Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få henne trygg på menn i hilse/tannvisning?


tuppetroll

Recommended Posts

Skrevet

Minnie har plutselig fått det for seg at noen menn er råskumle når de vil hilse. Når vi kommer til et nytt sted kan hun godt hoppe opp på bena dems og hilse, men bøyer de seg ned for å hilse blir hun så redd at hun gjemmer seg bak beina mine, knurrer og bjeffer. Hun har ikke gjort dette mer enn to ganger før denne helgen. Men da vi var i parkeringshuset og gikk lpstevne i helgen gjorde hun først dette med instruktøren og så på dommeren. Begge to prøvde de med siden til, godbiter frem mot dem, godbit i hånda osv. osv. men hun vil ikke ha godbit fra dem samma søren eller hilse på dem.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? Fortvilet følelse, for hun er jo egentlig ubersosial med alt og alle...

Skrevet

Ble 2 år i oktober - har plutselig begynt med det...

Kan jo hende hun er i litt spøkelses alder da, vet om flere hunder som har blitt litt utrygge ved 1 1/2-2 års alder. Felix er også litt redd for menn noen ganger, er nok noe med holdningen..

Skrevet

Min hund er også sånn. Kjeemperedd menn, spesiellt de med grått hår. Det er en grunn for at jeg ikke har hatt ho på utstilling, at hun hadde blitt redd dommeren. Sånnt får man vel ganske mye trekk for også, at hunden er nervøs. :lol: Jaja, sånn er bare noen.

Skrevet
Minnie har plutselig fått det for seg at noen menn er råskumle når de vil hilse. Når vi kommer til et nytt sted kan hun godt hoppe opp på bena dems og hilse, men bøyer de seg ned for å hilse blir hun så redd at hun gjemmer seg bak beina mine, knurrer og bjeffer. Hun har ikke gjort dette mer enn to ganger før denne helgen. Men da vi var i parkeringshuset og gikk lpstevne i helgen gjorde hun først dette med instruktøren og så på dommeren. Begge to prøvde de med siden til, godbiter frem mot dem, godbit i hånda osv. osv. men hun vil ikke ha godbit fra dem samma søren eller hilse på dem.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? Fortvilet følelse, for hun er jo egentlig ubersosial med alt og alle...

Tilbake til start med dere, men bare når det gjelder menn, er ikke så mye annet å gjøre. Kanskje du har noen menn i fam. som kan titte litt på tennene hennes i ny og ne?

Aner ikke hvordan du har gått frem før, men slik har jeg jobbet, advarsel dette er en godbit trening:

Hunden står i utgagnstilling, en person går i mot. Reagerer hunden, så snur personen seg å går vekk. Slik holder man på inntil man er nære å kan stryke hunden langs kinnet. Reagerer hunden, så trekker man seg litt tilbake igjen.

Man gir seg først når hunden har akseptert det dere har ønsket å oppnå, altså har dere bestemt dere for at hun skal akespeter mannen på en meter, så skal hun det før dere gir dere. Begyn fra et sted hun ikke viser interesse for personen.

Så lenge hun er rolig når mannen beveger seg mot, gir du godbit når hun tar kontakt eller holder kontakt en liten stund.

Lykke til!

Mvh

Margrete

Skrevet

Kanskje spøkelsesalder, kanskje løpetid før/etter - noen begynner å reagere i lang tid før/etter hvis det er hormonsvingninger. Kanskje andre ting, innendørs/utendørs etc. De kan ha så mange "årsaker", hundene.

Du har fått gode råd allerede. Noe jeg også har sett med noen hunder jeg har trent, er når folk har kommet rett bort, ikke fokusert på hunden, men stått og pratet med meg. Når hunden har roet seg - slappet av, så kan de rolig prøve.

Men det jeg tenkte å si, var at du - hvis du ikke finner noen bestemt årsak men at dette er "plutselig" - kanskje skal vente med å trene på akkurat DENNE øvelsen, altså tannvisning, og heller trene på annen håndtering - utenfor en "ringsammenheng".

Hunder kan også assosiere bra. Noen ganger kan assosiasjonene bli sittende igjen mens egentlige årsak forlengst er borte.

Jeg kjenner en flott utstillingshund som "brått" begynte å trekke seg på tannvisning. Var nok i en litt rar alder, omtrent som din, med mye som skjedde i hodet hennes - og livet hennes. Da ble terskelen rett og slett lavere for å reagere en tid.

Men hun ble ikke skånet, hadde nok litt ambisiøse eiere. Det ble aldri bedre, det sære var at dommer kunne se på henne rett utenfor ringen, rett etterpå. Eller, hvis han prøvde å "få det til" etter at hun allerede var "ute" av konkurransen, så gikk det også bra... Og ALLE kunne se på tennene hennes ethvert annet sted enn akkurat i ringen. Hun hadde fått en eller annen pussig assosiasjon, men forbandt ringen så tydelig med det, dessverre. Jaja, hun rakk å bli BIS en gang da, og det var nå atskillig kvinnelige dommere også ;-)

Kanskje du også skulle trent tannvisning med så mange jenter som mulig, lenge? Bare en fri tanke - men bare for å befeste at "dette er positivt"? UTEN å prøve deg med den ene mannen etter den andre?

Ene hunden er reagerer forøvrig alltid med en smule mistenksomhet på folk som skal hilse på "rugaasmåten", hvis de nærmer seg forsiktig og ser bort. Den tror noe er galt! Folk som marsjerer bort og sier et uredd hei til meg og dyret, og virker selvsikre... de synes denne hunden er helt strålende. Så alle følger ikke boka, heller ikke hunder.

  • 5 weeks later...
Skrevet

hehe gjør som meg å embla.

stå utfor en plass med masse folk å spør mannfolkene pent om de kan hilse på hunden å kanskje gi den en liten go`bit.

jeg gjorde dette å fikk resultater allerede etter bare 4-5 stykker (følte meg jo litt dum der jeg sto,men hva gjør man vell ikke for hunden?)

Skrevet

Hunder reagerer ofte på dommere fordi de har en veldig "bestemt" holdning. Vanlige folk kommer som regel bort med mer sånn "heisann, vil du kose?"-holdning, mens dommere kommer med en "kom igjen, nå skal jeg knipe på deg"-holdning. Det kan være lurt å øve mye på den slags holdning hvis man har tenkt å drive med utstilling. Altså at man kan vandre rett bort til hunden å løfte på leppa, klemme og styre på. Hvordan skal den ellers kunne takle det på utstilling, med et fremmed menneske, og masse annet styr rundt, hunder osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...