Gå til innhold
Hundesonen.no

Dundekken til hund - finnes det?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har en liten fysepinne av en kortpels, og når gradestokken kryper under null er det få ting som er varmt nok når vi skal sitte i ro over lengre tid.

Ikke veldig gjennomtenkt valg av rase akkurat på den biten kanskje :P MEN vi prøver å gjøre det beste ut av det, jeg trives veldig godt utendørs og jeg vil jo gjerne dele den gleden med hunden min også om vinteren. Det eneste som har fungert hittil er at han får dunjakka mi rundt seg. Da kan han ligge i ro ved bålet og slappe av.

Finnes det noe sånt til hund? Uten at det koster skjorta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinterdekkenet til Hurtta syntes jeg er veldig godt og varmt til vinteren.

Tror ikke jeg har sett dundekken til hunder, men det finnes "en million" dekken som er gode vinterdekken der ute ;)

Ja kanskje vi får prøve det. Og evt ha et ullpledd/skinn av noe slag han kan ha under seg. Er veldig lite keen på å donere dunjakka mi til et par tusen som hundeutstyr merker jeg :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger jo ikke være dun bare du finner noe som er tykt nok og dekker godt nok. Har du forsøkt med fleece/ull inn mot kroppen og bobledekken utenpå?(og gjerne en fleece/ull dress som dekker magen og bena også). Fleece ull inn mot huden vil nok være bedre enn bare dun, fordi dun virker ikke så veldig bra om man blir fuktig, og det kan man jo raskt bli på vinteren om det kommer litt snø innenfor e.l. Katahdindekken (viss de finnes i små nok str)? Jervenhiet vinterpose? Det finnes jo mange muligheter :)

Red: Og selvsagt noe godt og isolerende underlag, feks ligge/sitteunderlag i neopren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen ganger hatt en back on track dekken under et fleecedekken når det har vært skikkelig kaldt ute.

Det finnes mange ulldekken der ute også, de er varme og gode, og har du feks et tynt dekken under dette så tror jeg det varmer de fleste raser, det er STB du har, eller husker jeg helt feil? Melvin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulldekken har vi (et sånt rutete fra Richo) men har aldri prøvd det i kombinasjon med andre dekken, altså i flere lag, det var lurt. Men da må jeg på shopping og kjøpe litt større størrelser tror jeg :)

Og Jervenhivet har vi jo faktisk, det hadde jeg helt glemt. Da går vi vinteren i møte med nytt mot ;)

Når vi er i bevegelse går han helst helt naken, da har han null trøbbel med å holde seg varm. Nekter forsåvidt å bevege seg med klær på uansett, så han har jo ikke så mye valg :P

det er STB du har, eller husker jeg helt feil? Melvin?

Helt riktig :)

@ Tja, da skal det jammen være en stor ullgenser :lol: Han fikk plass inni sånt når han var liten! Men kan jo strikke en egen genser til han da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Tja, da skal det jammen være en stor ullgenser :lol: Han fikk plass inni sånt når han var liten! Men kan jo strikke en egen genser til han da :)

De strekker seg ganske mye da, en jeg kjenner brukte armen fra mannens villmarksgenser til sin labradorvalp :)

Og det ulldekkenet fra Ricoh er jo supert!

Bruker han potesokker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal sove ute i morgen, og jeg gruer meg litt på Bris sine vegne :P Jeg tipper han blir like fort kald som Melvin, så jeg tenkte å ta med ullgenser (han har en strikket en), ulldekken fra Richo (sikkert det samme som du har) og vinterdekken fra Richo. Jeg har ikke noe de kan sove i, så tenkte ulldekken under vinterdekken og sove oppå dyne/ullpledd og så håper jeg de overlever natta, er nedi 5 grader her nå. Vi skal ligge i gapahuk med tregulv, så vi slipper at det blir fuktig i hvertfall :)

Kan gi deg en statusoppdatering på lørdag ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De strekker seg ganske mye da, en jeg kjenner brukte armen fra mannens villmarksgenser til sin labradorvalp :)

Og det ulldekkenet fra Ricoh er jo supert!

Bruker han potesokker?

Tja, jo, bruker og bruker. Han river de nå av hvis han må ligge stille :P Men hvis jeg snurper jervenhiet rundt halsen hans kommer han jo ikke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en gammel dundyne kan du jo klippe den opp og sy et dekken til ham :)

Du kan jo sy dundekken selv til han :) Er ikke umulig å få fatt i stoff og dun, samt greie oppskrifter på dekken :)

Det var ikke en så dum ide egentlig det altså, jeg har jo faktisk symaskin! Mangler bare en gammel dundyne :P Har ikke bodd alene lenge nok til å opparbeide meg "gammel" av noe som helst, men skal snooke litt på loftet hjemme hos mamma og pappa til helgen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polyester og andre syntetsroffer holder veldig dårlig på varmen, og Hurtta er også laget av dette, dog har vel dekkene fleece inni og som holder litt ekstra på varmen. Men veldig varm synes jeg heller ikke den dressen er altså, men den er vanntett og dermed bra og holder jo enda bedre på varme enn dekken, men min er fryktelig frysepinne.

Men søk på saueskinnsdekken, eller som nevnt tynn ull-/alpakkagenser (gjerne med hals) og et vindtett og fôret dekken utenpå der igjen på de kaldeste dagene. Heldress varmer dog mye bedre enn bare dekken, men om man bruker dekken er det viktig at det er langt nok.

La til: Se her:

http://petshopgirls.no/index.php/hundekl-r/vinterdekken-hund/hundedekken-down-parka-brun-hund.html

Finnes også i noen andre farger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi kommet hjem fra tur :) Jeg vet ikke hvor kaldt det har vært, men et sted mellom 5-10 grader i natt, hvor det var ganske grei temperatur fram til ca klokka seks i dag tidlig, da kom det en kald vind og det ble iiiiskaldt. Vi har sovet i en gapahuk, på tregulv, og Bris lå oppå ei dyne og et saueskinn med strikket ullgenser under et Richo ulldekken :) Han har vært varm og god i hele natt, og ikke klaget, og han er en frysepinne :)

Så da har du noe å sammenlikne med, jeg regner med jeg hadde måtte tatt på vinterdekkenet også om det hadde blitt nærmere null/minusgrader :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...