Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Bruker ikke fløyte i det hele tatt i rundering jeg. Strent tatt ser jeg ikke helt poenget heller. Eldstemann roper jeg hvor jeg er til, mest for å minne han på å ikke ta så lange slag. Yngstemann går jeg bare fremover på linja uten å si noe. Det er hans jobb å følge med på hvor langt jeg har gått. Roser han gjerne når jeg ser han, og da lokaliserer han helt tydlig hvor langt fram jeg har gått hvis det er litt tett ved midtlinja.

Tomslag legger jeg, som Carina, inn relativt seint, når hunden her helt sikker på at den vil finne noe der. Som Carina opplever jeg da en kort periode hvor de søker veldig lenge, men det poenget tar de relativt kjapt og kommer inn når de har løpt slaget sitt.

Jeg er relativt treig med å legge på flyer også, men opplever ikke noe problem med at de søker meg for mye og stopper opp. At de søker nært meg er halve poenget med å lære dem det seint. Jeg vil de skal krysse linja nær meg. Og innen den tid, så har de så stort drag ut på andre sida at det aldri er noe problem at de stopper opp på linja med riktig innlæring (og det går veldig kjapt når de kan alt det andre).

Skrevet
Jeg er relativt treig med å legge på flyer også, men opplever ikke noe problem med at de søker meg for mye og stopper opp. At de søker nært meg er halve poenget med å lære dem det seint. Jeg vil de skal krysse linja nær meg. Og innen den tid, så har de så stort drag ut på andre sida at det aldri er noe problem at de stopper opp på linja med riktig innlæring (og det går veldig kjapt når de kan alt det andre).

Ja, selvsagt når man lærer inn passeringene, uansett når man gjør det, så er det viktig å trene på at hunden passerer der den skal. Det regnet jeg med var en selvfølge.

Som et svar til poeng med fløyte, så er det jo lettere for hunden å komme pent inn hvis den vet hvor du er på linja, kommer den pent inn er det også lettere å få en fin flying over til andre siden. Jeg foretrekker fløyte over roping fordi det virker mye "ryddigere", og gir et for meg bedre helhetsinntrykk mtp på konkurranser.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ja, selvsagt når man lærer inn passeringene, uansett når man gjør det, så er det viktig å trene på at hunden passerer der den skal. Det regnet jeg med var en selvfølge.

Som et svar til poeng med fløyte, så er det jo lettere for hunden å komme pent inn hvis den vet hvor du er på linja, kommer den pent inn er det også lettere å få en fin flying over til andre siden. Jeg foretrekker fløyte over roping fordi det virker mye "ryddigere", og gir et for meg bedre helhetsinntrykk mtp på konkurranser.

Dommerne bryr seg ikke om du bruker fløyte eller roper. Det er bare smak og behag. Det de bryr seg om er om bikkja hører på deg eller ikke. Men det er kanskje mer fristende for mange å drive å smårope litt flere ganger. Hvis du først tenker på hvordan inntrykk det kan gi, så kobler de fleste fløyte til innkalling, mens med ett ord kan du si noe som ikke er innkallingsord også.

En hund som følger godt med og er mer gira på samarbeid enn å jobbe selvstendig (du trenger selvfølgelig litt selvstendighet også), så trenger du ikke å fløyte/rope for at den skal vite hvor på linja du er. Er det ekstremt tett, så kanskje, men de lærer seg systemet og vet omtrent hvor langt fram du går.

Skrevet

Dommerne bryr seg ikke om du bruker fløyte eller roper. Det er bare smak og behag. Det de bryr seg om er om bikkja hører på deg eller ikke. Men det er kanskje mer fristende for mange å drive å smårope litt flere ganger. Hvis du først tenker på hvordan inntrykk det kan gi, så kobler de fleste fløyte til innkalling, mens med ett ord kan du si noe som ikke er innkallingsord også.

En hund som følger godt med og er mer gira på samarbeid enn å jobbe selvstendig (du trenger selvfølgelig litt selvstendighet også), så trenger du ikke å fløyte/rope for at den skal vite hvor på linja du er. Er det ekstremt tett, så kanskje, men de lærer seg systemet og vet omtrent hvor langt fram du går.

Jeg sier ikke at dommere slår ned på roping, men det er helt klart mer "slitsomt" å gå bak når det hele tiden er "Fiiiiiiiiiiiidoooooooooo, her er haaaaaaaaaaaaaaaaaan". Alt av detaljer betyr noe for helhetsinntrykket, enten det er bevisst eller ikke. Den siste setningen din angående dette skjønte jeg ikke poenget med?

Og, en hund som er 50+ meter ute, dersom det er tett el, vet faktisk ikke hvor du er hen - spesielt ikke i konkurranse hvor det ofte er musestille på midtlinja. Er det tett vil du gjerne også ha kortere slag for å være sikkert på at alt er dekket. Så er det jo ikke alle løyper som er rette heller, det er vinkler, buer osv. Helt klart en fordel å kunne fortelle bikkja at det er her jeg er, ved et pip eller to i fløyta.

Skrevet

Grunnen til at jeg har startet med fløyte, er at mine rop ikke lengre har noen betydning - fordi jeg ikke har klart å gjort innkallingsjobben ordentlig fra hun var valp. Så derfor har vi startet på nytt med innkallingstrening - med fløyte :) Dessuten syns jeg også det høres litt bedre ut :)

Skrevet

Hunder hører bedre enn man tror. Til Talli kan jeg prate med normal stemme på midtlinjen i flatt terreng :)

X antall ganger roping vs X antall ganger fløyting og ulydighet blir slått like mye ned på. Og dommerene forstår fort hvilken lyder som er retningsgivende og hvilken som er innkalling. Selv bruker jeg fløyten kun som retnings angivelige utenom en spesiell "melodi" som betyr "kom NÅ!" (Bruker samme på tur).

Bruker forøvrig gjeterhund fløyte, en i metall og en i plast (plast for minusgrader)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...