Gå til innhold
Hundesonen.no

piiiip piiiiip piiiiiiiiiiiip!


Recommended Posts

Skrevet

Vet dere, jeg blir gal!

Har dere noen gode tips for hva jeg kan gjøre for å redusere/fjerne den evinnelige pipingen?

Hun piper for ALT! Enten piper hun fordi hun er glad, eller fordi hun kjeder seg, eller fordi hun er trøtt, eller fordi hun er alene, eller fordi vi kjører bil, eller fordi hun vil ha mat, eller fordi hun vil ha maten jeg spiser eller eller eller!

Hittil ignorerer vi og bruker hysjlyden for å få henne til å stoppe, men det funker jo ikke :P

Nå er hun riktignok bare 12 uker, men, jeg klarer virkelig ikke en hund som skal pipe så jeg ønsker å gjøre noe med det før det blir sånn i voksen alder!

Har du hatt pipehund og klart å få det vekk? Hva gjorde du?

Skrevet

Er ikke det Finsk Lapphund da? De har mye på hjertet :P Særlig når de er glade og opphissa. Iallefall de jeg har møtt :P

Skrevet

Hvordan er hun ellers da og hva gjør dere (ikke bare ifht pipingen, men generell ro, herjing/lek?, mye som skjer hele tiden?)

Nei, hun sover mesteparten av døgnet. Mest på dagtid, mindre på natten. Da holder hun oss våken med piping :P

Hun er veldig flink til å finne roen. Vi leker og koser oss, uten at hun bikker over i stress. Så gir vi oss, hun tygger litt på beinet sitt før hun sover en stund. Og sånn går nå dagene :P

Har vært i sentrum et par ganger, da er hun fin og trygg og finner roen når vi sitter oss et sted. Ellers leker hun fint med andre hunder, propell når hun ser mennesker og vil hilse på alt og alle.

Hun piper uavhengig av om vi har gjort mye eller lite iløpet av dagen. Nesten så jeg lurer på om hun ikke vet selv at hun piper..

Skrevet

Er ikke det Finsk Lapphund da? De har mye på hjertet :P Særlig når de er glade og opphissa. Iallefall de jeg har møtt :P

Jeg har ikke vært borti en eneste lapphund som piper sånn som dette. At de kan boffe og litt sånn er jeg med på. Men konstant piping og syting nei :P

  • Like 1
Skrevet

Dessverre, vi har to pipe vorstehhunder, den ene 8år og vi har aldri fått det bort. Det er ikke hele tiden, men nå og da er den en konstant fløyte i nesen dems :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Dessverre, vi har to pipe vorstehhunder, den ene 8år og vi har aldri fått det bort. Det er ikke hele tiden, men nå og da er den en konstant fløyte i nesen dems :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er ikke oppmuntrende :P

Skrevet

Min peip for ALT før jeg ble også gaaaaal!! Jeg måtte bare ha is i magen og ignorere totalt og gi oppmerksomhet når han var tyst. Det tok en stund før det roa seg, men nå piper han svært sjeldent. :)

Skrevet

Min peip for ALT før jeg ble også gaaaaal! Jeg måtte bare ha is i magen og ignorere totalt og gi oppmerksomhet når han var tyst. Det tok en stund før det roa seg, men nå piper han svært sjeldent. :)

Det var oppmuntrende å høre :D

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke oppmuntrende :P 

Vet :P Men tror ikke de var slik som valp. Husker ikke at de peip da. Som pappa sier etter noen år "jeg må bare ikke tenke på det for da klikker det for meg". Haha :P

Men lykke til! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Nei, hun sover mesteparten av døgnet. Mest på dagtid, mindre på natten. Da holder hun oss våken med piping :P

Hun er veldig flink til å finne roen. Vi leker og koser oss, uten at hun bikker over i stress. Så gir vi oss, hun tygger litt på beinet sitt før hun sover en stund. Og sånn går nå dagene :P

Har vært i sentrum et par ganger, da er hun fin og trygg og finner roen når vi sitter oss et sted. Ellers leker hun fint med andre hunder, propell når hun ser mennesker og vil hilse på alt og alle.

Hun piper uavhengig av om vi har gjort mye eller lite iløpet av dagen. Nesten så jeg lurer på om hun ikke vet selv at hun piper..

Har flere ganger vært borti hunder som virker tilsynelatende uvitende om at de lager lyd. Om det er tilfelle så tror jeg jeg ville sagt ifra, ikke på en sur måte, men bare laget en lyd eller noe for å avbryte. Gjør dere det mange nok ganger så kan det hende hun blir mer bevist på det og får kontroll. Viss ikke ville jeg bare ha oversett om hunden slår seg raskt til ro å satse på at det roer seg selv når hunden blir litt eldre. Og forutenom det vært flink til å trene ro (men det virker det jo som dere gjør :) )

  • Like 1
Skrevet

Som du sikkert har merket litt til, er Meesha en pipehund. Han er blitt mye bedre! Da han var yngre havnet han på soverommet i time-out om han peip uten grunn (tok lang tid før jeg fant ut at han kunne pipe uten grunn da, jeg tenkte jo tisse, bæsje, sulten, tørst, ensom, trist, redd, vondt osv osv osv :P). Time-out hjalp veldig, for han liker best å være med menneskene. Nå får han slike pipe-tak iblant, for eksempel er det noen ganger det VERSTE i verden at sambo går ut av rommet selv om jeg sitter her, så han står ved døra og piiiiiiiiiiiiiiper så inderlig at det er som å ha en kniv i ørene. Da kjefter jeg og holder han ikke stilt da, så ber jeg han strengt om å legge seg, nå er han blitt så stor at han tåler at jeg blir sur for det.

Skrevet

Jeg hadde også en piper. Han pep MASSE de første månedene i sitt liv og jeg var mildt sagt bekymret, for en jakthund som piper går faktisk ikke! Men han har blitt vannvittig mye bedre! Nå piper han nesten ingenting, bare når han blir gira/frustrert. Jeg har vært veldig bevisst på at han ikke skulle få noe oppmerksomhet for pipingen, men ikke noe utover det, så jeg tror rett og slett han har vokst mye av seg :)

  • 4 months later...
Skrevet

Hvordan ligger det ann med piping hos deg nå? Min har starta igjen etter han kom i kjønnsmodninga... Blir gaaal! :frantics::thumbsdown:

Hun er bedre, men fortsatt myyyye lyd! :P hehehe

Føler med deg, den pipingen er helt forfeeeerdelig!

Skrevet

Hun er bedre, men fortsatt myyyye lyd! :P hehehe

Føler med deg, den pipingen er helt forfeeeerdelig!

Så bra det har blitt litt bedre! :)

Altså min kan ligge å tygge på et bein og pipe samtidig..... :| *rive av seg håret*

Skrevet

Tia er en piper på 8 år. Min erfaring er at det ofte er ubevisst fra hunden sin side, og derfor en atferd som er vanskelig å "korrigere". Hos min hund så vil det å si "hysj!" bare øke frustrasjonen hennes og dermed forsterke det.

Det som har fungert hos oss er å senke forventningene i situasjoner hvor hun vanligvis girer seg opp fordi hun venter på at noe spesielt skal skje. Tidligere pep hun mye når jeg spiste middag, fordi hun visste at jeg en eller annen gang i løpet av middagen kom til å miste noe ned til henne. Da fikk hun skyhøye forventninger til dette, og kunne ligge og pipe lavt og jevnt i en halvtime i strekk. Jeg løste det ved å aldri gi henne når jeg selv spiste (også når hun ikke pep), og hun måtte ligge i ro i sengen sin inntil jeg var ferdig med å spise. Meningen var at min middagsspising skulle gi henne et lavt stressnivå fordi hun ikke hadde noe forventning til situasjonen.

Det samme gjelder t-baneturer og bussturer. Hun kunne ligge og pipe tur etter tur fordi det var "kjedelig", og av og til ble hun til og med belønnet for det ved at andre passasjerer hilste på henne. Etter 10-20 bussturer med fullstendig ignorering og nulltoleranse for hilsing så sluttet hun også med det. Men gud så slitsomt!

Det samme gjelder fellesdekk, bilturer "spesielt på humpete veier som hun forbinder seg skogsvei = snart tur), mating osv.

Men nå som hun har blitt eldre har vi blitt sløvere på det med tigging, og det får vi igjen for nå :icon_redface: Får hun ikke mat ved bordet så klager hun med pipekonsert, og da plasserer jeg henne ofte i et annet rom.

Skrevet

Chicka kan være lage rar pese lyd fra munnen sin dersom hun feks gjør noe gøy, venter på noe, mener noe +++

Jeg VET at det ikke er noe pga sykdom eller smerter, så jeg har opp igjennom årene bare sagt "hømhøm", i begynnelsen holdt jeg hånden litt foran munnen hennes så hun skjønte hva jeg mente.

Når hun gjør det nå så sier jeg enten "hømhøm" eller lager nesten samme lyden og da skjønner hun at hun har hengt seg litt opp, for hun henger seg veldig opp når hun lager denne lyden, det er lettere å få hun tilbake på "stasjonen" når jeg har fått hun til å slutte med den pese/prate lyden hennes.

Hun er også VELDIG pratsom, det får hun lov til, siden det ikke er en så irriterende lyd og hun låser seg ikke med pratingen som hun gjør med den pese lyden.

Hadde hunden min gått og piiipet hele tiden så hadde jeg nok prøvd å få den bevist på hva den gjør, er ikke sikkert hun hører det selv eller rett og slett ikke vet at det er en jæ** irriterende lyd for oss mennesker, går ihvertfall ann å prøve å få den til å stoppe med pipingen, for jeg er enig med deg, det er utrolig irriterende og jeg hadde IKKE klart å leve med det ;)

Skrevet

Lumi piper ikke bare av forventning. Hun piper for ALT :P Mye er uten at hun vet at hun gjør det selv, mens noe gjør hun med vilje. Stort sett funker det å hysje eller be henne kutte ut, men ikke alltid eller i alle situasjoner.

Sånn som bilkjøring, der funker det ikke å si noe, hun må bare få "pipe seg ferdig" først.

Piping i situasjoner der hun forventer noe kan også i stor grad korrigeres eller kontrolleres ved å be henne om å ha et lavere forventingsnivå ved å si nei eller hysj, og da prøver hun så godt hun kan å kontrollere seg selv litt bedre.

Piping fordi hun er trøtt er ofte ubevisst fra hennes side, da må vi be henne legge seg og ti stille så sovner hun etterhvert.

Men, stort sett alle settinger, do's/dont's, alt vi liksom skal gjennom iløpet av en dag har en form for pipekombo :P

  • Like 1
Skrevet

Har du hørt med oppdretter og evnt eiere av søsknene hennes om de også har mye lyd?

Evnt om det er en rasegreie, eller linjeavhengig?

Om det er et kjent "problem" på rasen så ville jeg ha forhørt meg med andre lapphundeiere om hvordan de har tatt tak i det :)

  • Like 1
Skrevet

Har du hørt med oppdretter og evnt eiere av søsknene hennes om de også har mye lyd?

Evnt om det er en rasegreie, eller linjeavhengig?

Om det er et kjent "problem" på rasen så ville jeg ha forhørt meg med andre lapphundeiere om hvordan de har tatt tak i det :)

Bare min som er sånn :P har undersøkt det. Ene kullsøsteren har litt lyd i form av piping men ikke på langt nær så mye.

Vi begynner å lure på om det er hennes måte å kommunisere på eller noe :P

Skrevet

Jeg har også en piper. Men hun er MYE bedre nå enn hun var. Ikke før hun ble voksen skjønte hun at piping ikke er veien til å få det hun vil ha av oppmerksomhet. Nå er er pipingen mye lavere og ikke ofte i det hele tatt. Vi fant ut at å ignorere ikke vikrer. Hos oss løste vi det ved å "hssss!!" Krasst med stemmen så fort hun prøvde å pipe. Streng tone.

Du kan jo håpe at det samme skjer hos dere - at det er en sånn barnslig måte å være på??

  • Like 2
Skrevet

Jeg har også en piper. Men hun er MYE bedre nå enn hun var. Ikke før hun ble voksen skjønte hun at piping ikke er veien til å få det hun vil ha av oppmerksomhet. Nå er er pipingen mye lavere og ikke ofte i det hele tatt. Vi fant ut at å ignorere ikke vikrer. Hos oss løste vi det ved å "hssss!" Krasst med stemmen så fort hun prøvde å pipe. Streng tone.

Du kan jo håpe at det samme skjer hos dere - at det er en sånn barnslig måte å være på??

Jepp håper virkelig det :) hehe

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...