Gå til innhold
Hundesonen.no

Når begynte valpen deres å bite?


bippo
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg hører hele tiden at folk får valper som er rene pirayaer og ødelegger alt de kommer over og biter hull på huden osv, så det er jo det jeg har forventet meg. Men valpen min er så snill og forsiktig, og selv om han tygger på leker osv, så holder han seg helt unna sko, hender, føtter og sånne ting.

Jeg tenker jo at dette sikkert er fordi han ikke har begynt med tannfelling ennå (han er 8,5 uke), så det er derfor jeg lurer, når begynte hundene deres å bite ordentlig? Kan det hende han kommer til å fortsette å holde seg til leker og tyggebein? Han har lært god bitehemming eller hva det heter, så om han en skjelden gang tar feil av meg og leken, og jeg piper, så trekker han seg litt tilbake frem til jeg tar kontakt med han igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette møtte meg i det jeg gikk ut av bilen når jeg skulle hente valpen min.

20140529_102411.jpg

Det den biter i er snora i buksa mi.

Vi trengte ikke bære valpen til bilen , den hang allerede fast i beinet liksom.

Hun har vært piraya fra dag 1. Det roet seg en periode, men nå som tannfellinga er i gang har det tatt seg opp igjen.

Valper er forskjellige, vær glad for at din har bitehemning, min synes det er gøy at vi får vondt :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, dette gjør meg optimistisk :D ja han liker å nappe etter ting som dingler, så det er noen store planter på gulvet her som har fått gjennomgå litt, men når det kommer til hender bare holder han de mellom tennene liksom. Føler liksom at jeg har fått en drømmevalp, for han er så innmari enkel å ha med å gjøre, så jeg føler noe er "feil" på en måte :P så jeg bare venter på at han skal bli klin gærn. Men kanskje han ikke blir det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hørt så mange skrekkhistorier om bullterriervalper, så jeg hadde forberedt meg på det verste :P Derfor har jeg vel blitt positivt overrasket over hvor grei han har vært hehe. De første dagene var det litt biting i buksebein og sånn, men han ødela ingenting omtrent. MEN det har han tatt igjen i ettertid (7 mnd+) ved å ha stjålet tre par sko til noen kroner *hmrf*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første bet aldri i noe, om vi lekte å hun kom med munnen å kjente hud så spyttet hun ut med en gang. Min andre bet fra dag en å fortsatte en god stund. Jeg har forresten inntrykk av at tannfelling har fint lite med slik biting å gjøre, det er mer lek/stress etc så om valpen din ikke biter nå så blir den nok ikke piraja når tannfellinga begynner heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja! Ja kanskje jeg bare har vært ekstremt heldig med valpen, da :) ja jeg la merke til den første dagen at han ble litt mer glefsete om han ble overivrig under lek, så jeg har hittil gjort det sånn at vi leker litt, koser litt, leker litt, koser litt, så han blir aldri skikkelig stressa. Så nå har han lagt til seg den vanen at han alltid legger seg i fanget mitt om han er gira. Det er kos. Han er veldig oppegående må jeg si :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt ikke alle som har valpebiting :) Jeg har raser/linjer hvor de jevnt over ikke setter tenna i to-beinte overhodet... Nesten så det er litt kjedelig - å aldri oppleve denne valpebitinga :P

Ok, da bestiller jeg valp fra deg neste gang ;) (hvilken rase er det du oppdretter?? :D )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nåværende valp var fryktelig grei på alle områder i en uke eller to han... Han er fortsatt grei altså, men ble langt tøffere og ''varm i trøya'' enn tidligere. Skikkelig piraya har han blitt også, mye, mye verre enn min forrige. Heldigvis går det ikke så mye ut over møbler og duppeditter, kroppen min der i mot... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siste har vært piraja på plast intent anent. Men retrieverne var mer piraja på mennesker og handledd og han ene hadde som noja å løpe etter sønn for å hoppe litt til og nappe i alel t-skjortene han hadde. Gu å musespiste alle tskjortene var. Med retrieverne så går det ofte å putte noe annet i munnen når dem blir ivrige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp var rene saga da han kom til oss for 2 mnd siden, han var da 11uker når vi fikk han bet alt av ledninger/stoler/sofa/bord/vegger/bilbelte å ja, alt han kunne sette tenna i, måtte sette slike lister over ledningene og feste knotter i alle stikk kontaktene for at han ikke skulle ha noe uhell. Heldigvis nå har han sluttet, men den har vært veldi mye nei, å fy her i huset grunnet biting. Han har også vært ekstrem på d å bite i fingre/nese og øre, fingre har vi fortsatt er lite problem med men alt annet har gitt seg å gått over til skilling eller bare å legge poten på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine starta som 5-6 uker gamle (eget oppdrett) men det er helt klart individuelle forskjeller. De ødelegger ikke så mye, men de biter i buksebein, papp og plast.

Mine er nå 3 mnd og er litt roligere for øyeblikket. Men de kommer nok tilbake med full styrke nå som tennene snart skal ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første morgenen etter jeg hentet valpen (8 uker) tok jeg han opp i sengen for å kose litt, og han svarte med å bite meg drithardt i puppen. Så holdt det på i 6-7-8 mnd. i varierende intensitet, styrke og hyppighet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valp nå på 10 uker, og han er piraja han. Aller verst er det når vi skal opp om morgenen for at han skal få gjort sitt fornødne; da legger han kroppe over ansiktet på meg og glefser til øret. Det at jeg våkner av sjokk er bare morro. Han er også veldig til å gnage på ting, men alt hjelper seg. Men skal si jeg gleder meg til de nye tennene kommer og de gamle "nålene" byttes ut.. Phew..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

….begynte? Du mener vel sluttet? :P For min var piraja fra første valpebesøk til og med… Good grief, hun har enda ikke gitt opp sin elsk for å tygge pinner...

5 uker gammel...

8fc9548e.jpg

8 uker gammel på tur til sitt nye hjem...

15081785432_bc715a901f_c.jpg

8 uker gammel, første kvelden i sitt nye hjem...

14895563948_09aef8ba9b_c.jpg

6 mnd gammel… ikke mye utvikling siden 5 uker :P

66b16ea6.jpg

FOREVER GNAG.

Så pris deg lykkelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange valper oppover og noen har vært virkelig snille. Min første Border collie valp beit på en gammel sko som han naturligvis fikk Han beit den i filler :P. Når han hadde kommet til sålen var han lei å bite i stykker ting. Andre border collie valpen jeg hadde beit ikke på noe han for uten om litt dopapir som han " drepte" :P.

3 Border collie valpen jeg hadde var skikkkelig piraya som bet på alt. Jeg prøvde å gå og hadde en valp hengende etter buksa. Jeg var en periode oppdretter på Border collie og noen av valpene jeg hadde i kullene var veldig forsiktige, mens andre igjen beit på alt. he he. Ja så jeg har hatt ulike erfaringer valp fra valp vil jeg si :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige valp (BC) beit og beit fra dag 1 og til hun var godt og vel ferdig med tannfelling. Når jeg hadde henne i sengen måtte jeg bygge opp et putegitter mellom oss (de rørte hun ikke, hun var ute etter smaken av blod :P) og armene mine så ikke UT! Valpen før det bet nesten ikke - samme rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå har det skjedd. Han har plutselig blitt en piraya. Han knurrer og glefser og biter og bjeffer, han biter i sine egne bein, han biter i mine bein, og det er akkurat som om noen knipset med fingrene, også byttet han personlighet. Jeg skjønner absolutt ingenting, for dette skjedde helt ute av det blå. Han har også begynt å jukke mens han driver med bitingen, så jeg skjønner jo at han er stressa, men jeg klarer **** ikke å roe han ned.

Noe jeg tenker kan være årsaken, med mindre det bare er vanlig valperaptus som varer hele dagen, er at han har urinveisinfeksjon. Han går på antibiotika, men vi er på dag 3/5, og i går gikk han rundt og hylte og ulte som om livet stod på spill, mens han tisset over alt. Det virker som han fortsatt har vondt, og jeg lurer på om det er det som har skapt dette voldsomme personlighetsskiftet? Kan det være mulig? Eller må jeg bare forberede meg på at han vil være som dette de neste 3-6 mnd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel helst umulig å si noe om før det har gått noe mer tid.
Det kan hende det er så enkelt som at han er lei av å ha vondt og blir "utålmodig", det kan hende det bare er at han er blitt såpass hjemmevarm og slapper så av at valpebitinga er kommet fram.

Bare tiden vil vise. Ikke noe uvanlig at man ikke klarer å roe de ned. Når min Labrador var helt utilgjengelig satte jeg henne i timeout. Hun kunne være helt fullstendig låst, hun løp rundt med halen mellom beina rundt og rundt og rundt i stua og kjøkkenet, ut på verandaen, hoppet inn i de store glassvinduene mellom stua og verandaen så det smalt…. Jeg hadde et 1-1,5m leiebånd knytt fast i støpejernet på peisen i stua, og festet henne i det når hun var som verst. Siden det er fliser på gulvet og bare støpejern var båndet det eneste hun kunne tygge på. Men det gjorde hun aldri for hun ble veldig OBS på at vi forflyttet oss vekk fra henne uten at hun kunne følge etter, så hun ble ofte sittende og pipe med en gang. Slapp henne løs så fort hun la seg ned og var helt stille. Har fått en veldig harmonisk og fin hund av det, men jeg ville ventet og sett om din valp roer seg når UVI'en gir seg og har vært borte en stund. Kan hende det fikser seg selv da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, takk for svar! Ja jeg lurer på om det er smertene som gjør det altså, for raptusene begynner på en måte når han må tisse/har tisset. Så om han tisser 15 ganger på en time, så er han klin gærn i en times tid. Han har også knurret litt når jeg har klødd han på magen (selv om han frivillig har lagt seg på rygg), så tror han har litt vondt i blære-området. Mulig det også er lekeknurring, jeg jeg kjenner han ikke godt nok til å vite forskjellen ennå. Han har ikke gjort det før hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen var en engel i en uke - dvs frem til han ble 9 uker - da hadde han blitt stuevarm og gikk løs på det meste, i ett års tid frem eller no sånt.... Canarioen har aldri vært spesielt bitete, verken som valp eller unghund, selv ikke under tannfelling.... Hadde vi fått Canarioen først vet jeg ikke om jeg hadde trodd på dette med "valpebiting" ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...