Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Jeg har snakket om det med engelsk bulldog folk, en oppdretter. Jeg har også snakket med en oppdretter av fransk bulldog om de samme tingene. Jeg har ikke blitt angrepet. Tvert i mot har begge meldt om økt fokus, og begge melder om at noen fortsatt stapper fingra i øra. Enkelte vil man aldri nå dessverre, men man kan håpe at om markedet endrer seg såpass og kjøpere stiller andre krav, så skviser de seg selv ut.

Kjenner ingen mopsefolk da, kan hende de er av et annet kaliber. :)

Jeg synes ikke folk reagerer så forferdelig her. Jeg har ikke sett noen som benekter at det er problemer. Jeg tror mange leser hverandre veldig feil, for uenighetene er faktisk ikke så store.

En dokumentar ønsker jeg hjertelig velkommen. Håper den er av god kvalitet og ikke ensidig og tabloid som jeg synes pedigree exposed periodevis var. Det er en altfor viktig problemstilling til det. :)

Hva har du diskutert da? At bulldogen faktisk er så ødelagt at den ikke har håp med mindre det krysses inn nye raser? At det er en av de sykeste rasene som finnes? At folk må ta ansvar for hva de avler på og faktisk selger til mennesker? Det er helt grusomt å få et kjæledyr som er så stappet med sykdom at man må ta den tunge beslutningen om la hunden løpe over regnbuen før den har fylt 3 år.

Snakker du fra leveren skal jeg love deg at det blir krig. Å poengetere at neseborene kanskje er litt trange blir som et lite snøfnugg over Eiffeltårnet i størrelsesforhold. Hadde man vært sitt ansvar bevisst og tatt dette seriøst hadde man ikke avlet på så syke hunder. Da hadde man oppsøkt kunnskap om hvordan man kunne endre på ting, man hadde søkt støtte fra NKK og NVH om hvordan man skal gå frem. Det er jo ikke noe som gjøres over natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Guest Gråtass

Ja og hvorfor har de bløt gane da? Den bløte ganen er jo ingen naturlig tilstand, det er en følge av dette utseendet og det er selvfølgelig ingen som vet hvordan hunden ser ut innvendig. Ganen er ikke bare bløt, den er også for lang, med det resultat at den presses ned mot luftrøret og hindrer normal luftførsel til lungene.

I tillegg kan små poser av bindevev som egentlig vender innover mot strupehodet presses utover, og på den måten også hindre normal luftpassasje.

De kan også ha trangere luftrør enn hva som er normalt og luftrører kan i enkelte tilfeller kollapse.

Alle disse abnormalitetene er (i tillegg til trange nesebor) en følge av en brachiocephal hodeform. En hund kan oppleve alle disse tilstande , og svært få hundeeiere vet hvordan ens egen bikkje ser ut på innsiden.

Alt du beskriver over her er sykdom som er naturlig og forekommer på hest og de kan ikke beskyldes for å ha brachiocephal hodeform akkurat. Så jeg er ikke så sikker på at det er så enkelt. Forøvrig, så blir disse hestene operert og fungerer som toppidrettsutøvere etterpå, så det er ikke nødvendigvis slik at bløt gane eller luftrørskollaps er ensbetydende med dårlig livskvalitet, så lenge det blir operert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt du beskriver over her er sykdom som er naturlig og forekommer på hest og de kan ikke beskyldes for å ha brachiocephal hodeform akkurat. Så jeg er ikke så sikker på at det er så enkelt. Forøvrig, så blir disse hestene operert og fungerer som toppidrettsutøvere etterpå, så det er ikke nødvendigvis slik at bløt gane eller luftrørskollaps er ensbetydende med dårlig livskvalitet, så lenge det blir operert.

Meg bekjent så har vel hester mer uttalte tilfeller av at ganen forskyves, men jeg har ikke hørt så mye om at bløtvevsposer presses ut, at luftrøret er unormalt trangt og at luftrøret kollapser. Men det er godt mulig jeg har sovet i timen der. Det er uansett ingen statshemmelighet at disse plagene hos småhunder er følger av ekstrem avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Meg bekjent så har vel hester mer uttalte tilfeller av at ganen forskyves, men jeg har ikke hørt så mye om at bløtvevsposer presses ut, at luftrøret er unormalt trangt og at luftrøret kollapser. Men det er godt mulig jeg har sovet i timen der. Det er uansett ingen statshemmelighet at disse plagene hos småhunder er følger av ekstrem avl.

Men du hevder at dette er et resultat av at de har brachiocephal hodeform og det stemmer jo ikke med hestens hodeform. Eller er travhester et resultat av ekstrem avl også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du hevder at dette er et resultat av at de har brachiocephal hodeform og det stemmer jo ikke med hestens hodeform. Eller er travhester et resultat av ekstrem avl også?

Brachopcephale hunder kan ha opptil 5-6 abnormaliteter, hos hesten har jeg bare hørt om èn. Grunnen til at hester har det er jeg ikke sikker på, men det kan jeg sjekke opp. Først og fremst så sliter disse småhundene fordi luftpassasjen blir trang; trachea er trang og det dannes strukturer som hindrer lufta å komme ned til lungene, og tillegg kan hele systemet kollapse. Det er ikke særlig levedyktige greier (nå tenker jeg på de hundene som virkelig rammes).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Brachopcephale hunder kan ha opptil 5-6 abnormaliteter, hos hesten har jeg bare hørt om èn. Grunnen til at hester har det er jeg ikke sikker på, men det kan jeg sjekke opp. Først og fremst så sliter disse småhundene fordi luftpassasjen blir trang; trachea er trang og det dannes strukturer som hindrer lufta å komme ned til lungene, og tillegg kan hele systemet kollapse. Det er ikke særlig levedyktige greier (nå tenker jeg på de hundene som virkelig rammes).

Jeg trenger ingen leksjon i hverken hunder eller hesters anatomi, det har jeg en relativt god kompetanse på.Men takk for tilbudet. Jeg stiller vel mer et retorisk spørsmål om hvordan du kan uttale deg så skråsikkert om noe som ikke nødvendigvis er så skråsikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger ingen leksjon i hverken hunder eller hesters anatomi, det har jeg en relativt god kompetanse på.Men takk for tilbudet. Jeg stiller vel mer et retorisk spørsmål om hvordan du kan uttale deg så skråsikkert om noe som ikke nødvendigvis er så skråsikkert.

Brachiocephale hunder kan, i de verste tilfeller, ha et luftrør som er 5,5 mm bredt. Legg til poseuthevninger, hovent bløtvev og litt varmt vær, og du har en hund som er nær døden. Formen på hodenskallen presser hele det øvre respirasjonssystemet sammen og det er grunnen til at flere av disse abnormalitetene oppstår. Men du mener kanskje at dette er helt normalt?

Forøvrig så leste jeg en interessant artikkel om hvorfor mennesker lar seg fenge av flatnesehunder - de ligner på babyer! Så da er det kanskje på tide å klekke noen egg fremfor å lete i dyreverden etter en erstatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Brachiocephale hunder kan, i de verste tilfeller, ha et luftrør som er 5,5 mm bredt. Legg til poseuthevninger, hovent bløtvev og litt varmt vær, og du har en hund som er nær døden. Formen på hodenskallen presser hele det øvre respirasjonssystemet sammen og det er grunnen til at flere av disse abnormalitetene oppstår. Men du mener kanskje at dette er helt normalt?

Forøvrig så leste jeg en interessant artikkel om hvorfor mennesker lar seg fenge av flatnesehunder - de ligner på babyer! Så da er det kanskje på tide å klekke noen egg fremfor å lete i dyreverden etter en erstatter.

Ja det var akkurat det jeg sa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva består rasen "i sin helhet" av da? "Rasen" er ikke noe abstrakt noe - det ER enkeltindivider. Så noen enkeltindivider, spesifikke enkeltindivider, ganske mange - må jo nødvendigvis lide. Og når da folk kommer og sier at de kjenner/har hunder av de nevnte rasene som faktisk har det bra, så blir man mer eller mindre indirekte kalt løgner/blind/idot ol. Herlig og skrekkelig hjelpsomt...

Ja såklart er det enkeltindivider? Det er forskjellig, selvstendige bikkjer som - enten er friske og lever normale liv - eller så er de syke som følge av utseende sitt. Det er ikke sikkert de LIDER, men det er LANGT ifra optimalt. Selv om en hund er vant til å ikke kunne puste normalt, tror du ikke den hadde hatt det enda bedre om den hadde topp livskvalitet? Synes du det er rettferdig ovenfor individer som sliter å holde på slik som man gjør idag?

Nei, det er ikke ganske stor forskjell på det. Det er så å si det samme, og når samtlige med flatnesehunder sier at deres hunder ikke lider såpass at de burde utryddes fra jordas overflate, sånn som det påpekes at "rasen i sin helhet" gjør her, så svarer du med flere at da snakker vi individer. Og da spør jeg atter en gang - hvordan veit dere at det er snakk om individer som ikke lider, fremfor omvendt? Hva baserer dere det på? Utover at dere syns de ser ut som misfostre.

Hæh? Nå henger jeg ikke med... Individer? Ja? Alle hunder er da individer? Noen er friske, andre er syke. Eller tar jeg feil der? Individer er ikke nødvendigvis mindretallet av en gruppe. Jeg kunne brukt ordet noen istedet om det hadde gjort det enklere for deg?

Men jeg synes jo - helt ærlig - at dere engasjerte mennesker som har alle løsninger, og som tydeligvis har tall som vi andre ikke har tilgang til - bør engasjere dere i raseklubber og forsøke å påvirke - for dere har jo løsningen.

Løsningen ER jo relativt enkel.. Som skrevet flere ganger i tråden.. Luke ut individer som strider mot etisk avl..

Jeg trenger ingen leksjon i hverken hunder eller hesters anatomi, det har jeg en relativt god kompetanse på.Men takk for tilbudet. Jeg stiller vel mer et retorisk spørsmål om hvordan du kan uttale deg så skråsikkert om noe som ikke nødvendigvis er så skråsikkert.

Det er vel ikke til å legge skjul på at konstruksjonen til slike raser skaper problemer? Virkelig? Hvis det ikke er det burde vel pusteproblemer vært hyppigere på "normale" raser også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har du diskutert da? At bulldogen faktisk er så ødelagt at den ikke har håp med mindre det krysses inn nye raser? At det er en av de sykeste rasene som finnes? At folk må ta ansvar for hva de avler på og faktisk selger til mennesker? Det er helt grusomt å få et kjæledyr som er så stappet med sykdom at man må ta den tunge beslutningen om la hunden løpe over regnbuen før den har fylt 3 år.

Snakker du fra leveren skal jeg love deg at det blir krig. Å poengetere at neseborene kanskje er litt trange blir som et lite snøfnugg over Eiffeltårnet i størrelsesforhold. Hadde man vært sitt ansvar bevisst og tatt dette seriøst hadde man ikke avlet på så syke hunder. Da hadde man oppsøkt kunnskap om hvordan man kunne endre på ting, man hadde søkt støtte fra NKK og NVH om hvordan man skal gå frem. Det er jo ikke noe som gjøres over natten.

Min erfaring er at det ikke er spesielt fruktbart å snakke til andre mennesker på den måten, så nei, jeg velger ikke den måten å uttrykke meg på. Hvis det funker for deg, go right ahead.

Jeg har avlivet en hund 3 år, to hunder 1,5 år, en hund sju år og en hund ni år gammel. Tro meg, jeg har kjent på kroppen akkurat hvor hardt det er å måtte avlive for tidlig pga sykdom, så hardt er det at jeg vurderer helt seriøst å aldri skaffe meg hund igjen. Ingen vil ha syke hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæh? Nå henger jeg ikke med... Individer? Ja? Alle hunder er da individer? Noen er friske, andre er syke. Eller tar jeg feil der? Individer er ikke nødvendigvis mindretallet av en gruppe. Jeg kunne brukt ordet noen istedet om det hadde gjort det enklere for deg?

Men "rasen i sin helhet" er ikke individer, det er rasen i sin helhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det ikke er spesielt fruktbart å snakke til andre mennesker på den måten, så nei, jeg velger ikke den måten å uttrykke meg på. Hvis det funker for deg, go right ahead.

Jeg har avlivet en hund 3 år, to hunder 1,5 år, en hund sju år og en hund ni år gammel. Tro meg, jeg har kjent på kroppen akkurat hvor hardt det er å måtte avlive for tidlig pga sykdom, så hardt er det at jeg vurderer helt seriøst å aldri skaffe meg hund igjen. Ingen vil ha syke hunder.

Det er fullt mulig å være ærlig på en fin måte, det er ikke som at jeg går rett bort til en eier av en bulldog og sier noe sånt. Man skal ha respekt for at mennesker elsker kjæledyrene sine. Men jeg har likevel hatt fruktbare nok diskusjoner til å få folk fra å kjøpe slike raser uten å tråkke noen på tærne.

Det skjønner jeg godt, men da bør du også være klar over at det er fullt mulig å finne friske hunder som lever lenge. Man har aldri en garanti, men bruker man god tid på forarbeid og utvelgelse stiller du vannvittig mye sterkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er vel ikke til å legge skjul på at konstruksjonen til slike raser skaper problemer? Virkelig? Hvis det ikke er det burde vel pusteproblemer vært hyppigere på "normale" raser også?

Det forekommer pusteprobleer på hunder med såkalt normal hodefasong også.Jeg har sett tracheakollaps på en hund med langt snuteparti, den er sikkert ikke den eneste i verden som har hatt det. Jeg har vært med på operasjon av en hund som var av såkalt "friskeste rasen" som har hatt så tette polypper at den ikke kunne puste gjennom nesen. Jeg vet om en hund av normal familiehund rase som når han ble eksaltert besvimte på grunn av hyperventilering. Så nei jeg sier ikke at det er KUN brachienphale hunderaser som har problemer med åndedrettet, noen av de har det. En hest har ikke samme hodefasong som en bulldog, men den har de samme sykdommene, så da er det vel ikke entydelig at det er KUN hodeformen og det som yndes å kalles ekstrem avl som er årsaken til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fullt mulig å være ærlig på en fin måte, det er ikke som at jeg går rett bort til en eier av en bulldog og sier noe sånt. Man skal ha respekt for at mennesker elsker kjæledyrene sine. Men jeg har likevel hatt fruktbare nok diskusjoner til å få folk fra å kjøpe slike raser uten å tråkke noen på tærne.

Good for you.

Det skjønner jeg godt, men da bør du også være klar over at det er fullt mulig å finne friske hunder som lever lenge. Man har aldri en garanti, men bruker man god tid på forarbeid og utvelgelse stiller du vannvittig mye sterkere.

Been there, done that. Still dead. Plural.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fin bloggpost som summerer opp det meste;

The problem is in extreme brachycephaly.

And this is precisely the problem that pugs exhibit.

We’ve bred them so brachycephalic that the dogs now have upper respiratory systems that are entirely stenotic– “scrunched up.” Many individuals have an elongated soft-palate, which is the fleshy bit that runs from the back of the roof of the mouth into the throat. Pugs have undergone such a rapid transformation into extremely flat-faced dogs that they often still retain a normal dog’s soft palate, which winds up become a real hindrance to the upper respiratory system. The tissue winds up blocking the airway at times, making breathing that much more difficult. The nasal passages are often similarly scrunched up, making it very difficult for the dog to oxygenate itself fully. Many pugs will not sleep with their heads down, because if they put their heads in a prone position, the respiratory system becomes blocked. Dogs breathe through their noses, and if the nostrils are squashed in, they are going to have a very hard time breathing.

Now, if that weren’t bad enough, dog use their respiratory systems as their primary method of thermoregulation. Dogs pant to cool themselves. They pass air overt their moist mucus membranes, which causes evaporation on those membranes, which then cools the dog. When pugs cannot pass air over their mucus membranes efficiently, they cannot cool themselves. Furthermore, the muzzle in domestic dogs contains a cavity that is vital in passing air through the respiratory system during panting. In pugs, that cavity is extremely reduced.

The problems with the respiratory/thermoregulation system in pugs are just the most severe. Pugs still have the same number of teeth that all other dogs have. However, when the teeth come in, there is often not enough room for them in the mouth, and the teeth have to be pulled.

And that cute little skin fold above the muzzle is actually just excess skin. The pug evolved its extreme brachcephaly very rapidly, so it often still has a bit of excess skin that normally would be stretched out over a longer muzzle. That fold is just above the dog’s nose. Dogs have wet noses,and they do produce a bit of snot. That snot winds up getting gummed up into that skin fold, and if it’s not cleaned regularly, it can be a haven for bacteria, making infections rather commonplace.

The short muzzle also exposes the eyes to injury, which are bred so they will appear somewhat bugged out. It makes them look cut, but the result is pugs are always having problems with their eyes. At the most extreme, it’s not uncommon for the eyes to fall out due to some rather banal blunt trauma. The eyes can also prolapse if the dog pulls to hard on a lead, which is rather abnormal. Such bugged out eyes can have problems in simple maintenance. Often, they don’t produce enough tears to keep their eyes fully hydrated and clean, or they have eyelids or eyelashes that rub up against the eye so much that it causes ulcers.

It really isn’t that odd to see pugs missing eyes. It certainly adds to the character and to the mystique of owning a monkey-faced dog, but it isn’t something of which someone should be proud.

It’s rather horrifying.

So the pug’s “headpiece”– as the dog show people like to call it– is really quite defective.

But that’s not the only conformation problem they have. Breeding for the double curl in the tail is actually a selection for abnormally-shaped vertebrae. Breeders want the tail vertebrae to be strangely shaped so it will curly, but they can have the same thing happen to any of their vertebrae.

So it’s not unusual for them to have severely deviated spines.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke til å legge skjul på at konstruksjonen til slike raser skaper problemer? Virkelig? Hvis det ikke er det burde vel pusteproblemer vært hyppigere på "normale" raser også?

Jeg har deltatt på operasjon av 2 labbiser og 1 hovawart som pga lang og/eller myk gane. Dette var arbeidshunder som svimte av under arbeid. Det er nok mye mer utbredt enn man tror.

Edit:

Jeg jobbet bare som dyrepleier i ett år. Så vil tro det er flere enn dette rundt omkring i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forekommer pusteprobleer på hunder med såkalt normal hodefasong også.Jeg har sett tracheakollaps på en hund med langt snuteparti, den er sikkert ikke den eneste i verden som har hatt det. Jeg har vært med på operasjon av en hund som var av såkalt "friskeste rasen" som har hatt så tette polypper at den ikke kunne puste gjennom nesen. Jeg vet om en hund av normal familiehund rase som når han ble eksaltert besvimte på grunn av hyperventilering. Så nei jeg sier ikke at det er KUN brachienphale hunderaser som har problemer med åndedrettet, noen av de har det. En hest har ikke samme hodefasong som en bulldog, men den har de samme sykdommene, så da er det vel ikke entydelig at det er KUN hodeformen og det som yndes å kalles ekstrem avl som er årsaken til dette.

Du må skille klinten fra hveten her.

På den ene siden har man arvelige sykdommer fra innavl og linjeavl, på den andre siden har man deformasjoner også skapt av avl. Det førstnevnte har jo vært med på å skape de rasehundene vi har i dag, så vi skal være forsiktig med å kritisere alt for mye, men det har dog vært veldig mye innavl og linjeavl for å "perfeksjonere" et gitt eksteriør. Avl på deformiteter og ekstremer er, helt likegyldig hvordan man ser på det, sykelig i min bok og jeg har svært vanskelig for å tilgodeskrive at folk godtar det eller unnskylder det. Bikkjehold er så forbanna sårt, alle tar alt personlig og det er 10 ganger lettere å snakke dritt om naboens unger enn om naboens åpenbart bristende hund (og det direkte til mor/eier).

Alle brachiocephale hunder har den samme bløtvevskontruksjon som andre hunder og resultatet med mer og mer en crunchet skalle (for å bruke dårlig norsk) blir en skikkelig kamp om plassen. Som sagt så har jeg bare hørt om hester med lang gane og helt uten de andre plagene så jeg ser ikke at dette blir helt sammenlignbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forekommer pusteprobleer på hunder med såkalt normal hodefasong også.Jeg har sett tracheakollaps på en hund med langt snuteparti, den er sikkert ikke den eneste i verden som har hatt det. Jeg har vært med på operasjon av en hund som var av såkalt "friskeste rasen" som har hatt så tette polypper at den ikke kunne puste gjennom nesen. Jeg vet om en hund av normal familiehund rase som når han ble eksaltert besvimte på grunn av hyperventilering. Så nei jeg sier ikke at det er KUN brachienphale hunderaser som har problemer med åndedrettet, noen av de har det. En hest har ikke samme hodefasong som en bulldog, men den har de samme sykdommene, så da er det vel ikke entydelig at det er KUN hodeformen og det som yndes å kalles ekstrem avl som er årsaken til dette.

Men er du virkelig uenig i at forekomsten er hyppigere hos raser med kort snute? Når oppdrettere må informere valpekjøpere om at det kan oppstå problemer med pusten.. Synes du ikke det ringer en bjelle da? Er det ikke sykt nok at man faktisk har kommet så langt at valpekjøpere omtrent må forvente (satt på spissen) at bikkja deres kan få pusteproblemer?

Jeg har deltatt på operasjon av 2 labbiser og 1 hovawart som pga lang og/eller myk gane. Dette var arbeidshunder som svimte av under arbeid. Det er nok mye mer utbredt enn man tror.

Edit:

Jeg jobbet bare som dyrepleier i ett år. Så vil tro det er flere enn dette rundt omkring i landet.

Men igjen, forekomsten av disse pusteproblemene oppstår nok oftere hos raser med trangt snuteparti. Eller må man grave frem tall for å "overbevise" andre om det...? Er det ikke logiskt?

Jeg har også jobbet på dyreklnikk. Ikke en gang traff jeg på individer av disse rasene som var megasyke. Joda det var da noen med for mye hudfolder (mops) som IKKE likte å bli rensa fordi det gjorde vondt, eller andre som vagget bortover venterommet og inn på pasientrommene. Jeg traff til og med en mops som hver morgen jogget opp til en høyde sammen med sønnen til eiern sin. Så joda, det er både og med disse rasene. Noen har det fint andre har det ikke. Men for MEG blir det ikke riktig for alle de som sliter, at man har de som er friske, fordi forekomsten av plager er så utbredt som den er. Dette gjelder ikke bare mopsen, men rasene nevnt på listen, pluss noen til.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar et solid steg ca 1 kilometer ut fra sirkelen, og spør meg hvorfor i alle dager det framstilles argumenter om at man har deltatt på operasjoner av andre hunderaser enn mops…. WHY? Hva skal det bevise? At hunder kan være syke? Det er liksom ikke det som diskuteres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar et solid steg ca 1 kilometer ut fra sirkelen, og spør meg hvorfor i alle dager det framstilles argumenter om at man har deltatt på operasjoner av andre hunderaser enn mops…. WHY? Hva skal det bevise? At hunder kan være syke? Det er liksom ikke det som diskuteres...

Helt enig, jeg blir virkelig sjokkert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du må skille klinten fra hveten her.

På den ene siden har man arvelige sykdommer fra innavl og linjeavl, på den andre siden har man deformasjoner også skapt av avl. Det førstnevnte har jo vært med på å skape de rasehundene vi har i dag, så vi skal være forsiktig med å kritisere alt for mye, men det har dog vært veldig mye innavl og linjeavl for å "perfeksjonere" et gitt eksteriør. Avl på deformiteter og ekstremer er, helt likegyldig hvordan man ser på det, sykelig i min bok og jeg har svært vanskelig for å tilgodeskrive at folk godtar det eller unnskylder det. Bikkjehold er så forbanna sårt, alle tar alt personlig og det er 10 ganger lettere å snakke dritt om naboens unger enn om naboens åpenbart bristende hund (og det direkte til mor/eier).

Alle brachiocephale hunder har den samme bløtvevskontruksjon som andre hunder og resultatet med mer og mer en crunchet skalle (for å bruke dårlig norsk) blir en skikkelig kamp om plassen. Som sagt så har jeg bare hørt om hester med lang gane og helt uten de andre plagene så jeg ser ikke at dette blir helt sammenlignbart.

Så fordi du ikke har hørt om det, så er det ikke sammenlignbart.Da kan jo jeg si at jeg med hånden på hjertet aldri har truffet en eneste fransk bulldog som har vært syk pga sin anatomi. Det betyr etter din argumentasjon at da kan det ikke finnes syke franske bulldogger. Og det vet vi alle sammen at ikke er tilfellet. Det finnes syke hunder. Punktum.

Men er du virkelig uenig i at forekomsten er hyppigere hos raser med kort snute? Når oppdrettere må informere valpekjøpere om at det kan oppstå problemer med pusten.. Synes du ikke det ringer en bjelle da? Er det ikke sykt nok at man faktisk har kommet så langt at valpekjøpere omtrent må forvente (satt på spissen) at bikkja deres kan få pusteproblemer?

Men igjen, forekomsten av disse pusteproblemene oppstår nok oftere hos raser med trangt snuteparti. Eller må man grave frem tall for å "overbevise" andre om det...? Er det ikke logiskt?

Jeg har også jobbet på dyreklnikk. Ikke en gang traff jeg på individer av disse rasene som var megasyke. Joda det var da noen med for mye hudfolder (mops) som IKKE likte å bli rensa fordi det gjorde vondt, eller andre som vagget bortover venterommet og inn på pasientrommene. Jeg traff til og med en mops som hver morgen jogget opp til en høyde sammen med sønnen til eiern sin. Så joda, det er både og med disse rasene. Noen har det fint andre har det ikke. Men for MEG blir det ikke riktig for alle de som sliter, at man har de som er friske, fordi forekomsten av plager er så utbredt som den er. Dette gjelder ikke bare mopsen, men rasene nevnt på listen, pluss noen til.

Jeg har ikke sagt at hunder med kort snuteparti er hverken friskere eller sykere enn andre raser. Min erfaring er ikke symptomatisk med det du og andre sier. Det betyr ikke at man ikke ser at det finnes utfordringer for rasen, men jeg tror det bunner mye i hvor store problemer det er, om hvilke tiltak som iverksettes for å jobbe med utfordringene og ikke minst for min del, argumentasjonens form.

Tar et solid steg ca 1 kilometer ut fra sirkelen, og spør meg hvorfor i alle dager det framstilles argumenter om at man har deltatt på operasjoner av andre hunderaser enn mops…. WHY? Hva skal det bevise? At hunder kan være syke? Det er liksom ikke det som diskuteres...

Kan ikke du som alltid har det rette svaret si hva som diskuteres da, for jeg har lest snart 20 sider, hvor diskusjonen stadig er i endring og utvikling.

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt en diskusjon som handler om hva man kan gjøre for disse ihjelavlede hundene. Det står senest på forrige side. Så nei, hva det skal ha med saken å gjøre at andre hunderaser må opereres for sykdommer skjønner jeg ikke - og anser som høyst poengløs. Men fint om du finner det meningsfylt, da venter jeg 1 eller 2 sider i spenning på konklusjonen om hvordan det hjelper den engelske bulldoggen at man snakker om at hester og hunder innimellom har pusteproblemer irrelevant av rase.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men igjen, forekomsten av disse pusteproblemene oppstår nok oftere hos raser med trangt snuteparti. Eller må man grave frem tall for å "overbevise" andre om det...? Er det ikke logiskt?

Du stiller ett spørmål, jeg svarer. :)

Jeg tror det er flere forekomster ibland andre raser også, ikke bare de som er nevnt her som de sykeste av de syke.

Det blir bare ikke registrert noen sted, ser det selv på andre raser. Oppdrettere med allergi hunder som ikke meldes inn til raseklubb tiltross for flere søsken o.l. Korsbånd som ryket i hytt og gevær man aldri hører noe om -de blir jo bare fikset og er bra igjen.

Det er mye mørketall ute og går på alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...