Gå til innhold
Hundesonen.no

Førerorientert trekkhund?


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Riesen

De fleste litt aktive hunder.. (bruks)Schæfer, belger, (jakt)retrieverne, bc, m.fl. Så blir det jo definisjoner alt ettersom hva man selv mener er en bra nok trekkhund, derfor har jeg skrevet Jakt/br

Du må skrive Lola Pagola hvis jeg skal få varsel, ikke Lolapagola Ja, de fryser relativt lett. Men i bevegelse holder de jo varmen, det er når man stopper opp de kan begynne å kjenne på kulden. J

Min venninne trente trekk med sine Bouvier,vet ikke om de er nevnt. De var veldig både trekkvillige og førerorienterte og hun mente det var rasetypiske trekk :) Jeg vet ikke om det stemmer altså :)

Njææ, ikke helt min type hund tror jeg. Ser for meg en god del pelsstell på disse?

Det er flere i Sverige som konkurrerer innen hundekjøring med sine belgere :)

Ser det er flere som har foreslått belgere her, så burde vel kanskje kommentere det. Jevnt over har jeg et skikkelig dårlig inntrykk av belgere, vi trener med en del i hundeklubben vår. Generelt er de jeg kjenner usikre, utaggerende og har veldig vanskelig for å slappe av de situasjonene vi omgås. Stresser MYE. Og jeg er vant med staff liksom..

Mest sannssynlig er ikke dette veldig representativt for belgere, men sånne inntrykk sitter i ganske godt i kjenner jeg. Også ja, uten å mene å tråkke på noens tær: jeg synes ikke de er kjempepene heller :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, DET så kult ut :D

Ja, det er kun for hobby altså, trenger ikke en hund som løper for full maskin i flere timer. Men som holder ut en god skitur/sykkeltur et par ganger i uka tenker jeg :)

Her er til sammenligning min egen (veldig) førerorienterne (men ikke fult så ivrige) trekkhund ;)

http://youtu.be/-tZDNcGzGvI

@AnetteN : Kelpie kunne jeg likt, de er jo ganske små og nette også :) Hvor mye trenger de av psykisk stimuli i hverdagen? Hos oss går det mest i fysisk vil jeg si. Trener AG sammen med et par Kelpier og de er klin gærne klikka stressa på hver trening. Føreren må ofte avslutte før tiden og sånt fordi de er så "høye".. Er det normalt? :P

Prikkedyret her holder hvertfall godt i trekk over distanser de er jo langdistansetravere :-)

Kelpien min er hvertfall ikke slik :P Han ekke klin gærn stressa! Men han er ikke en like god trekkhund som dalmatineren. Han trekker gjerne, men for han må det være litt fart for at han skal synes det er gøy. hehe! Så jeg bruker han også i trekk sammen med prikken og kelpien min vil gjerne ha et høyere tempo, han vil gutse på i full fres men da vil han ikke holde så lenge som jeg vil at han skal holde. hehe ;-) samtidig synes jeg kelpien fort blir litt for liten til å være trekkhund :P hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@AnetteN : Kelpie kunne jeg likt, de er jo ganske små og nette også :) Hvor mye trenger de av psykisk stimuli i hverdagen? Hos oss går det mest i fysisk vil jeg si. Trener AG sammen med et par Kelpier og de er klin gærne klikka stressa på hver trening. Føreren må ofte avslutte før tiden og sånt fordi de er så "høye".. Er det normalt? :P

Ikke veldig normalt .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis du syns alle kelpier og belgere du møter er stressa, så tror jeg rett og slett at det ikke er din type hund. Selv om de passer kriteriene dine veldig bra (kelpie er litt små som trekkhunder da). Om du har erfaringene dine fra agility, så er det en sport som stresser hunder ekstremt, så det er ikke sikkert du hadde fått samme inntrykket ellers. Men sånn generelt. Mange syns både belgere og kelpier virker stressa fordi de er kjappe og reaktive hunder, uten at de nødvendigvis er det. Om du føler de alle er stressa, så er nok ikke dette en type hund som passer deg :) Du må henge med på farta og klare å lese hva som er stress og hva som er kjappe reaksjoner. Da bør du kanskje styre unna alle disse kjappe gjeterhundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ pelsen til KV kommer litt an på. Da jeg vokste opp hadde vi hundene i stor grad i hundegård hele året, og de hadde "underull" (i anførsel fordi den ikke er tykk og synes spesielt godt, men hos disse blir pelsen veldig tett) og tett overpels med glatte korte stikkende dekkhår. Hos de som har bodd inne blir det lite "underull". Men jeg har svært sjelden hatt behov for dekken til KV, kun hvis man skal sitte lenge et sted i kulda etter aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du syns alle kelpier og belgere du møter er stressa, så tror jeg rett og slett at det ikke er din type hund. Selv om de passer kriteriene dine veldig bra (kelpie er litt små som trekkhunder da). Om du har erfaringene dine fra agility, så er det en sport som stresser hunder ekstremt, så det er ikke sikkert du hadde fått samme inntrykket ellers. Men sånn generelt. Mange syns både belgere og kelpier virker stressa fordi de er kjappe og reaktive hunder, uten at de nødvendigvis er det. Om du føler de alle er stressa, så er nok ikke dette en type hund som passer deg :) Du må henge med på farta og klare å lese hva som er stress og hva som er kjappe reaksjoner. Da bør du kanskje styre unna alle disse kjappe gjeterhundene :)

Et veldig godt innspill, jeg tror det har mye med det å gjøre ja. Staffen min er ikke ekstremt sedat i disse settingene han heller altså, men jeg oppfatter han som mye mer...fattet. Så det er mye mulig gjetere rett og slett ikke er helt min type hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke jaktlabbe er noe heller da.

Min erfaring så langt er ihvertfall at kelpien og jaktlabben er veldig lik i aktivitet og intensitet. Selvsagt noe forskjellig i jakt/gjete adferd, men dersom jeg ikke ønsket å drive med utstilling så kunne jeg like greit hatt jaktlabbe som ak :)

Edit

Nå vet jeg ikke hvem du trener ag sammen med, men dersom man har en hund (uahvengig rase) med mye drifter og motor til ag, så kan den fort koke over og stresse dersom føreren tillater den type oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...