Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterkt ressursforsvar - biter


Recommended Posts

Skrevet

Men hjelpes meg, det er mulig å ta litt hensyn og ikke ordlegge seg med tenna først.

Tråden i sin helhet har generelt bare vært krasshet, når man bare får tid så tror jeg faktisk jeg skriver TS en pm, for her er det ikke vits å komme med andre meninger, løsninger eller forståelse. Beklager at det ble helt OT, men kjenner jeg er oppgitt.

Bortsett fra ETT svar i denne tråden kan jeg virkelig ikke se denne krasse tonen jeg?

Få er enige med TS, veldig mange kommer med løsninger og de fleste forstår at dette er en kjip situasjon for TS. Det er et diskusjonsforum, det ble spurt et spørsmål.

Ts derimot har fått veldig gode svar, men nekter å ta de til seg fordi det var kanskje akkurat slike svar hun håpet på.

  • Like 3
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønner i grunnen godt om det hadde vært "bedre" med 3 sider med svar som "ja, familien din MÅ ta tak i dette osv." Problemet er at veldig mange av oss vet hvordan det er å være den som er mest hunde

Jeg hadde heller ikke godtatt å fulgt så mange regler for en hund i mitt eget hus. Hundehold skal være hyggelig. Ang å avslutte så fort han knurrer, da får han det akkurat som han vil. Jeg vill

Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig for deg og familien din. Det er absolutt ikke gøy med en hund som biter, been there, done that! Men slik du beskriver det ovenfor er vel veldig typisk i famil

Guest bikkje1
Skrevet

Hva mener dere med at jeg ikke tar til meg svarene deres? Jeg tar til meg absolutt alt, og jeg har nå flere ideer om hva jeg skal og ikke skal gjøre.

Jeg ønsker bare ikke å ta dette noe lengre, rett og slett fordi jeg får de samme svarene igjen og igjen. ;)

Skrevet

Men hjelpes meg, det er mulig å ta litt hensyn og ikke ordlegge seg med tenna først.

Tråden i sin helhet har generelt bare vært krasshet, når man bare får tid så tror jeg faktisk jeg skriver TS en pm, for her er det ikke vits å komme med andre meninger, løsninger eller forståelse. Beklager at det ble helt OT, men kjenner jeg er oppgitt.

Helt enig. Jeg syns tråden generelt er krass, spesielt med tanke på at Therese er ung, og faktisk gjør så godt hun kan. Ikke lett å være i en slik situasjon. Jeg mener ikke at rådene som har kommet er dårlige, men det går an å vise litt medfølelse (som mange andre i lignende situasjoner faktisk har fått på forumet her).

  • Like 1
Skrevet

... spesielt med tanke på at Therese er ung, og faktisk gjør så godt hun kan.

Alder står ikke i første innlegg, heller ikke i profil. Man kan ikke forvente at folk skal måtte lete opp alder til alle man svarer. Forøvrig poster vel de fleste sine utfordringer, der de gjør så godt de kan, men søker mer hjelp - eller er det spesielt for TS?

Er alder veldig ung, så kan jo dette være med på at de i fam ikke tar henne så alvorlig - at de tror hun ikke kan dette bedre enn de?(bare en gjetting). Noe hun jo helt tydelig viser at hun kan. Det er jo en grunn til at hun poster her - hun vil løse utfordringen og lære. Det sier jo sitt også. Men med en fam som ikke kan hund (de viser i alle fall det med hvordan de lar hunden holde på og ikke tar ansvar), så er det vanskelig for en, som kan endel,(selv om denne er voksen) å gjennomføre.

  • Like 1
Skrevet

Hva mener dere med at jeg ikke tar til meg svarene deres? Jeg tar til meg absolutt alt, og jeg har nå flere ideer om hva jeg skal og ikke skal gjøre.

Jeg ønsker bare ikke å ta dette noe lengre, rett og slett fordi jeg får de samme svarene igjen og igjen. ;)

Så godt å høre! Og en klem og lykke til videre! :)

Skrevet

Tror vi skal være litt forsiktig med svarene våre, Therese er UNG og hun har hund for første gang og denne hunden er blanding mellom noen ganske vanskelige raser (i alle fall den ene).

Jeg hadde ryddet bort lekene når jeg ikke var til stede, da får han ikke mulighet til å forsvare dem.

Skal de gi han godbiter så bør de gi han det i buret, døren trenger ikke være igjen, og la han være i fred til han har spist opp godisen.

Jeg kan skjønne at familien kanskje ikke gidder å gjøre så mye med hunden som biter etter dem, men samtidig så kan jeg ikke skjønne foreldrene som ikke virker å bry seg så mye når de ser hvor bra virkning Simba har på deg.

Kanskje du kan ta det opp med foreldrene dine og fortelle de hvor mye han betyr for deg og hvor mye du tørr å gjøre nå i forhold til før du fikk han, kanskje de da vil samarbeide litt mer?

Dersom de ikke vil samarbeide etter du har tatt en prat med dem så ville jeg anbefale deg å sette han i bur den tiden du er borte, du sier jo at du ikke er lenge borte fra han, så da vil han ikke få så lang tid i buret og du slipper at familien behandler han helt feil.

Da jeg var ca 13år så fikk vi en omplasserings Corgi via en oppdretter vi kjenner godt inn i huset, han hadde opplevd mye i sitt unge liv og måtte bare komme til noen med erfaring med hund og adferd.

Han fant ut at broren min (9år) var perfekt å terrorisere og broren min gikk med bitemerker bak på leggen etter hunden.

Mamma aksepterte ikke dette, hun kunne ikke stole på at vi var trygge hvis vi var alene hjemme etter skolen, hun gikk rundt og var bekymret hele tiden og hunden var vanskelig å trene itillegg så han måtte vi avlive, han var for ødelagt til at han hadde det godt med seg selv.

Nå sier ikke jeg at du skal avlive Simba.

Hvor gammel er du og hvor mange år ca har du igjen å bo hjemme?

Skal du flytte hjemmefra for å gå på skole feks?

Jeg syntes det skal være gøy å ha hund og spesielt når man er ungdom, det skal ikke være nødvendig å være bekymret for hundeholdet, man har nok bekymringer når man er ungdom, liksom :P

Det drit vanskelig å tenke på, men prøv å tenke på om livet ditt hadde blitt lettere med en hund som kanskje ikke lagde så mye problemer for deg og familien din.

Syntes du er kjempe flink som er så bestemt på å trene med han og du har veldig fine planer om det du skal gjøre med han for å få bukt på problemene hans, det er bare så synd at familien din ikke er med på ditt lag :(

Ta en prat med foreldrene dine i første omgang og fortell dem hvor mye Simba betyr for deg, kanskje det går opp et lys for dem og de blir flinkere til å hjelpe til, hvis ikke så bør du kanskje begynne med å rydde bort leker og sette han i bur når du ikke er tilstede.

Lykke til :hug:

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er ikke sikkert familien er uvillige til å gjøre noe. Sannsynligvis er de ganske usikre på en hund som biter dem. Selv om man ikke er redd hunden hele tida, så blir de fleste usikre og kanskje til og med redde i de situasjonene hunden kan finne på å bite. Det gjør jævelsk vondt å bli bitt. Selv bitt som ikke er direkte farlige. Om man da ikke har selvtillit og trygghet til å trene hunden, så vil de ikke klare å få gjort noe med dette ressursforsvaret. For at de skal klare å trene hunden, så må de ha kunnskap og selvtillit. For å få det må de være engasjert og ivrige etter å lære. Det blir man ikke ved å skulle følge regler, og det kan man ikke "pålegge" noen eller overtale noen til å bli.

Å tro folk som svarer i en sånn tråd vet noe om alderen til TS når hun ikke opplyser om dette blir litt tullete...

Guest bikkje1
Skrevet

Takker for svarene jeg har fått. :)

En liten oppdatering for dere som lurte:

Vi har nå hatt tre fine dager, uten noe som helst tull. Jeg tror disse "reglene" har hjulpet de andre til å forstå hvorfor Simba gjør som han gjør, og hva vi, med enkle grep, kan gjøre for å unngå det. Tråden har vært en tankevekker på flere plan, og som sagt har jeg nå fått en mye større oversikt over hvordan denne situasjonen skal håndteres. Vi har en lang vei å gå, men Simba lærer fort. :flowers:

Hadde satt pris på om dette kunne bli siste innlegg her. Oppdateringer vil forhåpentligvis komme, enten i AN eller i egen tråd. :)

Skrevet

Takker for svarene jeg har fått. :)

En liten oppdatering for dere som lurte:

Vi har nå hatt tre fine dager, uten noe som helst tull. Jeg tror disse "reglene" har hjulpet de andre til å forstå hvorfor Simba gjør som han gjør, og hva vi, med enkle grep, kan gjøre for å unngå det. Tråden har vært en tankevekker på flere plan, og som sagt har jeg nå fått en mye større oversikt over hvordan denne situasjonen skal håndteres. Vi har en lang vei å gå, men Simba lærer fort. :flowers:

Hadde satt pris på om dette kunne bli siste innlegg her. Oppdateringer vil forhåpentligvis komme, enten i AN eller i egen tråd. :)

Det er vanskelig å stoppe en tråd slik på et diskusjonsforum. ;) Jeg hadde satt pris på oppdateringer her jeg, har ikke tid til å lese AN.

  • Like 2
Guest bikkje1
Skrevet

Det er vanskelig å stoppe en tråd slik på et diskusjonsforum. ;) Jeg hadde satt pris på oppdateringer her jeg, har ikke tid til å lese AN.

Jeg har rapportert flere ganger i tillegg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...