Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Recommended Posts

Skrevet

Legger denne ut for noen andre, og skal prøve å gjøre den så kortfattet som overhodet mulig:

Denne familien har lett etter en hund, de fant en blandingshund og fikk den. De dro å hentet den på fredag. De kom hjem fornøyde, men på søndag tar den første eieren av hunden kontakt og sier hun hadde en muntlig avtale med de som omplasserte hunden til dem, og hun ønsker hunden tilbake. Hun presser dem til å si et klokkeslett hun kan hente hunden på dagen etter. Dette ønsker de ikke og holder derfor litt igjen mens de prøver å finne ut hva som er rett og galt.

Første eier gir seg ikke, og har som sagt ingen skriftlig avtale med de som omplasserte hunden videre, tilsynelatende uten hennes "samtykke". Hun refererer til en avtale de hadde seg i mellom, men som de som omplasserte ikke minnes noe om. Uavhengig av hva slags avtale de måtte ha hatt, så blir vel dette bare ord mot ord og ikke noe nåværende eier skal tenke på? Første eier er rimelig aggressiv i måten å gå frem på for å få tilbake hunden som ble omplassert av henne i første omgang. Hvilken krav har første eier? nada?

Så. Tanker folkens?

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker. Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råde

Skrevet

Første som slår meg, er at om jeg hadde omplassert en hund med en avtale om at jeg skulle samtykke til videre omplassering, og ikke fått beskjed om at hunden ble omplassert før etter at hunden er flyttet, så hadde jeg blitt det du kaller "aggressiv i måten å gå frem på", jeg også.

Jeg regner med at du som oppdretter har i dine avtaler at du vil ha beskjed og evt har førsterett til å kjøpe igjen valper du selger om dine valpekjøpere ikke kan ha de lenger? Ville ikke du reagert om du ikke engang fikk beskjed om et videresalg da?

Skrevet

Første som slår meg, er at om jeg hadde omplassert en hund med en avtale om at jeg skulle samtykke til videre omplassering, og ikke fått beskjed om at hunden ble omplassert før etter at hunden er flyttet, så hadde jeg blitt det du kaller "aggressiv i måten å gå frem på", jeg også.

Jeg regner med at du som oppdretter har i dine avtaler at du vil ha beskjed og evt har førsterett til å kjøpe igjen valper du selger om dine valpekjøpere ikke kan ha de lenger? Ville ikke du reagert om du ikke engang fikk beskjed om et videresalg da?

Helt klart. Jeg kjenner igjen følelsen, men etter å ha sett meldingene må jeg si jeg er rystet. Det er blandt annet trusler inne i bildet.

Når jeg selger valper, selger jeg dem med en kontrakt med punkter jeg selv syns er viktig. Deriblandt omplassering/videre salg. Det er en grunn til at jeg aldri benytter med av muntlige avtaler, de er alltid skriftlig. Så det jeg lurer på er hva slags rettigheter denne første eieren egentlig har, siden det tross alt ikke finnes et eneste papir på denne avtalen hun påstår hun hadde?

Skrevet

Hvem er hunden registrert på nå? Har de som har hunden nå noen papirer på at de eier hunden? Har de betalt for hunden, kjøpskontrakt e.l?

Skrevet

Hvem er hunden registrert på nå? Har de som har hunden nå noen papirer på at de eier hunden? Har de betalt for hunden, kjøpskontrakt e.l?

Dette er en blanding, så den er ikke registrert noen plasser. De har ikke betalt for hunden, og det var heller ikke noe kjøpskontrakt inne i bildet. Verken når hun ble omplassert til denne familien, eller første gang hun ble omplassert.

Skrevet

Hvilke rettigheter kommer jo helt an på, står de registrert som eier noen plass? Har de nye eierne noe slags form for papirer, kvitering eller annet som tilsier at det er deres hund? Personlig så hadde jeg levert hunden tilbake om gamle eier tok kontakt så tidlig etter at hunden kom til meg.

  • Like 2
Skrevet

Hvilke rettigheter kommer jo helt an på, står de registrert som eier noen plass? Har de nye eierne noe slags form for papirer, kvitering eller annet som tilsier at det er deres hund? Personlig så hadde jeg levert hunden tilbake om gamle eier tok kontakt så tidlig etter at hunden kom til meg.

Nei, de gjør ikke det. De har ingen papirer på at det er "deres" hund, de har som sagt heller ikke betalt for hunden. Det de har, er hunden og det de har kjøpt den til den. That`s it...

Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette.

Skrevet

Første eier omplasserte hunden sin? og eier nr 2 omplasserte den videre? Har jeg forstått det riktig da? :) Isåfall vil jeg ikke si at første eier har krav på en eneste ting, de har trossalt gitt fra seg hunden.

  • Like 1
Skrevet

Første eier omplasserte hunden sin? og eier nr 2 omplasserte den videre? Har jeg forstått det riktig da? :) Isåfall vil jeg ikke si at første eier har krav på en eneste ting, de har trossalt gitt fra seg hunden.

Helt riktig :) Og det er den første eieren som har gått i lufta for at de hun omplasserte hunden til for 1 år siden nå har omplassert hunden videre fordi hun mener hunden ikke har godt av å bytte hjem igjen. Jeg tenker også som deg, og den muntlige avtalen hun sier dem har hatt burde vært skriftlig om dette var så viktig..

Skrevet

Nei, de gjør ikke det. De har ingen papirer på at det er "deres" hund, de har som sagt heller ikke betalt for hunden. Det de har, er hunden og det de har kjøpt den til den. That`s it...

Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette.

Tja, det logiske er vell at vedkomende forsøker å hindre at hunden blir kasteball, det er jo gjerne derfor man lager avtaler om at hunden ikke skal videre (ihvertfall ikke uten at dette er avtalt). Om tidligere eier har gitt vekk hunden gratis mot denne klausullen så har de vell også lov til å sette slike krav. I utgangspunktet så er jo muntlige avtaler bindende så sånn sett så har jo tidligere eier noe, mens ny eier egentlig ikke har noen ting, men så var det det der med bevisene da..

Skrevet

Hun nevner også det du sier Malamuten, hun ønsker ikke at hunden skal måtte gå gjennom en ny omplassering. Men nå er faktisk hunden omplassert, og selv om hunden flytter til sitt første hjem er jo det også ei omplassering. Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende...

Jeg tror at vi fleste hundeiere som akkurat har hentet vår første hund, andre, tredje eller fjerde, rimelig raskt smelter for hunden vi har valgt. Vi får raskt et behov for å beskytte dem, gi dem omsorg - Rett å slett en eierfølelse, selv etter ekstremt kort tid. Denne familien har fått akkurat det, og om vi hadde gjort det... Hva hadde vi syns om å gi fra oss hunden igjen?

Skrevet

Hun nevner også det du sier Malamuten, hun ønsker ikke at hunden skal måtte gå gjennom en ny omplassering. Men nå er faktisk hunden omplassert, og selv om hunden flytter til sitt første hjem er jo det også ei omplassering. Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende...

Jeg tror at vi fleste hundeiere som akkurat har hentet vår første hund, andre, tredje eller fjerde, rimelig raskt smelter for hunden vi har valgt. Vi får raskt et behov for å beskytte dem, gi dem omsorg - Rett å slett en eierfølelse, selv etter ekstremt kort tid. Denne familien har fått akkurat det, og om vi hadde gjort det... Hva hadde vi syns om å gi fra oss hunden igjen?

Men hva om du fikk et barn som var svært allergisk, hva om du omplasserte dine kjære hunder som du bandt deg til etter 2 dager, med en avtale om at hundene ikke skulle omplasseres videre, hva om du oppdager et år etterpå at hundene er omplassert - hva hadde du syns om det?

Jeg klarer ikke å bare se det fra det synspunktet du ser det fra. Den som har oppført seg ille her, er den som omplasserte videre, ikke hun som kom i en vanskelig situasjon i første omgang, eller de som har overtatt hund i forhåpentligvis god tro. Jeg klarer ikke å se at første eier er så urimelig som du prøver å fremstille det som. Jeg hadde vært rasende jeg og om jeg var henne..

Skrevet

Men hva om du fikk et barn som var svært allergisk, hva om du omplasserte dine kjære hunder som du bandt deg til etter 2 dager, med en avtale om at hundene ikke skulle omplasseres videre, hva om du oppdager et år etterpå at hundene er omplassert - hva hadde du syns om det?

Jeg klarer ikke å bare se det fra det synspunktet du ser det fra. Den som har oppført seg ille her, er den som omplasserte videre, ikke hun som kom i en vanskelig situasjon i første omgang, eller de som har overtatt hund i forhåpentligvis god tro. Jeg klarer ikke å se at første eier er så urimelig som du prøver å fremstille det som. Jeg hadde vært rasende jeg og om jeg var henne..

Jeg hadde syns det var uendelig kjipt, selvfølgelig. Men med barn jeg skriver selv har "masse allergi, men det driter jeg i" (Dette var et sitat) syns jeg det er vanskelig å ta det seriøst, for når alt kommer til alt er ønske og realitet to helt forskjellige ting. Barn med allergi kødder man ikke med. Jeg er så sort/hvit at jeg tenker at de omplasserte hunden av uansett årsak, årsaken var god, årsaken er der fortsatt - og de ønsker hunden nå tilbake, med akkurat de samme kriteriene som for ett år siden gjorde at de måtte omplassere.

OM de faktisk hadde en avtale er jo det som er greia her, for slik jeg har forstått er første eier og andre eier venner, mens eier nummer 2 av hunden som nå har omplassert den videre ikke kan huske at de noen gang har pratet om at hun skulle ha hunden tilbake om det noen gang ble slik at den skulle omplasseres igjen. Problemet ligger jo ca. der. Men det er hunden, og de nye eierne som har fått hunden sin i god tro som får ris på ræva her.

De ønsker ikke å omplassere hunden, og jeg forstår det slik som at dette kanskje er mer et moralskt dilemma, enn juridisk?

Skrevet

Hun nevner også det du sier Malamuten, hun ønsker ikke at hunden skal måtte gå gjennom en ny omplassering. Men nå er faktisk hunden omplassert, og selv om hunden flytter til sitt første hjem er jo det også ei omplassering. Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende...

Jeg tror at vi fleste hundeiere som akkurat har hentet vår første hund, andre, tredje eller fjerde, rimelig raskt smelter for hunden vi har valgt. Vi får raskt et behov for å beskytte dem, gi dem omsorg - Rett å slett en eierfølelse, selv etter ekstremt kort tid. Denne familien har fått akkurat det, og om vi hadde gjort det... Hva hadde vi syns om å gi fra oss hunden igjen?

Eller hun avliver.. Jeg tenker ikke på det som en omplassering om hunden skal hjem til en plass den har bodd fast over lengre tid å kjenner folk, ei heller om hunden har vært borte i 2 dager (det er jo feriepass det). Jeg hadde jo heller ikke nødvendigvis hatt problemer med at hunden hadde fått et nytt hjem til, problemet er jo at man ikke vet hvor det stopper, og når de da kommer til nye folk man ikke kjenner så har man heller ingen mulighet til å følge med det lengre..

Edit: Om det er slike ting som ligger bak første eier. Har nåværende eier forsøkt å snakke med tidligere eier på en god måte? Gitt betryggelse på at hunden har det bra her, at de kan holde kontakt og skrive en skriftlig avtale på at dette blir hundens siste hjem? Hva sier tidligere eier da?

  • Like 1
Skrevet

Eller hun avliver.. Jeg tenker ikke på det som en omplassering om hunden skal hjem til en plass den har bodd fast over lengre tid å kjenner folk, ei heller om hunden har vært borte i 2 dager (det er jo feriepass det). Jeg hadde jo heller ikke nødvendigvis hatt problemer med at hunden hadde fått et nytt hjem til, problemet er jo at man ikke vet hvor det stopper, og når de da kommer til nye folk man ikke kjenner så har man heller ingen mulighet til å følge med det lengre..

Det er vel et år siden denne hunden bodde hos første eier som vil ha henne tilbake, og det er for meg å bli omplassert igjen. 2 dager er jeg selvsagt enig i kan betegnes som ferieplass :) Ja, jeg ser den. Jeg har ikke møtt hunden så jeg aner ikke hvordan hun takler det. Ny eier betegner henne som en trivelig og rolig hund som ser ut til å skli rett inn i familien.

Skrevet

Det er vel et år siden denne hunden bodde hos første eier som vil ha henne tilbake, og det er for meg å bli omplassert igjen. 2 dager er jeg selvsagt enig i kan betegnes som ferieplass :) Ja, jeg ser den. Jeg har ikke møtt hunden så jeg aner ikke hvordan hun takler det. Ny eier betegner henne som en trivelig og rolig hund som ser ut til å skli rett inn i familien.

La til litt som ikke ble med på quoten

Edit: Om det er slike ting som ligger bak første eier. Har nåværende eier forsøkt å snakke med tidligere eier på en god måte? Gitt betryggelse på at hunden har det bra her, at de kan holde kontakt og skrive en skriftlig avtale på at dette blir hundens siste hjem? Hva sier tidligere eier da?

For min del går det ikke så mye på om hunden takler det, mine hunder som er omplassert hadde ikke hatt noe problem med å bytte hjem både 4 og 5 ganger så lenge de har det bra, problemet er at man ikke vet hvor de havner eller hvordan de har det, og det er grunnen til at jeg vil ha kontroll.

Skrevet

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet, forsikret eller noe?). Nye eiere sitter fysisk med hunden og så lenge ingen kan legge frem bevis på at de eier hunden, så er det jo bare å nekte å levere den fra seg? Dra til vet å få hunden chippet i sitt navn og evt bestill forsikring på den, så er de de eneste som sitter med noen form for papirer på at det er deres hund.

Fatter forøvrig ikke hvordan fok kan unnlate å chippe/forsikre/registrere hunden sin, selv om det "bare" er en blandingshund.. Og at folk finner på å omplassere/få seg omplasseringshund uten noen form for papirer eller kontrakt.. Menmen, gjort er gjort.

  • Like 7
Skrevet

La til litt som ikke ble med på quoten

Edit: Om det er slike ting som ligger bak første eier. Har nåværende eier forsøkt å snakke med tidligere eier på en god måte? Gitt betryggelse på at hunden har det bra her, at de kan holde kontakt og skrive en skriftlig avtale på at dette blir hundens siste hjem? Hva sier tidligere eier da?

Ah :)

Den siste var genial! Jeg skal foreslå til henne at de kan få ordlyden i min kontrakt, og kanskje det gjør at første eier syns det er beroligende, og forhåpentligvis er problemet løst.

Alt startet her:

"Hei! Beklager men jeg vil det beste for xx å vi henter henne i morgen formiddag!"

Ny eier skriver tilbake at hun nå er forvirret og skjønner ikke hva som skjer. Hun spør om de hadde en avtale på dette, for det ble ikke de gjort obs på. Hun forteller videre at de kun ønsker det beste for hunden, og det er sårt for dem å tenke på at de nå kanskje må gi henne fra seg. Hun sier også at hele familien er ovelykkelig over det nye familiemedlemmet.

Første eier svarer tilbake at de hadde en muntlig avtale på at hunden skulle tilbake, for hun ønsket ikke at hun skulle bli en kasteball. Hun sier i denne meldingen at barnet har masse allergi, men det driter hun i fordi hun vil ha hunden hjem igjen.

Ny eier skriver igjen at de også ønsker det beste for hunden, og at hun nå har fått et trygt og godt hjem - De lover å ta godt vare på henne. Hun sier også at hun syns det blir feil at hun nå skal ha henne tilbake igjen, Hun poengterer at hun ikke var klar over den muntlige avtalen hun påstår de hadde, men som den andre eier ikke kan huske. Hun sier også at de svært gjerne vil beholde henne, og at hun håper de kan få lov til det som avtalt med de andre eierne. Hun sier også at andre eier hadde tenkt å avlive hunden, men når de skrev på Facebooken at hun hadde fått seg et nytt og trygt hjem hadde da hun selv (altså første eieren som vil ha hunden) at "det var godt å høre, håper hun får det trygt og godt" - og det har hun nå fått.

Så klikker første eier og skriver at hun har fortalt barna sine at de skal hente hunden dagen etterpå, derfor må de dra å hente henne.

Meldingen etter dette er konstante spørsmål om når hun kan hentes, om de er hjemme den og den dagen til det og det klokkeslettet etterfulgt av "Meg piller du **** ikke på nesa"

Så ja, etter å ha fått hele meldingsloggen må jeg si at disse eierne gjorde det de kunne for å berolige henne med at dette skulle gå fint. Dette er heller ikke deres første hund, så de er ikke kastet ut i hundeverdenen med en fantasiverden lik gull og grønne skoger.

Guest Belgerpia
Skrevet

Altså - her er det en ting å gjøre, og det er å be eier 1 forholde seg til eier 2 og gi f... i å plage eier 3. De har overtatt hunden, øvrige diskusjoner får de ta med den som omplasserte den.

Skrevet

Nei, det er jo forskjell på folk, jeg har gitt vekk mine hunder med klausull om at de skal tilbake til meg viss ny eier ikke kan ha de. Har de andre forslag så er jeg åpen for å diskutere det (det er jo selvsagt en grunn til at de ikke er her nå), å jeg kunne ha gått med på et nytt hjem med noen som de kan gå god for å vet er bra, så lenge de overtar avtalen. Jeg legger meg ikke borti hverdagen, men jeg vil ha muligheten til å si at nok er nok om det skulle bli vanskelig å finne et varig hjem.

Skrevet

Altså - her er det en ting å gjøre, og det er å be eier 1 forholde seg til eier 2 og gi f... i å plage eier 3. De har overtatt hunden, øvrige diskusjoner får de ta med den som omplasserte den.

Eier 2 kan jo ikke gjøre noe, og skulle eier 2 innrømme feil så blir jo konsekvensen for eier 3 det samme. Det hele burde vell vært tatt juridisk.

Skrevet

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker.

Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råderetten over hunden. Om de har sagt at "du kan ikke omplassere videre", så er vel det omtrent like juridisk bindende som standardfrasen i norske kontrakter ("ikke omplassering eller avliving uten å kontakte oppdretter"), dvs at det betyr svært lite i praksis. Gir man bort eller selger en hund, så mister man også råderetten over hunden. Mener eier 1 at hunden lider, så får eier 1 melde eier 3 til Mattilsynet, men jeg kan ikke se at eier 1 har noe hun skulle ha sagt angående denne hunden.

  • Like 7
Skrevet

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker.

Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råderetten over hunden. Om de har sagt at "du kan ikke omplassere videre", så er vel det omtrent like juridisk bindende som standardfrasen i norske kontrakter ("ikke omplassering eller avliving uten å kontakte oppdretter"), dvs at det betyr svært lite i praksis. Gir man bort eller selger en hund, så mister man også råderetten over hunden. Mener eier 1 at hunden lider, så får eier 1 melde eier 3 til Mattilsynet, men jeg kan ikke se at eier 1 har noe hun skulle ha sagt angående denne hunden.

Nei, hovedproblemet i slike avtaler er ikke at man har gitt vekk hunden, men at fesk oppdretter selger valp til fullpris. Når man selger en vare til fullpris så har ny eier alle rettigheter til hunden, om man derimot feks selger til halv pris så gir man jo "kompensasjon" for ubeleilige krav, da er det lov og gjeldende, dog mye enklere og tryggere med deleie isteden for å gi bort hele eierskapet, men alikevell gjeldende..

Skrevet

På en måte forstår jeg hvor eier 1 kommer fra. Men samtidig så synes jeg hun takler denne situasjonen "dårlig" og kommer med trusler til tross for beroligelser fra eier 3 (som fremstår som helt uskyldig oppi det hele). Sånn rent juridisk sett, så har vel ikke eier 1 noe hun skulle ha sagt.

Jeg syner virkelig synd på eier 3, som har havnet i en slik situasjon! Jeg mistenker at hunden ihvertfall vil bli kasteball/evt avlivet hvis den leveres tilbake til eier 1, så der ville jeg satt meg på bakbeina og fått hunden chippet og registrert i NOX under mitt navn fortere enn svint.

Jeg ville, i denne situasjonen, sagt meg villig til å inngå kontrakt med eier 1 om tilbakelevering ved eventuell ny omplassering. Jeg ville også forslått vennskap på facebook o.l., slik at hun kan følge med på hvordan hunden har det.

Hadde hun ikke godtatt dette og fortsatt å komme med trusler, så hadde jeg sagt klart og tydelig i fra at dette tolereres ikke og informert om at hun vil bli anmeldt for trusler. Det er kanskje "hardt" gjort, men slik atferd som det der, mot uskyldige mennesker, tolererer jeg bare ikke. Hun valgte å omplassere hunden sin, uten skiftlig kontrakt, og akkurat det, det må hun faktisk leve med.

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...