Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen er inne i en liten omveltning kan man si, her boffes det til hekken, fotballmål, rallyskilt, dørklokka, lenestolen…. :D

Jeg synes jo at det er ganske underholdene, særlig når han to sekunder etterpå ikke har noe issue med det som måtte boffes litt til.

Han hadde ikke noe av dette da han var mini, men nå er han altså over 5 mnd og midt i tida for det, akkurat som forventet.

Hva gjorde dere når valpen kom i spøkelsesalderen? :)
Var det full krisemaksimering eller holdt dere hodet kaldt? Vil gjerne lese historier og erfaringer!

For min del tar jeg ting med knusende ro foreløpig, og belønner valpen når den oppsøker det som var litt skummelt. Jeg er derimot litt usikker på hvor lenge dette vil vare - fram til nå har det bare vært et par ganger over en 3 dagers periode, men vil tro det kanskje varer litt lengre enn som så? :)

Skrevet

Jeg ville uansett holdt hodet kaldt, og det er ingen grunn til krisemaksimering, men jeg ville ikke bare oversett det heller, fordi adferd kan befeste seg. Men jeg ville ikke gjort noe mer om å men enn å forsøke å avlede/avbryte når det boffes å belønne det. Ikke noe mer stress en "se her da" med lys stemme til hunden å belønne når han går på avledningen og glemmer det som boffes på.

  • Like 1
Skrevet

Det var litt avhengig av hvor skummelt valpen synes en ting var. Hvis det bare var et boff eller to, så ignorerte jeg. Litt mer, så distraherte jeg. Hvis valpen ble tydelig redd, så oppsøkte jeg tingen. F.eks. var poser med plastavfall dritskummelt, så da gikk jeg bort til posen og klappet på den uten et ord. Da turte valpen også å se hva dette var, og så var det plutselig ikke skummelt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har egentlig aldri opplevd det, men så har jeg bare hatt 3 valper før denne og den ene jeg tenkte hadde spøkelsesalder hadde det vel hele livet :P

Veldig spent på om hun her får det, har ikke sett noen tendenser enda.

Hun er ikke like potte tett som hun var som liten valp hvor hun ramlet ned av alt og løp bort til alt fordi hun rett og slett ikke eide et snev av frykt eller fornuft, men jeg har ikke opplevd at hun virker mer skeptisk til ting eller boffer på noe utover den rasetypiske voktingen enda.

Hvis det skjer tenker jeg å bare ignorere hele greia og la hun finne ut av det på egenhånd.

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleide å oppsøke gjenstanden rolig, men bestemt da shibaen min var valp. Noen få ganger var hun helt livredd og da brukte jeg litt mer tid. Hvis vi var to stykker som gikk tur, så gikk en bort til gjenstanden og undersøkte den litt demonstrativ og for å vise at den ikke var farlig helt til valpen frivillig kom bort for å undersøke og da fikk hun godbit. Eller så la jeg godbiter bortover bakken mot gjenstanden (men pass på så man timer det riktig så ikke man belønner at den er redd) eller avledet med leker, pinner, kongler og lekte rundt gjenstanden til hun var komfortabel med det. Men alle individer er jo forskjellig, så det vil jo variere hva som fungerer best på din valp :)

Hun kunne bli redd helt absurde ting som søppelspann, en stor stein eller presenning som blåste i vinden ;)

Skrevet

@Snorken

Pust ut, nå har du bare tre år igjen :icon_redface:

I akkurat de verste ukene kan man med fordel unngå å overeksponere valpen helt, men miljøtrening er ekstremt viktig. Oppsøk bussplasser, tog, båt, statuer, store søppelkasser, byggemaskiner - ja alt du kan tenke deg. Og husk at mørket er en utmerket tid på døgnet å drive miljøtrening på. En hannlabrador er en solid pakke utfordring frem til de er 3 år som regel (iallefall om han har en god dose drifter), men igjen; det er jo det som er moro.

Jeg savner nesten den tiden jeg, lo meg skakk enkelte ganger jeg også.

Skrevet

Da virker det som at jeg foreløpig gjør som dere ville gjort, og det er jo godt å vite :)

@Mud akkurat sånn var Marve også, da han var mini. Helt ukritisk, fantes ikke bekymret! Sånn sett var det egentlig veldig greit den kvelden man måtte boffe, for da ble skillet så tydelig! :P

@Bølla haha! :|:D

Vi er jo ute og opplever hele tiden, og er påpasselig med mengden inntrykk. For også som Malamuten skriver, så er det jo fort gjort at noe kan feste seg. Mørket har foreløpig gått veldig greit - så det fortsetter vi jo med. Det lå en genser i gresset her ute, en kveld og med det samme han kom fram til den gikk halen som en propell og hele hunden hoppet av glede (OMG menneskelukt liksom!) :P

Det skal bli spennende å se hvor dette bærer oss hen…Tenker jeg fortsetter i samme spor med å la han oppsøke det som var litt skummelt og så la verden gå videre :)

Skrevet

@Bølla haha! :|:D

Vi er jo ute og opplever hele tiden, og er påpasselig med mengden inntrykk. For også som Malamuten skriver, så er det jo fort gjort at noe kan feste seg. Mørket har foreløpig gått veldig greit - så det fortsetter vi jo med. Det lå en genser i gresset her ute, en kveld og med det samme han kom fram til den gikk halen som en propell og hele hunden hoppet av glede (OMG menneskelukt liksom!) :P

Det skal bli spennende å se hvor dette bærer oss hen…Tenker jeg fortsetter i samme spor med å la han oppsøke det som var litt skummelt og så la verden gå videre :)

Blir nesten misunnelig :P

Det er veldig normalt at de reagerer på kreti og pleti, vår ene ble vettskremt av blant annet store søppelkasser og ladestasjoner til el-biler i mørket. Men han fikk lov til å utforske det selv, og jeg oppsøkte gjerne slike gjenstander i mørket. Så fort han tok initiativ til å sjekke det ut selv fikk han uhorvelig mye skryt og en liten godbit (hadde sikkert 100 godbiter i alle jakker på den tiden).

Det viktigste er uansett å ikke stresse med alt annet du har lyst til å lære hunden. Hannhunder er så trange i nøtta på den tiden (unnskyld alle mannfolk), bruk tid på grunnleggende elementer som å være alene, bli trygg i alle sosiale sammenhenger og i alle miljøer og grunnleggende lydighetsøvelser som ligg og bli. Jeg har møtt altfor mange med store håp for sine kjære, og enkelte har uten unntak tilført så mye stress (og lite mestring) i ung alder at bikkja ender opp som et eneste stort uromoment.

Men som sagt, jeg bli valpesyk hver gang jeg leser trådene dine... så helt ille er det ei :wub:

Skrevet

Blir nesten misunnelig :P

Det er veldig normalt at de reagerer på kreti og pleti, vår ene ble vettskremt av blant annet store søppelkasser og ladestasjoner til el-biler i mørket. Men han fikk lov til å utforske det selv, og jeg oppsøkte gjerne slike gjenstander i mørket. Så fort han tok initiativ til å sjekke det ut selv fikk han uhorvelig mye skryt og en liten godbit (hadde sikkert 100 godbiter i alle jakker på den tiden).

Det viktigste er uansett å ikke stresse med alt annet du har lyst til å lære hunden. Hannhunder er så trange i nøtta på den tiden (unnskyld alle mannfolk), bruk tid på grunnleggende elementer som å være alene, bli trygg i alle sosiale sammenhenger og i alle miljøer og grunnleggende lydighetsøvelser som ligg og bli. Jeg har møtt altfor mange med store håp for sine kjære, og enkelte har uten unntak tilført så mye stress (og lite mestring) i ung alder at bikkja ender opp som et eneste stort uromoment.

Men som sagt, jeg bli valpesyk hver gang jeg leser trådene dine... så helt ille er det ei :wub:

Kjenner meg veldig igjen! :P

Så interessant det du sier om grunnleggende ting som å være alene og sånn - for det kom vi bittelitt seint i gang med, men vi er heldigvis godt i gang. Vi jobber mye med roligtrening og passivitet, så når vi stopper opp et sted bruker han et par minutter på å samle seg før han legger seg ned og venter :wub:

Så han er flink! Og ja, jeg har det som plommen i egget og er veldig fornøyd med den lille pluggen min :D

Skrevet

@Snorken

Du har jo to kjønnsmodningsperioder foran deg også, og da vil jeg anbefale deg å legge listen på følgende; tren på det hunden kan fra før, terp på ting som alenetrening, gå pent i bånd, ikke få lov til å markere på alt han får lyst til osv. Man kan få grå hår av mindre, men det er rimelig stressende for en ung hanne å bli sendt i videregående lydighetstrening med 5 deilige tisper og 5 yppige andre hannhunder mens man er på det stadiet. Jeg har alltid fokusert på helt grunnleggende og enkle ting til de er ferdige med første kjønnsmodning, så har man gjort det hakket mer avansert frem til andre kjønnsmodning og da har vi konsekvent trent på det samme frem til den verste tiden er over. Den ene labradoren vi hadde før trente vi ikke opp til jakt før den var 3 år (han var helt gærn frem til ca 2,5 år), men han endte opp som en av de beste brukshundene vi har hatt i hus.

Men jeg er helt sikker på at han er et godt eksempel for rasen, det både ser og høres sånn ut!

Skrevet

@Snorken

Du har jo to kjønnsmodningsperioder foran deg også, og da vil jeg anbefale deg å legge listen på følgende; tren på det hunden kan fra før, terp på ting som alenetrening, gå pent i bånd, ikke få lov til å markere på alt han får lyst til osv. Man kan få grå hår av mindre, men det er rimelig stressende for en ung hanne å bli sendt i videregående lydighetstrening med 5 deilige tisper og 5 yppige andre hannhunder mens man er på det stadiet. Jeg har alltid fokusert på helt grunnleggende og enkle ting til de er ferdige med første kjønnsmodning, så har man gjort det hakket mer avansert frem til andre kjønnsmodning og da har vi konsekvent trent på det samme frem til den verste tiden er over. Den ene labradoren vi hadde før trente vi ikke opp til jakt før den var 3 år (han var helt gærn frem til ca 2,5 år), men han endte opp som en av de beste brukshundene vi har hatt i hus.

Men jeg er helt sikker på at han er et godt eksempel for rasen, det både ser og høres sånn ut!

Jepp - jeg forbereder meg på at det kan gå 2-3 år før han er helt ferdig med alt, og kan erklæres voksen :P

Tusen takk for tips! :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg gikk bort til det som var skummelt, og viste han at det ikke var skummelt likevel.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...