Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Dette er jo store vinnere innenfor dachsmiljøet.

Drever er på ingen måte like ille som dachs, det ble brukt dachs for å lage rasen i gamle dager, men den har jo blitt krysset med veldig mye annet. Den ser jo på mange måter ut som kanskje en dachs bør? Den har korte ben, men langt på nær like ekstremt som vi ser hos mange av dagens hunder. Igjen så ber jeg prøve å unngå å ta deg så personlig nær av dette, det er helt umulig å ha en saklig diskusjon hvis du ikke klarer det.

Det blir heller ingen saklig diskusjon av å presenterte faktafeil som sannheten, og gå rett på å gnåle om å ta seg personlig nær, i det man blir korrigert... Dreveren er flott til sitt bruk, en fin kombi hund til hare/rådyr. For de fleste smak for hard som ren rådyrhund. Den er også langt i fra noen hihund. Med sine gjerne 20 kg, bærer beina dems mer enn nok, noe som ikke hindrer dem i å jage alt for lenge...

At ekstrem eksteriøravl ikke er særlig heldig, har vel alle vært enige om over 20 sider.... Kunne man fått jaktkrav for utstilling, så slapp man å få raser radbrukket av utstillingstanter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor hunder skal ha deformiteter, jeg. Sjøl om de er aldri så glade eller velfungerende eller kan herje i skauen like lenge som store, "friske" raser. Fordi vi KAN avl

Posted Images

Det blir heller ingen saklig diskusjon av å presenterte faktafeil som sannheten, og gå rett på å gnåle om å ta seg personlig nær, i det man blir korrigert... Dreveren er flott til sitt bruk, en fin kombi hund til hare/rådyr. For de fleste smak for hard som ren rådyrhund. Den er også langt i fra noen hihund. Med sine gjerne 20 kg, bærer beina dems mer enn nok, noe som ikke hindrer dem i å jage alt for lenge...

At ekstrem eksteriøravl ikke er særlig heldig, har vel alle vært enige om over 20 sider.... Kunne man fått jaktkrav for utstilling, så slapp man å få raser radbrukket av utstillingstanter...

Det er ikke poenget. Du hevder at en dachs må være en ekstrem dverg for å komme seg inn i hi og gjøre den jobben den skal gjøre, og det stemmer ikke. Det finnes mange hunder som går ned i hi (helt likegyldig av om de jobber på ulike måter eller tidsrom) uten å ha den samme, ekstreme konstruksjonen.

Det siste er jeg helt enig med deg i, men jeg ber deg også om å være svært varsom med å ikke være ubetinget negativ til slik avl som i de to tilfellene jeg viser til over. Dette er norske hunder oppdrettet av nordmenn, og det er en falitterklæring å si at dachser er sunne hunder uten avlsproblematikk. For labradorens del hadde dette et ekstremt utfall, en leir avlet inn andre raser for å maksimere arbeidsegenskapene til den grad at hundene mistet endel rasetypiske (og svært viktige trekk), mens den andre delen konsentrerte seg om show og pølsetønnehunder. Det er ikke for å være slem at jeg er ærlig og rett frem her, utfallet av slik avl er katastrofalt for de rasene som har enormt potensial som brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke poenget. Du hevder at en dachs må være en ekstrem dverg for å komme seg inn i hi og gjøre den jobben den skal gjøre, og det stemmer ikke. Det finnes mange hunder som går ned i hi (helt likegyldig av om de jobber på ulike måter eller tidsrom) uten å ha den samme, ekstreme konstruksjonen.

Det siste er jeg helt enig med deg i, men jeg ber deg også om å være svært varsom med å ikke være ubetinget negativ til slik avl som i de to tilfellene jeg viser til over. Dette er norske hunder oppdrettet av nordmenn, og det er en falitterklæring å si at dachser er sunne hunder uten avlsproblematikk. For labradorens del hadde dette et ekstremt utfall, en leir avlet inn andre raser for å maksimere arbeidsegenskapene til den grad at hundene mistet endel rasetypiske (og svært viktige trekk), mens den andre delen konsentrerte seg om show og pølsetønnehunder. Det er ikke for å være slem at jeg er ærlig og rett frem her, utfallet av slik avl er katastrofalt for de rasene som har enormt potensial som brukshunder.

Nei, arbeidsmåter er ikke likegyldig når man jakter, hverken over eller under bakken. Grunnen til at dachhunden fungerer som den gjør, er at den engang var en støver, grunnen til at den ble liten nok var CD... Nei, den trenger ikke være ekstrem, FCI standarden er heller ikke det...

Nei... Den ene er Svenskoppdrettet, den andre Dansk... Uten at det forandrer poenget. Hadde de jaget eller fungert i hi, ville de alltids kunne tilført noe. Det gjør de altså ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, arbeidsmåter er ikke likegyldig når man jakter, hverken over eller under bakken. Grunnen til at dachhunden fungerer som den gjør, er at den engang var en støver, grunnen til at den ble liten nok var CD... Nei, den trenger ikke være ekstrem, FCI standarden er heller ikke det...

Nei... Den ene er Svenskoppdrettet, den andre Dansk... Uten at det forandrer poenget. Hadde de jaget eller fungert i hi, ville de alltids kunne tilført noe. Det gjør de altså ikke...

Primære arbeidsmåter sitter i hodet, ikke i bena, de skal nå en gang bare lystre hodet. Som sagt så finnes det mange maleri og tegninger av gammeldagse dachser, og på den tiden ble vel hundene utelukkende brukt til det de var avlet frem for. Å være dverg trenger ikke å være sykelig eller skadelig, men når det blir så ekstremt som på bildene over er det faktisk det. At folk bejubler dette som en normal og frisk hund er et stort spørsmålstegn for meg.

Når det er sagt så vet jeg godt at det finnes både friske, kjappe og velfungerende dachser som fungerer glimrende på jakt, og det er nå en gang ikke de jeg kritiserer her. De ser heller ikke ut som disse to dyrene over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Primære arbeidsmåter sitter i hodet, ikke i bena, de skal nå en gang bare lystre hodet. Som sagt så finnes det mange maleri og tegninger av gammeldagse dachser, og på den tiden ble vel hundene utelukkende brukt til det de var avlet frem for. Å være dverg trenger ikke å være sykelig eller skadelig, men når det blir så ekstremt som på bildene over er det faktisk det. At folk bejubler dette som en normal og frisk hund er et stort spørsmålstegn for meg.

Når det er sagt så vet jeg godt at det finnes både friske, kjappe og velfungerende dachser som fungerer glimrende på jakt, og det er nå en gang ikke de jeg kritiserer her. De ser heller ikke ut som disse to dyrene over.

Fint at du er klar over disse tingene, da :) Nei, jeg ser heller ingen grunn til å juble over den amerikanske typen. Hunden som ble BIS-plassert på nkk i fjor er feks til å grine av. (Danskeid, Eng. Oppdrettet) Ikke mye FCI standard der... Det er kanskje unødvendig å nevne at de som avler på disse, synes ryggrøntgen er noe tull :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser går igjen her er jo den evige " - MEN ALLE ER IKKE SÅNN".. Noe som altså tilsier at noen av individene innen disse rasene ER sånn, og når man kommer med det utsagnet over her så virker det som om man synes at det er greit at enkelte individer er syke fordi "flesteparten" ikke er det. ER det virkelig så greit som det ser ut til at noen i denne tråden synes? Jeg bare skjønner det ikke hvorfor det skulle være greit, bare fordi alle ikke er sånn.

Ja forandringer må skje, og så lenge man ikke får spesifikke krav i standarden, og i avl, så VIL det alltid kunne tolkes til sin egen hensikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som altså tilsier at noen av individene innen disse rasene ER sånn, og når man kommer med det utsagnet over her så virker det som om man synes at det er greit at enkelte individer er syke fordi "flesteparten" ikke er det. ER det virkelig så greit som det ser ut til at noen i denne tråden synes?

Plis plis plis, finn et eneste innlegg som sier noe i nærheten av dette.

Hva slags diskusjon blir dette når man tillegner motparten meninger de på ingen måte gir uttrykk for, tror du man får lyst til å diskutere videre? Det kveler bare konstruktiv debatt, en debatt som er altfor viktig til å bli kvalt.

Det er da ingen i denne tråden som synes det er greit at hunder er syke.

Jeg sier det igjen; ALLE er enige i at det er problemer, utfordringer og sykdom. INGEN synes dette er greit. ALLE kjemper for god velferd og friske hunder som lever innholdsrike, lange og aktive liv. Kan vi vær så snill bare forsøke å holde fokus på hva som kan gjøres, hvordan vi best kartlegger omfanget, og hvordan vi fortest og mest hensiktsmessig kommer i mål?

Herregud...

Ja forandringer må skje, og så lenge man ikke får spesifikke krav i standarden, og i avl, så VIL det alltid kunne tolkes til sin egen hensikt.

Hva mener du med spesifikke krav i standarden? Kan du gi et eksempel?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plis plis plis, finn et eneste innlegg som sier noe i nærheten av dette.

Hva slags diskusjon blir dette når man tillegner motparten meninger de på ingen måte gir uttrykk for, tror du man får lyst til å diskutere videre? Det kveler bare kontruktiv debatt, en debatt som er altfor viktig til å bli kvalt.

Det er da ingen i denne tråden som synes det er greit at hunder er syke.

Jeg sier det igjen; ALLE er enige i at det er problemer, utfordringer og sykdom. INGEN synes dette er greit. ALLE kjemper for god velferd og friske hunder som lever innholdsrike, lange og aktive liv. Kan vi vær så snill bare forsøke å holde fokus på hva som kan gjøres, hvordan vi best kartlegger omfanget, og hvordan vi fortest og mest hensiktsmessig kommer i mål?

Herregud...

Hva mener du med spesifikke krav i standarden? Kan du gi et eksempel?

Det må da være lov å fortsatt diskutere selv om alle er enige i at den ekstreme avlen ikke er sunn? Man har forskjellige nyanser på saken som gjør at man ikke er enig 100%. Og det er jo flere som hele tiden trekker frem det at - men det er jo mange som ikke er syke. Og ja det er jo helt klart det, og det vet jo alle, men for meg så virker det som om mange går i forsvar, istedet for å innrømme at jo, mange ER syke. Noe MÅ gjøres, så kommer de med den setningen, som om det skulle rettferdigjøre all urettferden innen enkelte raser. Det er det jeg reagerer på. Alle er jo enige i at dette er dumt, jeg bare skjønner ikke at noen prøver å rettferdiggjøre denne galskapen på noen som helst måte.. Men det er jo meg da.. Og kanskje noen andre...

Og finne løsninger på dette er jo også nevnt. Skal vi stoppe å diskutere da eller? Og lene oss tilbake for å se på "forandringene" som blir gjort?

Spesifikke krav kan være at hundene gjennomfører konkrete helsetester. Slik som å ta en utholdenhetestest på hunder med smale skaller, sette inn krav om å ha minst 2 cm neserygg osv. Dette tar jo tid, men det trenger ikke å ta så lang tid for å SETTE igang slike forandringer. Jeg synes ting går for treigt rett og slett. Og det er nokj en stor del av problemet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med spesifikke krav i standarden? Kan du gi et eksempel?

Rasestandarder per i dag er åpen for alt for mye tolkning. Rasestandarden for en labrador sier at hundene skal være 25-35 kg. Kommer man med en hannhund på 35 kg til en internasjonal utstilling kan du se langt etter en høy premiering, de kjempene som vinner bikker i de fleste tilfeller 45 kg, altså hele 10 kg tyngre enn hva standarden sier.

Der står det også at labradoren skal være en solid og kraftfull hund, dette tolkes i en ekstrem retning og hundene som vinner er ofte for kraftige til å kunne fungere på jakt. En labrador skal på ingen måte være pinglete og av tynn benbygning slik som man ser i enkelte jaktutgaver (like ekstremt avlet), de skal være solide arbeidshunder. Så mange muligheter for subjektivt skjønn gjør at retningen dreies i ekstreme retninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da være lov å fortsatt diskutere selv om alle er enige i at den ekstreme avlen ikke er sunn? Man har forskjellige nyanser på saken som gjør at man ikke er enig 100%. Og det er jo flere som hele tiden trekker frem det at - men det er jo mange som ikke er syke. Og ja det er jo helt klart det, og det vet jo alle, men for meg så virker det som om mange går i forsvar, istedet for å innrømme at jo, mange ER syke. Noe MÅ gjøres, så kommer de med den setningen, som om det skulle rettferdigjøre all urettferden innen enkelte raser. Det er det jeg reagerer på. Alle er jo enige i at dette er dumt, jeg bare skjønner ikke at noen prøver å rettferdiggjøre denne galskapen på noen som helst måte.. Men det er jo meg da.. Og kanskje noen andre...

Setningen kommer fordi det er viktig å kartlegge hvor mye og i hvilken grad hundene er plaget. Det er jo helt essensielt for å komme noen vei. Det ble sagt i tråden at man trenger ikke kartlegge, fordi man ser jo på bikkjene at de er sjuke, noe som ikke medfører riktighet og det er viktig å få fram. Derfor viser man fram hundene som er velfungerende og friske, ikke for å legitimere ekstremavl, men for å nyansere og skape et riktig bilde.

Det er du som tolker det som rettferdiggjøring, jeg ser på det som et innspill for å se på helheten slik at vi får en realistisk framstilling av problemet. Det er veldig nyttig informasjon. Hva er det som skaper de friske hundene? Hvordan får vi flere av de? Hvor mange er friske kontra syke? Hvordan og hvor syke er de syke? Dette er jo kjempeviktige spørsmål. Å finne svar på de vil hjelpe oss veldig på veien, synes du ikke?

Skal vi stoppe å diskutere da eller? Og lene oss tilbake for å se på "forandringene" som blir gjort?

Pippin, du vet veldig godt at det ikke er det jeg mener. Tvert i mot og det kommer klart fram av innlegget mitt. Vær så snill.

Spesifikke krav kan være at hundene gjennomfører konkrete helsetester. Slik som å ta en utholdenhetestest på hunder med smale skaller, sette inn krav om å ha minst 2 cm neserygg osv. Dette tar jo tid, men det trenger ikke å ta så lang tid for å SETTE igang slike forandringer. Jeg synes ting går for treigt rett og slett. Og det er nokj en stor del av problemet...

Vel, ting tar tid. Det kommer du ikke unna. Det finnes ikke enkle løsninger på komplekse problemer. Forbanna synd, men alikevel veldig sant. 2 cm neserygg er veldig arbitrært og lite helhetlig. Det aller viktigste - i min mening - er å sikre god informasjon til alle partene som bidrar til problemet, da vil vi se endringer. Og det ser vi resultatene av i dagens debatt kontra debatten som vi hadde for kun få år siden. Det er en positiv utvikling. Mye har skjedd, mer kommer til å skje. Holdningene er mye, mye bedre. La oss heller ikke glemme det. Jeg synes (selvsagt) også at ting går for tregt, men jeg kan dessverre ikke fortelle deg hvor kort tid som er realistisk å forvente. Kan du?

(Og nei, vi er ikke i mål, bare sånn at jeg har sagt det enda en gang.)

Rasestandarder per i dag er åpen for alt for mye tolkning. Rasestandarden for en labrador sier at hundene skal være 25-35 kg. Kommer man med en hannhund på 35 kg til en internasjonal utstilling kan du se langt etter en høy premiering, de kjempene som vinner bikker i de fleste tilfeller 45 kg, altså hele 10 kg tyngre enn hva standarden sier.

Så det er like mye et dommerproblem som et rasestandard problem. Om standard sier max 35 kilo og det premieres noe helt annet så må man se på andre ting enn bare standarden.

Tolkning vil vi alltid ha med mindre vi skal skrive standard ned til millmeter og vinkelgrader, og med mangfold får man også med mye positivt i hundeavl som vi bør ivareta. Så ja, det er et sammensatt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setningen kommer fordi det er viktig å kartlegge hvor mye og i hvilken grad hundene er plaget. Det er jo helt essensielt for å komme noen vei. Det ble sagt i tråden at man trenger ikke kartlegge, fordi man ser jo på bikkjene at de er sjuke, noe som ikke medfører riktighet og det er viktig å få fram. Derfor viser man fram hundene som er velfungerende og friske, ikke for å legitimere ekstremavl, men for å nyansere og skape et riktig bilde.

Det er du som tolker det som rettferdiggjøring, jeg ser på det som et innspill for å se på helheten slik at vi får en realistisk framstilling av problemet. Det er veldig nyttig informasjon. Hva er det som skaper de friske hundene? Hvordan får vi flere av de? Hvor mange er friske kontra syke? Hvordan og hvor syke er de syke? Dette er jo kjempeviktige spørsmål. Å finne svar på de vil hjelpe oss veldig på veien, synes du ikke?

Pippin, du vet veldig godt at det ikke er det jeg mener. Tvert i mot og det kommer klart fram av innlegget mitt. Vær så snill.

Vel, ting tar tid. Det kommer du ikke unna. Det finnes ikke enkle løsninger på komplekse problemer. Forbanna synd, men alikevel veldig sant. 2 cm neserygg er veldig arbitrært og lite helhetlig. Det aller viktigste - i min mening - er å sikre god informasjon til alle partene som bidrar til problemet, da vil vi se endringer. Og det ser vi resultatene av i dagens debatt kontra debatten som vi hadde for kun få år siden. Det er en positiv utvikling. Mye har skjedd, mer kommer til å skje. Holdningene er mye, mye bedre. La oss heller ikke glemme det. Jeg synes (selvsagt) også at ting går for tregt, men jeg kan dessverre ikke fortelle deg hvor kort tid som er realistisk å forvente. Kan du?

(Og nei, vi er ikke i mål, bare sånn at jeg har sagt det enda en gang.)

Ja ok, "vi" sier ikke at vi kan se på hundene at de er syke, men vi kan se på KONSTRUKSJONEN av disse rasene og SE at dette aldeles ikke er sunt, og at denne kroppsbygningen skaper mange problemer hos en hund/rase som kunne vært så mye friskere om utseende ikke hadde vært som det er idag. Det er det som er problemet. Jeg regner jo med at oppegående hundefolk, som er mer opptatt av hund en mannen i gata, SER at dette slettes ikke er en sunn konstruksjon av kroppens anatomi. Vi er vel alle enbige der? Eller er vi ikke det?

Selvfølgelig er det i varierende grad hvor syke hunder er innad i disse rasene, og såklart finnes det friske OG syke individer, men som helhet er ikke dette sunne raser PÅ GRUNN AV kroppsbygningen.

Og ja mye må skje, og det er jo ofte dommere som har stor skyld i dette da det er DE som har den endelige påvirkningen på hva som skal avles på, når de premierer hunder som ER ekstreme. Burde det være slik at om en dommer da, for å ta labradoren som eksempel, premierer en hannhund på 45 kg - hvilke konsekvenser burde dette ha for dommeren? Dommeren burde jo blitt slått ned på for å premiere en hund som er så langt unna standarden? Sånn i teorien? Men det er jo ingen som protesterer når slike ting skjer. Det som skjer er jo at oppdrettere da avler for å strebe etter å få bikkja og linjene sine premiert av disse dommerne, istedet for å holde seg til standarden, og da bruker de setninger i standarden, og tolker de i den retningen slik at det skal stemme overens med hva de driver med. Igjen dette gjelder ikke alle, la meg understreke det.

Men igjen det bunner ned i egoisme. Man gjør dette for seg selv, og det gagner ikke alltid hundene å drive på sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er like mye et dommerproblem som et rasestandard problem. Om standard sier max 35 kilo og det premieres noe helt annet så må man se på andre ting enn bare standarden.

Tolkning vil vi alltid ha med mindre vi skal skrive standard ned til millmeter og vinkelgrader, og med mangfold får man også med mye positivt i hundeavl som vi bør ivareta. Så ja, det er et sammensatt problem.

Vel, så lenge en eksteriørbedømmelse består av så mye subjektivt skjønn så blir det som det blir. Standarder er som regel gode, men man ser jo titt og ofte at alvorlige feil ikke blir kartlagt eller vektlagt nok. Det som vektlegges mest i BHK/BTK er typebedømmelsen og det totale inntrykket, og type kan man ikke definere i klare ordlag, så da går det som det går.

Personlig skulle jeg sett at hele bedømmelsessystemet ble endret, i dag er det for mye show og underholdning i det, jeg tror det hadde vært fordelaktig å fjerne endel elementer som er med på å fremme ekstreme tendenser.

Men nå har FCI vært så "smarte", de satser på ungdomsprogram for å rekruttere folk til utstillingssporten med juniorhandling i spissen, dette er dessverre et så stort verdenssomspennende program og det genererer enorme penger med alt fra distributører som profitterer på å ha stands der og kennelklubber/hundeklubber som tjener store penger. Og det er til syvende og sist det alt handler om, som ellers i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@pippin

Det er ikke lov - under noen omstendigheter - å klandre dommeren for hans eller hennes subjektive skjønn. Det gjelder overalt. Det står faktisk nedfelt i utstillingsreglene. Så hvis vi gjør det risikerer du å få aktivitetsforbud, og det gjelder alle sporter hvor NKK er arrangør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@pippin

Det er ikke lov - under noen omstendigheter - å klandre dommeren for hans eller hennes subjektive skjønn. Det gjelder overalt. Det står faktisk nedfelt i utstillingsreglene. Så hvis vi gjør det risikerer du å få aktivitetsforbud, og det gjelder alle sporter hvor NKK er arrangør.

Jeg skjønner poenget med å ha en slik regel... Men det ødelegger jo ekstremt mye, når man ikke for lov til å stille spørsmål ved dommerens avgjørelse. Eller om man vil høre begrunnelsen - og da noe annet enn det som står på kritikkskjemaet, for det er jo ikke akkurat utdypende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg MRIscan som krav før utstilling/avl/registrering av valper, på cavalier. Desverre så koster dette såpass mye at det er bare en utopisk tanke å kreve det. Det samt krav om kjent hd/adstatus og hjertestatus tror jeg ville gjort mye for rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner poenget med å ha en slik regel... Men det ødelegger jo ekstremt mye, når man ikke for lov til å stille spørsmål ved dommerens avgjørelse. Eller om man vil høre begrunnelsen - og da noe annet enn det som står på kritikkskjemaet, for det er jo ikke akkurat utdypende..

Det varierer vel fra dommer til dommer? Uansett så er dette et vanskelig tema, jeg tror ikke at man får se en endring, eventuelt kommer det til å bli dannet et konkurrerende forbund (som er hakket mer produktive enn NKKs motpart i dag, de får ikke gjort så mye) som legger opp sine egne systemer.

Et godt alternativ kunne vært å ha to dommere som jobbet sammen, men som måtte enes om resultatet. I tillegg holder det å fastslå beskrivelsen, litt som på mentaltester - der kan nemlig ingen vinne. Er hunden i all vesentlighet nok rasetypisk til å gå i avl holder det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner poenget med å ha en slik regel... Men det ødelegger jo ekstremt mye, når man ikke for lov til å stille spørsmål ved dommerens avgjørelse. Eller om man vil høre begrunnelsen - og da noe annet enn det som står på kritikkskjemaet, for det er jo ikke akkurat utdypende..

Det er ikke forbudt å spørre pent om en mer utdypende forklaring ;) Det er forbudt å sutre, klage og lage drama... Som hundefolk forøvrig er eksperter på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg MRIscan som krav før utstilling/avl/registrering av valper, på cavalier. Desverre så koster dette såpass mye at det er bare en utopisk tanke å kreve det. Det samt krav om kjent hd/adstatus og hjertestatus tror jeg ville gjort mye for rasen.

Men TENK så fantastisk da, at vi her har raser med SYNLIGE problemer som vi raskt, enkelt og billig kan konkludere med "ikke avlbar" og "avlbar"... Uten en eneste scanning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men TENK så fantastisk da, at vi her har raser med SYNLIGE problemer som vi raskt, enkelt og billig kan konkludere med "ikke avlbar" og "avlbar"... Uten en eneste scanning :)

Den der skjønte jeg ikke... Det hjelper ikke cavalieren om man kan se på en annen rase om den er syk eller ikke? Og kan man nå alltids det? Det er disse nyansene igjen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der skjønte jeg ikke... Det hjelper ikke cavalieren om man kan se på en annen rase om den er syk eller ikke? Og kan man nå alltids det? Det er disse nyansene igjen da.

Men det er jo *det* som er cluet. Denne tråden handler ikke om cavalier king charles spanielen. Den handler om hunderaser som har så åpenbare fysiske skavanker at hvem som helst (sett bort fra enkelte….) klarer å se det.

Den handler om hunderaser hvor fysiske skavanker har skapt så store problemer at hundene har nedsatt funksjonsevne.

Den handler om hunderaser hvor disse skavankene er svært visuelle, og derfor enkle å skape seg et bilde av.

Den handler om hunderaser hvor det derfor er ENKELT å hjelpe hunderasene, hvor det ikke kreves en MR(I)-maskin eller 12 måneders anatomisk utdannelse eller 6 års veterinærskole for å kartlegge problemene.

For firehundre og første gang, vi må faktisk begynne et sted. At cavalieren har enorme problemer med hode og hjerte er ikke noe mindre verdt, og det er også noe som må gjøres noe med. Men det er en egen tråd for det, flere, faktisk - i tillegg til pedigree dogs exposed-tråden. Engelsk bulldog blir ikke bedre av at noen mener andre hunder også sliter. Det blir som at frittgående innendørs-høns egentlig ikke har det så bra, for det finnes jo de som får gå ute i skogen. Og egentlig skal man jo ikke se på norske barn som har det vondt, for det finnes jo barn i nord-korea som direkte tortureres….. Det må liksom gå an å kunne diskutere noe uten at man skal ta med all verdens elendighet, dontcha think? :) Hvis vi skal gjøre verden til et bedre sted må vi nesten klare å differensiere og ikke ta ALT på en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg MRIscan som krav før utstilling/avl/registrering av valper, på cavalier. Desverre så koster dette såpass mye at det er bare en utopisk tanke å kreve det. Det samt krav om kjent hd/adstatus og hjertestatus tror jeg ville gjort mye for rasen.

Det er sjarmerende å bivåne hvor glad du er i den rasen, Raksha. Jeg håper du kommer i mål der en gang og får oppleve flere friske hunder i ditt hus, det synes jeg du fortjener.

Det er dessverre bare ikke å scanne disse hundene, mye av problemt ligger jo at hundene har fått endret hode- og skalleform opp igjennom årene, og da må jo litt av målet være å avle seg tilbake til en mer fornuftig konstruksjon.

long_skulls_of_yesteryear.jpg

Med den rasen ville jeg nesten kjøpt en unghund eller en litt eldre hund som var helstetestet og godkjent, og deretter begynt litt i bakvendtland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo *det* som er cluet. Denne tråden handler ikke om cavalier king charles spanielen. Den handler om hunderaser som har så åpenbare fysiske skavanker at hvem som helst (sett bort fra enkelte….) klarer å se det.

Den handler om hunderaser hvor fysiske skavanker har skapt så store problemer at hundene har nedsatt funksjonsevne.

Den handler om hunderaser hvor disse skavankene er svært visuelle, og derfor enkle å skape seg et bilde av.

Den handler om hunderaser hvor det derfor er ENKELT å hjelpe hunderasene, hvor det ikke kreves en MR(I)-maskin eller 12 måneders anatomisk utdannelse eller 6 års veterinærskole for å kartlegge problemene.

For firehundre og første gang, vi må faktisk begynne et sted. At cavalieren har enorme problemer med hode og hjerte er ikke noe mindre verdt, og det er også noe som må gjøres noe med. Men det er en egen tråd for det, flere, faktisk - i tillegg til pedigree dogs exposed-tråden. Engelsk bulldog blir ikke bedre av at noen mener andre hunder også sliter. Det blir som at frittgående innendørs-høns egentlig ikke har det så bra, for det finnes jo de som får gå ute i skogen. Og egentlig skal man jo ikke se på norske barn som har det vondt, for det finnes jo barn i nord-korea som direkte tortureres….. Det må liksom gå an å kunne diskutere noe uten at man skal ta med all verdens elendighet, dontcha think? :) Hvis vi skal gjøre verden til et bedre sted må vi nesten klare å differensiere og ikke ta ALT på en gang...

Dumme dumme meg, som trodde diskusjonen gikk ut fra lista som er publisert i første post, hvor cavalier king charles spaniel står opplistet. :blink:

Jeg skrev hva jeg ønsker meg for å fikse en rase som faktisk står på lista.

Det er sjarmerende å bivåne hvor glad du er i den rasen, Raksha. Jeg håper du kommer i mål der en gang og får oppleve flere friske hunder i ditt hus, det synes jeg du fortjener.

Det er dessverre bare ikke å scanne disse hundene, mye av problemt ligger jo at hundene har fått endret hode- og skalleform opp igjennom årene, og da må jo litt av målet være å avle seg tilbake til en mer fornuftig konstruksjon.

long_skulls_of_yesteryear.jpg

Med den rasen ville jeg nesten kjøpt en unghund eller en litt eldre hund som var helstetestet og godkjent, og deretter begynt litt i bakvendtland.

Takk, og ja, unghund/ung voksen er nok den tryggeste plassen å starte og så avle derifra. Men jeg vet ikke om jeg orker tanken på syringomyelia på flere hunder eller selge valper og oppleve at andre får det på hunder som kommer fra meg. Så jeg leter stadig etter gode alternativer til rasen.

Men skalleformen på cavalieren skiller seg ikke ut fra andre bracwhatsitsname, men cavalieren har er overrepresentert med syringomyelia, fordi dette ikke bare er avhengig av skalleformen, men også har et arvelig aspekt. Mener amerikanske forskere på cavalierer nevnte at ca 70% av alle cavalierer har syringomyelia i en eller annen grad. Heldigvis (?!) så er det veldig mange cavalierer som lever utmerket med syringomyelia, det viser seg at graden (deles inn i grader her og) av syringomyelia og graden av berørthet ikke alltid samsvarer. Noe som gjør det både verre og lettere å håndtere. Spørs hvordan man ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumme dumme meg, som trodde diskusjonen gikk ut fra lista som er publisert i første post, hvor cavalier king charles spaniel står opplistet. :blink:

Jeg skrev hva jeg ønsker meg for å fikse en rase som faktisk står på lista.

Jeg trodde faktisk jeg var i denne tråden: http://hundesonen.no/forum/topic/75235-bestilt-lidelse-hjertesukk-fra-en-veterincr/page-21#entry1772978 - så den må jeg ta på mine skuldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumme dumme meg, som trodde diskusjonen gikk ut fra lista som er publisert i første post, hvor cavalier king charles spaniel står opplistet. :blink:

Jeg skrev hva jeg ønsker meg for å fikse en rase som faktisk står på lista.

Takk, og ja, unghund/ung voksen er nok den tryggeste plassen å starte og så avle derifra. Men jeg vet ikke om jeg orker tanken på syringomyelia på flere hunder eller selge valper og oppleve at andre får det på hunder som kommer fra meg. Så jeg leter stadig etter gode alternativer til rasen.

Men skalleformen på cavalieren skiller seg ikke ut fra andre bracwhatsitsname, men cavalieren har er overrepresentert med syringomyelia, fordi dette ikke bare er avhengig av skalleformen, men også har et arvelig aspekt. Mener amerikanske forskere på cavalierer nevnte at ca 70% av alle cavalierer har syringomyelia i en eller annen grad. Heldigvis (?!) så er det veldig mange cavalierer som lever utmerket med syringomyelia, det viser seg at graden (deles inn i grader her og) av syringomyelia og graden av berørthet ikke alltid samsvarer. Noe som gjør det både verre og lettere å håndtere. Spørs hvordan man ser det.

Skallen er for trang for hjernen, og det er årsaken til sykdommen. Eksteriørmessig betyr jo det et mindre hode med mer utstående øyne, får man en mer normalformet skalle vil dette også bedre seg dersom man først luker ut de individene som lider av det i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skallen er for trang for hjernen, og det er årsaken til sykdommen. Eksteriørmessig betyr jo det et mindre hode med mer utstående øyne, får man en mer normalformet skalle vil dette også bedre seg dersom man først luker ut de individene som lider av det i dag.

Uansett vil kartlegging av hvilke cavalierer som har det, og avl på de cavalierene som ikke har det nødvendigvis føre med seg at man avler på de som har stor nok skalle. Men forskere mener det er gener for det, ikke kun skalleformen, hvilket gir mer arvbarhet enn bare formen på skallen. Er det så mye som 70% som har det, så vil jo det snevre inn genpolen noe enormt å utelukke alle 70%ene (i en rase med en allerede fryktelig liten genpol). Så vet det ble forsket på om man kan avle på svak grad mot fri, og fremdeles få frie valper. Det viste seg, så vidt jeg husker, at det som vanlig ikke er så enkelt siden det er sjelden hele kull scannes. Så enkleste ville nok vært å avlet ut mot en annen rase for å få en mer funksjonell skalle og "vanne" ut genene.

Hadde det "bare" vært skalleformen så ville det vært enkelt nok å røntge hodet på hundene og se om de har de faktorene som kreves, det har det vist seg at det ikke er.

@Kanger greit å vite hvilken tråd man er i før man ranter om hva folk får lov til å diskutere og ikke, ja. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...