Gå til innhold
Hundesonen.no

Omskolering dersom jobben gjør en syk, hvordan fungerer det?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Trenger litt hjelp av dere smarte soniser :D . Hvis man har en fysisk jobb og blir syk av den (type tilbakevendende senebetennelse, problemer med ledd etc), hva kreves for å få omskolering? Er det noe man kan få av NAV? Hvor lang tid tar det, må man f. eks være sykemeldt i så og så lang tid først? Jeg regner med at det er perioder og prosesser man må gjennom for å "bevise" at man faktisk ikke tåler jobben sin. Personen det er snakk om er i gang med trening for å se om det hjelper, men å være sykemeldt i 1 mnd og deretter 1 mnd ferie hjalp ikke nok.

Så jeg tenker mer på lang sikt, hva skjer om det faktisk ikke løser seg der han er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få omskolering av NAV, så forutsetter det vel at en har et yrke, altså at en jobber med noe en har utdanning innen. Det holder ikke å feks få vondt i beina fordi en går mye på hardt gulv i butikkjobben sin, da kan en jo bare drive med noe annet, for å sette det på spissen. Jeg har hatt en klient som fikk omskolering av NAV fra frisør til politi. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er snakk om en elektriker :) . Passer liksom litt dårlig med senebetennelse i armer og skuldre + tennis OG golfalbue :D .

Mulig det er nye regler, men man må være sykemeldt et år før man har rett på videre assistanse fra NAV. Men jeg ville rett og slett tatt kontakt med fastlege, fått erklæring og tatt kontakt med nav og sett hva de kan gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eventuell stønad til omskolering vil være arbeidsavklaringspenger, og da må vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 være til stede. Det er flere kriterier, og mye må vurderes konkret (et samspill mellom fastlege, saksbehandler og NAV-lege mm.), men kort fortalt:

Man må på grunn av "sykdom, skade eller lyte" ha fått "arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid", jf. ftrl. § 11-5. Etter bestemmelsens annet ledd skal vurderingen legge vekt på "helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker, muligheter for å gå tilbake til nåværende arbeidsgiver, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid".

I tillegg er det et vilkår at man, for å "skaffe seg eller beholde arbeid" får "aktiv behandling", eller at vedkommende deltar på et "arbeidsrettet tiltak". Det er nettopp "arbeidsrettet tiltak" her som dekker omskolering i lovens forstand.

Det vil også legges vekt på hva slags arbeidsmuligheter man eventuelt vil ha uten omskoleringen.

Vedrørende spørsmålet ditt om sykemelding, er det vanlig at arbeidsavklaringspenger gis i forlengelsen av sykepenger - altså når man ikke lenger har krav på det, men kan også gis til dem uten sykepengerettighet, så sant arbeidsevnen er nedsatt med minst 50%, og vilkårene nevnt ovenfor ellers er oppfylte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke. Det kan også gis mens man er i behandling for eksempel. De færreste på AAP får faktisk omskolering.

Alle jeg kjenner som går på AAP får omskolering :P Vet at det også er "rehabiliteringspenger" som det så fint het før de slo ting sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle jeg kjenner som går på AAP får omskolering :P Vet at det også er "rehabiliteringspenger" som det så fint het før de slo ting sammen :)

Arbeidsavklaringspenger kan dekke mye annet enn omskolering, jf. posten min ovenfor. Dette gjelder ikke minst medisinsk behandling, samt fysisk opptrening og arbeidstrening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arbeidsavklaringspenger kan dekke mye annet enn omskolering, jf. posten min ovenfor. Dette gjelder ikke minst medisinsk behandling, samt fysisk opptrening og arbeidstrening.

Ja det er jeg fullstendig klar over ;) Men nå var det omskolering det ble spurt om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var rettet mot din "alle jeg kjenner som går på AAP får omskolering" som svar til maras "De færreste på AAP får faktisk omskolering" - ikke mot trådstarter. :)

Ja, noe jeg sa fordi hun sa de færreste får omskolering på AAP, mens min oppfatning og erfaring tilsier det motsatte :) Var ikke noe mer i det enn det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noe jeg sa fordi hun sa de færreste får omskolering på AAP, mens min oppfatning og erfaring tilsier det motsatte :) Var ikke noe mer i det enn det :P

Uten at jeg kan vise til noen statistikk på dette (loven bruker ikke ordet "omskolering", men "arbeidsrettet tiltak"), vil jeg fra utplasseringsperioden min i allmennpraksis si at det sannsynligvis er mange flere som får arbeidsavklaringspenger til noe annet enn omskolering, enn folk som får det samme til omskolering. De fleste pasientene som fikk arbeidsavklaringspenger, fikk dette grunnet medisinsk behandling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg kan vise til noen statistikk på dette (loven bruker ikke ordet "omskolering", men "arbeidsrettet tiltak"), vil jeg fra utplasseringsperioden min i allmennpraksis si at det sannsynligvis er mange flere som får arbeidsavklaringspenger til noe annet enn omskolering, enn folk som får det samme til omskolering. De fleste pasientene som fikk arbeidsavklaringspenger, fikk dette grunnet medisinsk behandling.

Ja, det også vet jeg. Men det ble fremstilt som om det virkelig var nesten umulig å få omskolering, og det er det ikke :) Men ingen kan si noe annet enn fastlegen og NAV iforhold til hva som er riktig for den personen og hva lege anbefaler.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, absolutt ikke. Det kan også gis mens man er i behandling for eksempel. De færreste på AAP får faktisk omskolering.

yeps.

AAP er omskolering :)

AAP er alt som før var rehablitering, og alt mulig. Jeg får AAP og jobber delvis og er under avklaring for delvis uføre. Så å kalle det omskolering blir feil ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir man syk av den jobben man utfører, er det slik at i første omgang har arbeidsgiver en plikt til å sette den ansatte til andre arbeidsoppgaver som ikke utløser de samme plagene. Om det ikke går fordi der ikke finnes slike oppgaver, er ev omskolering, om de andre kriteriene er oppfyllt, aktuelt. Og man trenger ikke vente ett år med sykmelding først. Man kan, med legen i ryggen, starte denne prosessen ganske raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

AAP er tidligere rehabiliteringspenger OG yrkesretta attføring.

1. Gå til fastlege, ingenting å vente med.

Omskolering er jo alt fra datakortet, AMO, ett kveldskurs til høyere utdanning. Og maks skoletid er tre år på AAP. Litt keitete om man for eksempel må ta studiekomptanse først. NAV vil ha folk i arbeid ikke skole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

yeps.

AAP er alt som før var rehablitering, og alt mulig. Jeg får AAP og jobber delvis og er under avklaring for delvis uføre. Så å kalle det omskolering blir feil ;)

Ja jeg ser formuleringen får det til å fremstå som noe annet enn det jeg mente. Poenget mitt var at omskolering er en del av AAP så man må ikke gjennom en hel mølje med AAP før man kan få omskolering :P

Jeg var vel 23 jeg og. Men Nav kontoret her nede har rykte på seg for å være vanskelige :P

Ja det varierer nok veldig fra bydel til bydel og kommune til kommune!

Selv fikk jeg avslag men brukte advokat og klaget ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...