Gå til innhold
Hundesonen.no

Utslett/blemmer som sprekker


Recommended Posts

Guest *Kat84*
Skrevet

Mopsen vår har begynt å få et rart utslett. Merket det først for en ukes tid siden, og da så det ut som kviser. Han er halvannet år gammel, så fortsatt under utvikling så jeg tenkte ikke noe på det.
Men nå nettop så jeg at han hadde blødd fra en av disse "kvisene".
Når jeg undersøkte resten av halsen og haka nærmere så det ut som at det hadde utviklet seg. To av kvisene er nå blitt blemmer som er ganske røde og store, og ser ut til å kunne sprekke.

Jeg legger ved to bilder av hvordan de ser ut. Har prøvd å få så godt bilde av dem som mulig men nærbilde av små partier på en liten hund :P

Er det noen her som kjenner det igjen og vet hva det kan være? Vi skal selvfølgelig ta ham med til dyrlege og få sjekke det nærmere, men det kan være greit å vite hva vi skal spørre om og om det er noe vi skal se ekstra etter i tillegg etter deres erfaringer.

(Han har tidligere fått kortison hos dyrlege pga eksem. Derfor det hårløse partiet på halsen. )

post-10514-0-97780100-1408984279_thumb.j

post-10514-0-30902600-1408984296_thumb.j

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@*Kat84* Jeg har en Mops som har hatt Furunkulose i syv år. Tenkte jeg skulle gi deg litt oppmuntring oppe i all bekymringen (jeg vet hvordan du har det, veldig vondt). I år fyller Mopsen min ti år,

Ser ut som kvise pga inngrodd hår der han er barbert. Jeg ville stukket hull på de, og skrubbet huden som er barbert med en grov vaskeklut med litt strøsukker på hver dag for å forhindre flere inngrod

Posted Images

Skrevet

Ser ut som kvise pga inngrodd hår der han er barbert. Jeg ville stukket hull på de, og skrubbet huden som er barbert med en grov vaskeklut med litt strøsukker på hver dag for å forhindre flere inngrodde hår.

  • Like 1
Guest *Kat84*
Skrevet

Han er ikke barbert. Han har hårløse partier der hvor eksemen utviklet seg. Eneste behandlingen han fikk for det var en langtidsvirkende kortisonsprøyte.
Men stikke hull og skrubbe altså... ? Er det helt sikkert at det er trygt? Er skeptisk til å begynne å tukle med slik selv, men så er jeg litt hysterisk med både barna og hundene da :)
Takk for svar forresten :)

Skrevet

Nei du kan alltids dra til dyrlegen og få antibiotikasalve, men slike kviser er helt ufarlig å stelle selv. Det vil sannsynligvis komme flere etterhvert som hårene vokser ut.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei igjen.
Nå har jeg renset jevnlig med Klorhexid og har sjekket jevnlig. Det jeg ser er at det er ikke bare på de pelsløse stedene han får disse. Og nå har de begynt å bli store enkelte steder, og de ser røde og hissige ut.

Nå nettop lå han i fanget mitt og koste som vanlig når jeg kjenner at det er noe rart på meg. Viste seg å være noe rødbrunt (nesten litt sånn melkesjokoladefarge) og han blødde fra et par nye blemmer som jeg har stelt.

Hva kan det være?

Skrevet

Hei igjen.

Nå har jeg renset jevnlig med Klorhexid og har sjekket jevnlig. Det jeg ser er at det er ikke bare på de pelsløse stedene han får disse. Og nå har de begynt å bli store enkelte steder, og de ser røde og hissige ut.

Nå nettop lå han i fanget mitt og koste som vanlig når jeg kjenner at det er noe rart på meg. Viste seg å være noe rødbrunt (nesten litt sånn melkesjokoladefarge) og han blødde fra et par nye blemmer som jeg har stelt.

Hva kan det være?

Dra til dyrlegen for en sjekk når det blir flere og flere ;)
Skrevet

Dra til dyrlegen for en sjekk når det blir flere og flere ;)

Skal til dyrlegen etter jobb i morgen :)

Ser de slik ut?

furunkolos.jpg

Ja det ser veldig likt ut. Nesten litt blanke, røde, hissige byller. Og det har kommet en del flere både på magen og på labbene. Han slikker på dem i ett sett i dag =/

Skrevet

Skal til dyrlegen etter jobb i morgen :)

Ja det ser veldig likt ut. Nesten litt blanke, røde, hissige byller. Og det har kommet en del flere både på magen og på labbene. Han slikker på dem i ett sett i dag =/

Det bildet er av furunkler. Furunkulose er en autoimmun sykdom. Du får håpe at det ikke er det i alle fall..

Skrevet

Ikke så lett å finne gode svar på hva furunkulose er ser jeg.
Hva om det er det? Er det en dødelig sykdom? Er det mulig å leve et verdig liv med dette? For det er det viktigste for meg. At han for det første blir frisk (noe som jeg såvidt har sett ikke går an av det...?) og at han har et godt liv..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Furunkulose kan holdes i sjakk hos mange hunder. Noen hunder har bare utbrudd innimellom, noen får ikke flere utbrudd og noen er så plaga at de ikke kan leve med det. Det varierer veldig hvor ille det er. Men sånne blemmer trenger ikke være furunkulose, så om det begynner å bli mye blemmer som plager hunden, så syns jeg du skal ta deg en tur til veterinæren jeg :) mye lurere enn å skremme seg selv med å lese på nettet :P

Skrevet

Furunkulose kan holdes i sjakk hos mange hunder. Noen hunder har bare utbrudd innimellom, noen får ikke flere utbrudd og noen er så plaga at de ikke kan leve med det. Det varierer veldig hvor ille det er. Men sånne blemmer trenger ikke være furunkulose, så om det begynner å bli mye blemmer som plager hunden, så syns jeg du skal ta deg en tur til veterinæren jeg :) mye lurere enn å skremme seg selv med å lese på nettet :P

Ja, det er ikke alltid at Google er ens venn. Det er nå helt sikkert!

Jeg skal som sagt til dyrlege i morgen og be om å få tatt hudprøver, og spørre om han kan sjekke opp det også. For sikkerhets skyld.

Takk for svar alle. Gruer meg til dyrlegebesøket, men mest sannsynlig så blir jeg positivt overrasket. Må jo tenke slik :)

Skrevet

Jeg var altså hos dyrlegen i dag.
Han sjekket ham, og så på blemmene. Han tørket også over i neserynka og akkurat som meg så fikk han også mye brunt på vaskeservietten.
Etter hans erfaring var det ingen tvil. Alt tydet på furunkulose, men alvorlighetsgraden kunne han ikke si noe om enda. Han ville prøve antibiotika i 3 uker først. Han gav også kortisonsprøyte og vitamin B.

Så om en måned så ser vi om det er til å leve med eller ikke. Det er en trist dag i huset når vi har måttet innse at gode koseklumpen vår kanskje aldri vil kunne ha det ordentlig bra. Men vi håper på det beste...

Stakkars lille :cry:

Skrevet

Ta nå ikke sorgene på forskudd. Furunkulosehunder kan leve gode og lange liv. :)

Mange opplever god bedring ved å slutte med tørrfôr og begynne å fore rått. To av mine hudhunder fikk flere ekstra år pga det. Det ville vært mitt første tips. Vom og Hundemat er et fullfor og et godt alternativ. En mops skal ikke ha store mengden, så det krever ikke så stor fryseplass.

Hvor hardt angrepet de er og ikke minst hvor plaget de er er svært individuelt. En venninnes hund var til tider som en kjøttkake, men like blid og fornøyd. En herlig hund som ble 13 år gammel.

Dette er ikke en automatisk dødsdom. :)

Skrevet

Uff, det var jo ikke de nyhetene man håpet på :console: Håper han er en av de som bare får et utbrudd en sjelden gang med flere års mellomrom eller helst aldri mer igjen. Hva forer du på?

Ta nå ikke sorgene på forskudd. Furunkulosehunder kan leve gode og lange liv. :)

Mange opplever god bedring ved å slutte med tørrfôr og begynne å fore rått. To av mine hudhunder fikk flere ekstra år pga det. Det ville vært mitt første tips. Vom og Hundemat er et fullfor og et godt alternativ. En mops skal ikke ha store mengden, så det krever ikke så stor fryseplass.

Hvor hardt angrepet de er og ikke minst hvor plaget de er er svært individuelt. En venninnes hund var til tider som en kjøttkake, men like blid og fornøyd. En herlig hund som ble 13 år gammel.

Dette er ikke en automatisk dødsdom. :)

Takk for det begge to :)

Jeg forer begge hundene med Orijen Regional Red og sper på med V&H nr. 33. Jeg har allerede begynt å ta kontakt med bønder, viltnemda, og jaktslaktere for å få tilgang til alle sesongers råvarer så råforing er jeg godt forberedt på. Det har jeg planlagt å starte med lenge, men jeg begynner jo ikke på noe slikt uten å vite hva jeg gjør! Jeg har også hørt at flere hudplagde hunder har hatt veldig god effekt av det, så det er ikke tvil om at det må bli slik. Og helt naturlig er uansett det sunneste for en hver hund :)

Nei, det er ikke noen dødsdom. Men absolutt ikke noe jeg hadde håpet på. Det hele har utviklet seg veldig raskt hos ham nå og han er hardt angrepet på utsatte steder (halsen, nesefoldene, labbene, og det er begynt på magen), men med en intens kur kan det være at det ordner seg slik at det er til å leve med. Når første antibiotikakuren er over om 3 uker vil det være et bedre grunnlag for å si hvordan prognosene er på lang sikt.

Google og jeg skiller lag når det kommer til akkurat dette temaet. Det er jo bare deprimerende lesing å finne der. Jeg ser an hvordan MIN hund er så får andre være som de er.

Nå håper jeg bare at han har effekt av antibiotika, kortison, og sinksalve som dyrlegen så freidig klinte inn en god kladd i nesefolden av ;)

Skrevet

Ja, herregud, vekk med Google!

Når fikk han kortison? Kortison hemmer immunforsvaret, furunkulose er et symptom på en svikt i immunforsvaret. Om det har blusset opp hånd i hånd han det kanskje ha en sammenheng?

Denne er forresten veldig informativ. :)

Skrevet

Ja, herregud, vekk med Google!

Når fikk han kortison? Kortison hemmer immunforsvaret, furunkulose er et symptom på en svikt i immunforsvaret. Om det har blusset opp hånd i hånd han det kanskje ha en sammenheng?

Denne er forresten veldig informativ. :)

Først fikk han behandling med kortison pga seboerisk eksem. Dette er nå 6-7 uker siden. Så dette har blusset opp når virkningen av kortisonen har avtatt ser det ut som.

Nå har han fått ny sprøyte kortison siden han viste noe bedring sist. Så får vi se hva som skjer. Han skal jo ha antibiotika i tillegg nå så kanskje det funker.

Krysser fingrene uansett :)

Skrevet

Jeg har psoriasis, også en autoimun sykdom og har fått beskjed av hudspesialist om å holde meg langt unna kortison.
Før jeg viste dette fikk jeg kortison etter en oprasjon og hadde tidenes utbrudd i over et halvt år. Så om det fungerer på samme måte så kan kortisonen ha trigget utbrudd.

Håper det order seg for dere! :hug:

Skrevet

Vi hadde en Rottweiler som hadde furunkulose :-) Han fikk furunkulose når han var 3-4 år og ble avlivet i fjor. Han ble nesten 12 år! Han gikk på 2-3 kraftige kurer medisin i året (spes høsten) og var rimelig dårlig når han hadde utbrudd da det også påvirket allmenntilstanden hans mye... Resten av året var han rimelig fin, dog noen byller hele tiden.

Han slet veldig med byller på potene, mellom tærne, ved klørne, albuer/haser :/ Dette var smertefult for han. Vi vasket poter med grønnsåpe når det stod på som værst. Viktig å holde utsatte områder tørt! Vi gav også kamillete sammen med maten hans.

Han ble avlivet pga alderdom og furunkulose. Veterinæren mente at furunkulosen hadde ordnet forsnevringer på nervene i bakparten. En dag funket plutselig ikke bakparten hans noe mer og vi lot han da slippe :/ Han fikk mange år til tross for furunkulose ;)

Om du har en ung hund så ville jeg prøvd vaksinen :-) Det et absolutt verdt et forsøk! Hadde vi vist om den så hadde vi kjørt den på vår hund...

Skrevet

Vi hadde en Rottweiler som hadde furunkulose :-) Han fikk furunkulose når han var 3-4 år og ble avlivet i fjor. Han ble nesten 12 år! Han gikk på 2-3 kraftige kurer medisin i året (spes høsten) og var rimelig dårlig når han hadde utbrudd da det også påvirket allmenntilstanden hans mye... Resten av året var han rimelig fin, dog noen byller hele tiden.

Han slet veldig med byller på potene, mellom tærne, ved klørne, albuer/haser :/ Dette var smertefult for han. Vi vasket poter med grønnsåpe når det stod på som værst. Viktig å holde utsatte områder tørt! Vi gav også kamillete sammen med maten hans.

Han ble avlivet pga alderdom og furunkulose. Veterinæren mente at furunkulosen hadde ordnet forsnevringer på nervene i bakparten. En dag funket plutselig ikke bakparten hans noe mer og vi lot han da slippe :/ Han fikk mange år til tross for furunkulose ;)

Om du har en ung hund så ville jeg prøvd vaksinen :-) Det et absolutt verdt et forsøk! Hadde vi vist om den så hadde vi kjørt den på vår hund...

Oi, stakkars da :o

Det hørtes absolutt ikke noe bra ut. Jeg håper virkelig ikke at det blir så alvorlig for Tony vår, men jeg har bestemt meg for at hvis det blir så vondt at det er vanskelig for ham å fungere 4 av 12 måneder i året så må jeg fortløpende vurdere om han lever et verdig hundeliv. For jo, det skal være verdig.

Jeg har latt det gå for langt med en katt vi hadde tidligere fordi jeg klamret meg til håpet om at det skulle bli så mye bedre. Men det ble bare vondere og vondere for det stakkars dyret. Det gjør jeg ikke igjen. Men så er det jo forskjell på en mops med rynker som kan få utbrudd på veldig ubehagelige plasser og en rottweiler som har utbrudd på steder som lar seg lettere å behandle. Det er i hvert fall slik jeg ser for meg her og nå.

Men nå i dag satser jeg på at denne kuren med antibiotika gjør susen og at det ikke vil bli veldig store utbrudd igjen. Og at det som kommer fremover faktisk lar seg behandle.

Noen utstillingshund er han ikke lenger selv om han har gjort det veldig bra i ringen. Men det får så være. Han er syk og har plutselig fått misfargede labber og et stort felt på brystet som nesten er pelsløst. Og slik kommer han sikkert alltid til å være. Det viktigste er at han har det bra. Og det vil han ikke ha hvis han skal ha alt det stress med utstilling rundt seg i tillegg til andre plager.

Skrevet

Håper det er greit at jeg låner litt plass i tråden. Varga hadde noe slikt for en liten stund siden, men siden det ble bedre rimelig raskt så avskrev jeg det som irritasjon/gnag e.l. fra å ha gått mye i sele, badet i myra med den også gått å trekt rundt på meg igjen, muligens med sand og div fine ting som lå å gnagde inni sela. Det er nok det som var årsak uansett hva det er/var, ser jo at furunkulose ofte kommer i "utsatte" områder, men når det forsvant igjen etter en uke eller to med egen behandling (vask osv) bør en gjøre noe mer selv om symptomene er forsvunnet? Dyrlege? Er det noe hunden har for alltid selv om det nå tilsynelatende er borte?

Skrevet

Bare et par dager etter behandling nå, men det har altså dukket opp enda flere byller som har sprukket. Hjelpes hvordan skal det her gå :(
Han er i hvert fall litt mer livsglad etter sårene begynte å leges ved hjelp av sinksalve. De han hadde da har begynt å leges, men nå kommer det altså nye. Sinksalve, bomullspads, og pyrisept skrives på handleliste!
Vi har lenge igjen av kuren så alt kan heldigvis fortsatt skje!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...