Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med amputasjon av tå på hund?


Recommended Posts

Nå viser det seg at såret under poten på hunden muligens er en svulst og veterinær har anbefalt meg å amputere tåa, der såret/ svulsten er. Jeg har aldri vert borti amputasjon eller større operasjoner på hund annet en kastrering.

Veterinæren ga meg betenkningstid siden hunden nå nærmer seg 8,5 år og har leddgikt i bakbein og har muskelsvinn der. Dette er i ene framlabben så det vil bli en av de gode beina som blir rammet. Jeg tenker at jeg må se an hunden i helhet og om han vi kunne komme seg gjennom dette.

Jeg må innrømme at jeg føler meg skikkelig lost, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tolket det på veterinær som at dette muligens var siste løsning for hunden. Har noen erfaring med denne type operasjon eller operasjon på eldre hund generelt? Trenger mer informasjon før jeg kan bestemme meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens er en svulst? Er ikke veterinæren sikker? Det høtes litt ut som at ikke veterinæren visste helt hva det var men alikevell ville amutere?

Mye av det du tenker på ang. alder og andre plager synes jeg også du skal ta opp med veterinæren og høre hva h*n sier.

Min tanker er at jeg kanskje hadde spurt en annen veterinær hvis jeg ikke følte meg sikker på den vurderingen jeg hadde fått. En annen ting er hva du synes er rett for din hund å gå gjennom. Hvilke konsekvenser kan det få for hunden å fjerne en tå? Hvor lang tid tar det før hunden belaster labben skikkelig igjen og hvor lang tid vil da hunden få med ekstra belastning på bakbena som ikke er bra?

Min er bare 7,5år gammel men min veterinær legger ikke min i narkose med mindre det er helt nødvendig nå og det selv om han verken bære preg av alder eller har noen form for plager. Så narkose på en eldre hund er en risiko i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til foreldrene mine (Golden Retriver) har fått operert bort svulst mellom tærne to ganger, dvs, den kom tilbake etter første operasjon så ved andre ingrep måtte ett større område tas fordi de i første omgang var for forsiktige.

Dette er på ene forpoten. Pga av dette blir han fort sår på poten og må gå med "potesko" i perioder av året, det er en potesokk med såle, kan kjøpes på gode dyrebutikker og noen sportsbutikker, har han på seg sko er ikke operasjonsarret ett problem.

Jeg mener å huske at operasjonene skjedde når han var rundt 7-8, fylte nylig 12.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert de må bruke narkose. Min veterinær bruker beroligende og lokalbedøvelse til det meste, selv når førstemann ble kastrert. På mine hunder så fungerer i alle fall det supert og jeg slipper den verste engstelsen fra "narkosespøkelset".

(for alt jeg vet kan det hende det er like skummelt for en gammel hund, men i mitt hode føles det i alle fall litt bedre :turned: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar fra alle sammen!

Veterinær var litt usikker om det var svulst. Men han tok ikke avgjørelsen om amputasjon alene, han hentet inn en annen veterinær som endte opp med å være enig med ham. De ønsket først å anbefale meg å rense såret, holde det rent og bandasjere det samt la hunden gå med skjerm for å se om det forbedret seg. Men dette hadde jeg da allerede gjort i nesten tre uker og den siste uken hadde såret forverret seg, men uten at det var skittent og infeksjon. Det var en av hovedgrunnen til at jeg fikk det anbefalt og det at såret er plasser så utrolig teit, hadde det ikke grodd til nå, ville det nok heller ikke komme til å gjøre det. Veterinæren har i grunn sagt til meg at det er opp til meg om jeg tror han vil være i stand til å greie en slik operasjon, siden han kun har møtt hunden den ene gangen :ermm:

Det jeg nå har sett den siste uken er at såret har forverret seg mye. Jeg har sendt mail til veterinær med spm. ang. amputasjonen, men har strengt tatt komt frem til det i samråd med pappa at han burde få slippe. Det har vert nok smerte og plager det siste året. Nå kommer vinteren igjen og det vi på ingen måte hjelpe på leddgikten, som har vert veldig bra denne sommeren pga. det varme veret. Hadde bare ikke forventet at han skulle reise så tidlig, trodde jeg skulle få ha han hos meg lenger. Når jeg tenker meg om så var jeg nok strengt tatt klar over dette før jeg i det hele tatt tok kontakt med veterinær :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...