det er to ganske så forskjellige ting ja :)

Skrevet

:hug:

Håper det ordner seg.

Selv tenker jeg at det sikker kunne vært greit å sette bort hunden på langvarigpass med mulighet for omplassering inntil du vet mer. Det er jo ikke sikkert du har kapasitet til to hunder, når du skal være alene med et lite barn.

Guest Gråtass
Skrevet

Selv om du er veldig glad i hunden, så kan det tenkes at omplassering er det beste for både deg og henne, så fremt ikke oppdretter har anledning til å ta henne tilbake eller avlaste dere for en lengre periode.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...