Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Arya var ute i hagen med meg på luftetur, så kommer naboen hjem og hun gjør noe hun aldri har gjort før, hun boffet! flere ganger til naboen var gått inn og noen boff etter han var gått inn. Jeg ble så paff at jeg ikke reagerte på noe vis, da hun sluttet å boffe snakket jeg med henne så gikk vi inn. Er dette noe som kan bli værre? :/ hva burde jeg gjøre? bare overse som bjeffing? og hva etter overseing? rose?

mye mas herfra men vil så gjerne gjøre en god jobb og ikke ende opp med gneldrehund..

Hun elsker jo alle mennesker, barn,dyr ( så langt) trygg i alle situasjonene hittil.. så boffinga mot ett menneske overrasket meg veldig.

Skrevet

Du har en hund. Det er helt normalt at de "snakker" altså bjeffer nå og da. Slapp helt av...

Skrevet

Jeg ville distrahert henne sånn at hun snapper ut av det. Ropt på henne eller sagt med lys og entusiastisk stemme feks noe sånt som "næmmen, så hyggelig, nå kommer naboen, jo!" Nå er hun jo bare valpen, så hun tester sikkert ut hva som er kult, og det å bjeffe på naboen faller sikkert i den kategorien. :P Om hun gjør det pga usikkerhet vil det å få henne til å forstå at naboen er snill og velkommen (lyse stemme-taktikken) være lurt. Jeg hater bjeffing og river meg i håret hver eneste gang den fordømte nabobikkja får lov å holde på med sine høyfrekvente, hysteriske konserter. De har ignorert bjeffinga og nå er det ingen vei tilbake.

Du må ikke være redd for å rettlede valpen din. :)

  • Like 1
Skrevet

Bjeffing er selvforsterkende, hunder syns det er så digg å høre sin egen stemme at de gjerne fortsetter med det, og jo mer de holder på, jo mer vil de holde på.

Ikke la hunden være i situasjoner hvor du vet at den vil bjeffe (mye), og avbryt + led bort fra situasjoner når de begynner.

  • Like 1
Skrevet

Boffing er jo sånn typisk usikker. Det kan være at det kom litt brått på, eller fordi det er mørkere ute nå enn tidligere, eller om hun er ung så skal de jo gjennom en del forandringer osv. Men uansett så ville jeg bare forsøkt å avlede, ikke lage noen sak utav det med "nei" eller "fy" eller lignende, men enten bare godsnakket litt med mild stemme type "tullehund, det der er jo ikke noe å bjeffe på" bare for å ufarliggjøre situasjonen, eller kalt henne inn for å få forkus bort fra mennesket og det som evt er litt ekelt også rost henne når hun har fokus på deg og er stille. Det går nok helt fint.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...