Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få henne trygg på menn i hilse/tannvisning?


tuppetroll

Recommended Posts

Skrevet

Minnie har plutselig fått det for seg at noen menn er råskumle når de vil hilse. Når vi kommer til et nytt sted kan hun godt hoppe opp på bena dems og hilse, men bøyer de seg ned for å hilse blir hun så redd at hun gjemmer seg bak beina mine, knurrer og bjeffer. Hun har ikke gjort dette mer enn to ganger før denne helgen. Men da vi var i parkeringshuset og gikk lpstevne i helgen gjorde hun først dette med instruktøren og så på dommeren. Begge to prøvde de med siden til, godbiter frem mot dem, godbit i hånda osv. osv. men hun vil ikke ha godbit fra dem samma søren eller hilse på dem.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? Fortvilet følelse, for hun er jo egentlig ubersosial med alt og alle...

Skrevet

Ble 2 år i oktober - har plutselig begynt med det...

Kan jo hende hun er i litt spøkelses alder da, vet om flere hunder som har blitt litt utrygge ved 1 1/2-2 års alder. Felix er også litt redd for menn noen ganger, er nok noe med holdningen..

Skrevet

Min hund er også sånn. Kjeemperedd menn, spesiellt de med grått hår. Det er en grunn for at jeg ikke har hatt ho på utstilling, at hun hadde blitt redd dommeren. Sånnt får man vel ganske mye trekk for også, at hunden er nervøs. :lol: Jaja, sånn er bare noen.

Skrevet
Minnie har plutselig fått det for seg at noen menn er råskumle når de vil hilse. Når vi kommer til et nytt sted kan hun godt hoppe opp på bena dems og hilse, men bøyer de seg ned for å hilse blir hun så redd at hun gjemmer seg bak beina mine, knurrer og bjeffer. Hun har ikke gjort dette mer enn to ganger før denne helgen. Men da vi var i parkeringshuset og gikk lpstevne i helgen gjorde hun først dette med instruktøren og så på dommeren. Begge to prøvde de med siden til, godbiter frem mot dem, godbit i hånda osv. osv. men hun vil ikke ha godbit fra dem samma søren eller hilse på dem.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? Fortvilet følelse, for hun er jo egentlig ubersosial med alt og alle...

Tilbake til start med dere, men bare når det gjelder menn, er ikke så mye annet å gjøre. Kanskje du har noen menn i fam. som kan titte litt på tennene hennes i ny og ne?

Aner ikke hvordan du har gått frem før, men slik har jeg jobbet, advarsel dette er en godbit trening:

Hunden står i utgagnstilling, en person går i mot. Reagerer hunden, så snur personen seg å går vekk. Slik holder man på inntil man er nære å kan stryke hunden langs kinnet. Reagerer hunden, så trekker man seg litt tilbake igjen.

Man gir seg først når hunden har akseptert det dere har ønsket å oppnå, altså har dere bestemt dere for at hun skal akespeter mannen på en meter, så skal hun det før dere gir dere. Begyn fra et sted hun ikke viser interesse for personen.

Så lenge hun er rolig når mannen beveger seg mot, gir du godbit når hun tar kontakt eller holder kontakt en liten stund.

Lykke til!

Mvh

Margrete

Skrevet

Kanskje spøkelsesalder, kanskje løpetid før/etter - noen begynner å reagere i lang tid før/etter hvis det er hormonsvingninger. Kanskje andre ting, innendørs/utendørs etc. De kan ha så mange "årsaker", hundene.

Du har fått gode råd allerede. Noe jeg også har sett med noen hunder jeg har trent, er når folk har kommet rett bort, ikke fokusert på hunden, men stått og pratet med meg. Når hunden har roet seg - slappet av, så kan de rolig prøve.

Men det jeg tenkte å si, var at du - hvis du ikke finner noen bestemt årsak men at dette er "plutselig" - kanskje skal vente med å trene på akkurat DENNE øvelsen, altså tannvisning, og heller trene på annen håndtering - utenfor en "ringsammenheng".

Hunder kan også assosiere bra. Noen ganger kan assosiasjonene bli sittende igjen mens egentlige årsak forlengst er borte.

Jeg kjenner en flott utstillingshund som "brått" begynte å trekke seg på tannvisning. Var nok i en litt rar alder, omtrent som din, med mye som skjedde i hodet hennes - og livet hennes. Da ble terskelen rett og slett lavere for å reagere en tid.

Men hun ble ikke skånet, hadde nok litt ambisiøse eiere. Det ble aldri bedre, det sære var at dommer kunne se på henne rett utenfor ringen, rett etterpå. Eller, hvis han prøvde å "få det til" etter at hun allerede var "ute" av konkurransen, så gikk det også bra... Og ALLE kunne se på tennene hennes ethvert annet sted enn akkurat i ringen. Hun hadde fått en eller annen pussig assosiasjon, men forbandt ringen så tydelig med det, dessverre. Jaja, hun rakk å bli BIS en gang da, og det var nå atskillig kvinnelige dommere også ;-)

Kanskje du også skulle trent tannvisning med så mange jenter som mulig, lenge? Bare en fri tanke - men bare for å befeste at "dette er positivt"? UTEN å prøve deg med den ene mannen etter den andre?

Ene hunden er reagerer forøvrig alltid med en smule mistenksomhet på folk som skal hilse på "rugaasmåten", hvis de nærmer seg forsiktig og ser bort. Den tror noe er galt! Folk som marsjerer bort og sier et uredd hei til meg og dyret, og virker selvsikre... de synes denne hunden er helt strålende. Så alle følger ikke boka, heller ikke hunder.

  • 5 weeks later...
Skrevet

hehe gjør som meg å embla.

stå utfor en plass med masse folk å spør mannfolkene pent om de kan hilse på hunden å kanskje gi den en liten go`bit.

jeg gjorde dette å fikk resultater allerede etter bare 4-5 stykker (følte meg jo litt dum der jeg sto,men hva gjør man vell ikke for hunden?)

Skrevet

Hunder reagerer ofte på dommere fordi de har en veldig "bestemt" holdning. Vanlige folk kommer som regel bort med mer sånn "heisann, vil du kose?"-holdning, mens dommere kommer med en "kom igjen, nå skal jeg knipe på deg"-holdning. Det kan være lurt å øve mye på den slags holdning hvis man har tenkt å drive med utstilling. Altså at man kan vandre rett bort til hunden å løfte på leppa, klemme og styre på. Hvordan skal den ellers kunne takle det på utstilling, med et fremmed menneske, og masse annet styr rundt, hunder osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...