Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalder!


Snorken
 Share

Recommended Posts

Valpen er inne i en liten omveltning kan man si, her boffes det til hekken, fotballmål, rallyskilt, dørklokka, lenestolen…. :D

Jeg synes jo at det er ganske underholdene, særlig når han to sekunder etterpå ikke har noe issue med det som måtte boffes litt til.

Han hadde ikke noe av dette da han var mini, men nå er han altså over 5 mnd og midt i tida for det, akkurat som forventet.

Hva gjorde dere når valpen kom i spøkelsesalderen? :)
Var det full krisemaksimering eller holdt dere hodet kaldt? Vil gjerne lese historier og erfaringer!

For min del tar jeg ting med knusende ro foreløpig, og belønner valpen når den oppsøker det som var litt skummelt. Jeg er derimot litt usikker på hvor lenge dette vil vare - fram til nå har det bare vært et par ganger over en 3 dagers periode, men vil tro det kanskje varer litt lengre enn som så? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville uansett holdt hodet kaldt, og det er ingen grunn til krisemaksimering, men jeg ville ikke bare oversett det heller, fordi adferd kan befeste seg. Men jeg ville ikke gjort noe mer om å men enn å forsøke å avlede/avbryte når det boffes å belønne det. Ikke noe mer stress en "se her da" med lys stemme til hunden å belønne når han går på avledningen og glemmer det som boffes på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var litt avhengig av hvor skummelt valpen synes en ting var. Hvis det bare var et boff eller to, så ignorerte jeg. Litt mer, så distraherte jeg. Hvis valpen ble tydelig redd, så oppsøkte jeg tingen. F.eks. var poser med plastavfall dritskummelt, så da gikk jeg bort til posen og klappet på den uten et ord. Da turte valpen også å se hva dette var, og så var det plutselig ikke skummelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig aldri opplevd det, men så har jeg bare hatt 3 valper før denne og den ene jeg tenkte hadde spøkelsesalder hadde det vel hele livet :P

Veldig spent på om hun her får det, har ikke sett noen tendenser enda.

Hun er ikke like potte tett som hun var som liten valp hvor hun ramlet ned av alt og løp bort til alt fordi hun rett og slett ikke eide et snev av frykt eller fornuft, men jeg har ikke opplevd at hun virker mer skeptisk til ting eller boffer på noe utover den rasetypiske voktingen enda.

Hvis det skjer tenker jeg å bare ignorere hele greia og la hun finne ut av det på egenhånd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å oppsøke gjenstanden rolig, men bestemt da shibaen min var valp. Noen få ganger var hun helt livredd og da brukte jeg litt mer tid. Hvis vi var to stykker som gikk tur, så gikk en bort til gjenstanden og undersøkte den litt demonstrativ og for å vise at den ikke var farlig helt til valpen frivillig kom bort for å undersøke og da fikk hun godbit. Eller så la jeg godbiter bortover bakken mot gjenstanden (men pass på så man timer det riktig så ikke man belønner at den er redd) eller avledet med leker, pinner, kongler og lekte rundt gjenstanden til hun var komfortabel med det. Men alle individer er jo forskjellig, så det vil jo variere hva som fungerer best på din valp :)

Hun kunne bli redd helt absurde ting som søppelspann, en stor stein eller presenning som blåste i vinden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snorken

Pust ut, nå har du bare tre år igjen :icon_redface:

I akkurat de verste ukene kan man med fordel unngå å overeksponere valpen helt, men miljøtrening er ekstremt viktig. Oppsøk bussplasser, tog, båt, statuer, store søppelkasser, byggemaskiner - ja alt du kan tenke deg. Og husk at mørket er en utmerket tid på døgnet å drive miljøtrening på. En hannlabrador er en solid pakke utfordring frem til de er 3 år som regel (iallefall om han har en god dose drifter), men igjen; det er jo det som er moro.

Jeg savner nesten den tiden jeg, lo meg skakk enkelte ganger jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da virker det som at jeg foreløpig gjør som dere ville gjort, og det er jo godt å vite :)

@Mud akkurat sånn var Marve også, da han var mini. Helt ukritisk, fantes ikke bekymret! Sånn sett var det egentlig veldig greit den kvelden man måtte boffe, for da ble skillet så tydelig! :P

@Bølla haha! :|:D

Vi er jo ute og opplever hele tiden, og er påpasselig med mengden inntrykk. For også som Malamuten skriver, så er det jo fort gjort at noe kan feste seg. Mørket har foreløpig gått veldig greit - så det fortsetter vi jo med. Det lå en genser i gresset her ute, en kveld og med det samme han kom fram til den gikk halen som en propell og hele hunden hoppet av glede (OMG menneskelukt liksom!) :P

Det skal bli spennende å se hvor dette bærer oss hen…Tenker jeg fortsetter i samme spor med å la han oppsøke det som var litt skummelt og så la verden gå videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bølla haha! :|:D

Vi er jo ute og opplever hele tiden, og er påpasselig med mengden inntrykk. For også som Malamuten skriver, så er det jo fort gjort at noe kan feste seg. Mørket har foreløpig gått veldig greit - så det fortsetter vi jo med. Det lå en genser i gresset her ute, en kveld og med det samme han kom fram til den gikk halen som en propell og hele hunden hoppet av glede (OMG menneskelukt liksom!) :P

Det skal bli spennende å se hvor dette bærer oss hen…Tenker jeg fortsetter i samme spor med å la han oppsøke det som var litt skummelt og så la verden gå videre :)

Blir nesten misunnelig :P

Det er veldig normalt at de reagerer på kreti og pleti, vår ene ble vettskremt av blant annet store søppelkasser og ladestasjoner til el-biler i mørket. Men han fikk lov til å utforske det selv, og jeg oppsøkte gjerne slike gjenstander i mørket. Så fort han tok initiativ til å sjekke det ut selv fikk han uhorvelig mye skryt og en liten godbit (hadde sikkert 100 godbiter i alle jakker på den tiden).

Det viktigste er uansett å ikke stresse med alt annet du har lyst til å lære hunden. Hannhunder er så trange i nøtta på den tiden (unnskyld alle mannfolk), bruk tid på grunnleggende elementer som å være alene, bli trygg i alle sosiale sammenhenger og i alle miljøer og grunnleggende lydighetsøvelser som ligg og bli. Jeg har møtt altfor mange med store håp for sine kjære, og enkelte har uten unntak tilført så mye stress (og lite mestring) i ung alder at bikkja ender opp som et eneste stort uromoment.

Men som sagt, jeg bli valpesyk hver gang jeg leser trådene dine... så helt ille er det ei :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir nesten misunnelig :P

Det er veldig normalt at de reagerer på kreti og pleti, vår ene ble vettskremt av blant annet store søppelkasser og ladestasjoner til el-biler i mørket. Men han fikk lov til å utforske det selv, og jeg oppsøkte gjerne slike gjenstander i mørket. Så fort han tok initiativ til å sjekke det ut selv fikk han uhorvelig mye skryt og en liten godbit (hadde sikkert 100 godbiter i alle jakker på den tiden).

Det viktigste er uansett å ikke stresse med alt annet du har lyst til å lære hunden. Hannhunder er så trange i nøtta på den tiden (unnskyld alle mannfolk), bruk tid på grunnleggende elementer som å være alene, bli trygg i alle sosiale sammenhenger og i alle miljøer og grunnleggende lydighetsøvelser som ligg og bli. Jeg har møtt altfor mange med store håp for sine kjære, og enkelte har uten unntak tilført så mye stress (og lite mestring) i ung alder at bikkja ender opp som et eneste stort uromoment.

Men som sagt, jeg bli valpesyk hver gang jeg leser trådene dine... så helt ille er det ei :wub:

Kjenner meg veldig igjen! :P

Så interessant det du sier om grunnleggende ting som å være alene og sånn - for det kom vi bittelitt seint i gang med, men vi er heldigvis godt i gang. Vi jobber mye med roligtrening og passivitet, så når vi stopper opp et sted bruker han et par minutter på å samle seg før han legger seg ned og venter :wub:

Så han er flink! Og ja, jeg har det som plommen i egget og er veldig fornøyd med den lille pluggen min :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snorken

Du har jo to kjønnsmodningsperioder foran deg også, og da vil jeg anbefale deg å legge listen på følgende; tren på det hunden kan fra før, terp på ting som alenetrening, gå pent i bånd, ikke få lov til å markere på alt han får lyst til osv. Man kan få grå hår av mindre, men det er rimelig stressende for en ung hanne å bli sendt i videregående lydighetstrening med 5 deilige tisper og 5 yppige andre hannhunder mens man er på det stadiet. Jeg har alltid fokusert på helt grunnleggende og enkle ting til de er ferdige med første kjønnsmodning, så har man gjort det hakket mer avansert frem til andre kjønnsmodning og da har vi konsekvent trent på det samme frem til den verste tiden er over. Den ene labradoren vi hadde før trente vi ikke opp til jakt før den var 3 år (han var helt gærn frem til ca 2,5 år), men han endte opp som en av de beste brukshundene vi har hatt i hus.

Men jeg er helt sikker på at han er et godt eksempel for rasen, det både ser og høres sånn ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snorken

Du har jo to kjønnsmodningsperioder foran deg også, og da vil jeg anbefale deg å legge listen på følgende; tren på det hunden kan fra før, terp på ting som alenetrening, gå pent i bånd, ikke få lov til å markere på alt han får lyst til osv. Man kan få grå hår av mindre, men det er rimelig stressende for en ung hanne å bli sendt i videregående lydighetstrening med 5 deilige tisper og 5 yppige andre hannhunder mens man er på det stadiet. Jeg har alltid fokusert på helt grunnleggende og enkle ting til de er ferdige med første kjønnsmodning, så har man gjort det hakket mer avansert frem til andre kjønnsmodning og da har vi konsekvent trent på det samme frem til den verste tiden er over. Den ene labradoren vi hadde før trente vi ikke opp til jakt før den var 3 år (han var helt gærn frem til ca 2,5 år), men han endte opp som en av de beste brukshundene vi har hatt i hus.

Men jeg er helt sikker på at han er et godt eksempel for rasen, det både ser og høres sånn ut!

Jepp - jeg forbereder meg på at det kan gå 2-3 år før han er helt ferdig med alt, og kan erklæres voksen :P

Tusen takk for tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...