Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels/liten hund for agility og lydighet - hund nr. to


Recommended Posts

Skrevet

Mokken: Godt poeng at kelpie er veldig forskjellig fra schäfer. Men jeg tenker at det ene ikke utelukker det andre - jeg har tross alt en springer spaniel nå, og de er jo også er kjent for å være rimelig entusiastiske. Men jeg må absolutt treffe noen kelpier for å se om det kan være noe for meg.

- skikkelig fart på agilitybanen, da! Det likte jeg :)

Bare et spørsmål til: hvordan er det med kelpier og bjeffing?

MegaMarie: siden vi har hannhund fra før, må det nesten bli det neste gang også. Men jeg får nok bli litt mer kjent med belgerne også. Jeg er litt bekymret for lyd, da - leser at de bjeffer mye. Vi bor i rekkehus og må kunne holde bjeffing sånn noenlunde i sjakk.

Skrevet

Hvis noen i Oslo-området med kelpie har lyst til å gå tur med verdens snilleste springer spaniel og samtidig vise fram sin fortreffelige kelpie, er det bare å ta kontakt :teehe: Gjelder belgere også! Alle i nabolaget mitt har bare settere...

  • Like 1
Skrevet

Sånn siden det snakkes om kelpien, så kan jo jeg også fortelle litt om min. Jeg en kelpie tispe på to år. Fra før av har jeg kooiker, noe helt annet.

Kelpien min er veldig begeistret for alt i hele verden, vil mye og har utrettelig med energi som må kanaliseres. (Ikke alle er som min, men min er nå slik og har vært fra hun var liten og fram til nå i en alder av to år). Får hun balansert med mosjon, hodebry, kos og konsekvent oppfølging så er hun helt super synes jeg.
Hun ligger rett ut hjemme og slasker seg og tar livet med ro dersom hun jevnt over får brukt seg litt. Ikke for mye i form av at jo mer jo bedre, men at hun får det hun trenger. Og hos meg er det veldig varierende hva vi gjør. Hun har lyd om hun får lov. Hun må holdes i tøylene på lyd rett og slett.

Hun er en frekkas som vil ha pinnen og leken og at de andre skal løpe etter henne og prøve å ta de tilbake. En liten tøffing som prøver å få med de andre på Emil-apestreker. Hun har ingen problem med å la andre hunder komme inn i hennes hjem, og ingen vokt på ting. Hun kunne nok vært typen til å prøve seg på det kanskje, men hun vet godt at hun ikke eier en dritt, alt er mitt og jeg bestemmer over alt. Alltid. Så hun prøver seg ikke :P

Hun lærer lynraskt og hun vil være flink. Hun er tvers igjennom snill og god. Hun er en klovn og jeg har aldri ledd så mye i hverdagen som etter at jeg fikk henne. Men man må tåle å få seg en Emil-killevink her og der. Hun har et kålhue som virrer litt all over, men hun er full av peace and love.
Vi har reale brytekamper (fordi jeg elsker det!) der hun lett kunne rett og slett spist meg opp om hun ble for ivrig, men hun vet akkurat hvor langt hun kan gå uten å skade mutter'n. Jeg stoler 100% på hunden min og hun er veldig flink med barn. (Stoler aldri på hund og barn alene sammen, men i forholdet mellom henne og meg). Hun elsker dem og hun er flink til å tone seg ned. Voksne derimot.. :P
Jeg opererer også med a la "frihet under ansvar", hun vokser liksom litt på det. Hun liker at jeg blir stolt av henne for ting hun mestrer.
Men hun er barnslig altså..

Hun er av den intense typen som man nok blir dritt lei om man ikke liker det. Noe er trenbart, men om man ikke liker det i det hele tatt, styr unna en type som henne! :P
Selv passer hun meg utmerket i mitt liv. Kunne ikke tenke meg hverdagen uten. Men det er smak og behag.
Hun er dyktig på spor, men blir litt lettere distrahert på lydighetsbanen når vi er i lag med andre der forstyrrelsene kan bli store mens jeg har høyere kriterier. Hun er to år, kan være både alderen og erfaring spiller litt inn her også.
Mens hjemme er konsentrasjonen en annen. Så, det ligger på føreren ;)

Da har du i hvert fall litt om min type kelpie og hvordan jeg opplever hverdagen med henne. Hun er fra de samme linjene som flere av sonenkelpiene.
Lykke til med valg av neste hund! :)

Skrevet

Om du ønsker fart på agilitybanen, følger deg som en skygge, er med på alt og liten så tenker jeg dvergpincher. Bare gjør god reaserch først.

Min er en typisk gneldrebikkje, men jeg ser (jippii) at fler og fler er ikke det. Min er også nervøs ovenfor mennesker (drittøff på alt annet..) Men avlen er som flere nevner virkelig på rett vei.

Uansett, en fantastisk liten hund, hun er virkelig min skygge. Der jeg er, der er Kua :P Hun er dritmorsom å trene og lærer superfort. Her står det mer på eier og interesse at vi ikke er ute å konkurerer, mitt hovedfokus i hverdagen er å trene jakthund, Kua (dvergen altså) trenes som båndhund på elg, ellers er hun med på alt av treningsturer fuglehunden får (sykkel, ski, kløvturer).

I AG er hun superrask, så rast at dersom jeg faktisk bestemmer meg for å virkelig gå inn for å trene ag (leker med tanken). Så må jeg lære meg å komandere på avstand, jeg har ikke sjangs i havet til å følge med :P

Andre dag med slalom

558012_10151453813760311_845133141_n.jpg

FULL fart!

303476_10151745035665311_773801414_n.jpg

75201_10151745036900311_1725887149_n.jpg

Ble litt spam, haha. Hun er så søt :D

  • Like 4
Guest Michellus
Skrevet

Jeg har ikke inntrykk av at belgerne har mye lyd. Ja, mine varsler om det kommer noen på døra (eventuelt opp trappa), men utenom det er det fint lite lyd i dem. Når du sier lyd, så regner jeg med at du tenker på bjeffing.

Sånn angående størrelse så har jeg en veldig liten tispe (55-56 cm og 19 kg) og en veldig høy hannhund (67-69 cm og 27 kg). Begge er kjappe hunder, dog er kanskje tispen kvikkere enn hannen min, men sånn i forhold til agility tror jeg de og de fleste belgere hadde passet bra. De gjør det jevnt over bra i agility, det er ingen bc når det kommer til fart, men de er overraskende kjappe og kvikke i reaksjonene sine :)

Skrevet

Nymeria: Takk for fin beskrivelse :) Jeg vet ikke hvordan det er å leve med en veldig intens hund, men det virker ikke umiddelbart avskrekkende etter det jeg får høre i denne tråden. Og jeg gikk inn på bloggen din og så noen utrolig vakre bilder :wub:

Kaja: Ja, jeg ser at en dvergpinscher kunne passet fint, og jeg har vært på kurs med en som er kjempeartig. Men jeg kjenner litt på at jeg nok ikke har lyst på en så liten hund. Egentlig burde jeg vel endret tittelen på tråden min. I mitt hode er springeren min en liten hund... Men takk for godt forslag, jeg skal ha det i bakhodet! Fine bilder, hun er nydelig :)

Michellus: Litt varsling er helt ok, det kan jeg fint leve med. Det vi helst vil unngå er en hund som bjeffer dagen lang når vi er på jobb, ukontrollert bjeffing på alt liksom... Men det er vel kanskje ikke normalt for noen hund som får det den trenger av mosjon, aktivisering og rammer.

Stine: En agilityvenninne har staff, og det er en helt nydelig hund! Og den er også blitt flink i agility. Men jeg vil nok satse på en rase som er litt raskere og veldig treningsvillig. Etter å ha strevd med en vimsete fuglehund vil jeg legge forholdene til rette for at det skal bli litt enklere neste gang ;) Og staffen er sikkert flink, men den er vel ikke like ivrig som gjeterrasene?

  • Like 1
Skrevet

Hvis noen i Oslo-området med kelpie har lyst til å gå tur med verdens snilleste springer spaniel og samtidig vise fram sin fortreffelige kelpie, er det bare å ta kontakt :teehe: Gjelder belgere også! Alle i nabolaget mitt har bare settere...

Både jeg og flere med kelpie bor i Oslo området, og vi har forskjellige typer.

Nymeria: Takk for fin beskrivelse :) Jeg vet ikke hvordan det er å leve med en veldig intens hund, men det virker ikke umiddelbart avskrekkende etter det jeg får høre i denne tråden. Og jeg gikk inn på bloggen din og så noen utrolig vakre bilder :wub:

Kaja: Ja, jeg ser at en dvergpinscher kunne passet fint, og jeg har vært på kurs med en som er kjempeartig. Men jeg kjenner litt på at jeg nok ikke har lyst på en så liten hund. Egentlig burde jeg vel endret tittelen på tråden min. I mitt hode er springeren min en liten hund... Men takk for godt forslag, jeg skal ha det i bakhodet! Fine bilder, hun er nydelig :)

Michellus: Litt varsling er helt ok, det kan jeg fint leve med. Det vi helst vil unngå er en hund som bjeffer dagen lang når vi er på jobb, ukontrollert bjeffing på alt liksom... Men det er vel kanskje ikke normalt for noen hund som får det den trenger av mosjon, aktivisering og rammer.

Stine: En agilityvenninne har staff, og det er en helt nydelig hund! Og den er også blitt flink i agility. Men jeg vil nok satse på en rase som er litt raskere og veldig treningsvillig. Etter å ha strevd med en vimsete fuglehund vil jeg legge forholdene til rette for at det skal bli litt enklere neste gang ;) Og staffen er sikkert flink, men den er vel ikke like ivrig som gjeterrasene?

Men bare et spm, slet ikke du med din tidligere i forhold til aktivitet/tilting på trening? hvordan går det nå? Kelpien er ekstremt villig, men for mange kanskje blir mye hund, de er ivrige. de vil og du må også være litt frempå med de.

Skrevet

Jeg har sett noen belgere på agilitybanen :-) Mange lynraske og kjempeflinke hunder, men jeg har foreløpig ikke sett en belger på agbanen uten lyd. Jeg har dog trent lydighet med en del belgere der samtlige var lydløse... Det er noe med farten og høyere stress innen AG som fort kan skape lyd.

Dette med nervøsitet hos belger var jeg også redd for og det var en av grunnene til at belgeren forsvant fra min liste. Men av alle belgere jeg har møtt så har jeg kun møtt en nervøs og usikker hund, de andre har vært trygge, sosiale og trivelige hunder så jeg tror ikke det er noe problem å få en trygg belger i dag :-) Om det er belger du egentlig vil ha så bør du undersøke dem nærmere og møte flere av dem. Det samme gjelder kelpie, dra og møt noen av dem. Gjerne forskjellige typer...

  • Like 1
Skrevet

Men bare et spm, slet ikke du med din tidligere i forhold til aktivitet/tilting på trening? hvordan går det nå? Kelpien er ekstremt villig, men for mange kanskje blir mye hund, de er ivrige. de vil og du må også være litt frempå med de.

Det stemmer! Han har hatt en tendens til å koke i topplokket på agility og innimellom på lydighet. Jeg har heldigvis funnet ut av det og får ham raskt ut av den adferden ved å rolig holde ham fast et lite øyeblikk og så kommandere sitt. Jeg er fullstendig klar over at jeg må være forberedt på utfordringer ved å velge en ivrig hund, men det er jeg innstilt på. Det at Derek har såpass mye stress i sånne situasjoner har jo vært ganske lærerikt.

Men, helt klart, jeg må nok treffe noen av dem for å kunne sammenligne.

  • Like 1
Skrevet

Stine: En agilityvenninne har staff, og det er en helt nydelig hund! Og den er også blitt flink i agility. Men jeg vil nok satse på en rase som er litt raskere og veldig treningsvillig. Etter å ha strevd med en vimsete fuglehund vil jeg legge forholdene til rette for at det skal bli litt enklere neste gang ;) Og staffen er sikkert flink, men den er vel ikke like ivrig som gjeterrasene?

Den erfaringen jeg har er at Staffen er ekstremt lærevillig (bortsett fra Trym, men han tells ikke :P ) og utrolig raske i agility. Det hender vi blir ledd av når Tuva flyr gjennom slalomen mens pinnene spretter både hit og dit, så hos oss er det jeg som må få opp farten hos meg og farten ned hos henne. 2 mnd etter nybegynnerkurs så tok vi bronsemerket, og det var etter lite trening. Hadde jeg hatt høyere ambisjoner og syntes det hadde vært gøy å trent regelmessig så kunne vi nådd langt, både med Tuva og med Vigdis :)

  • Like 2
Skrevet

Stine: Da er de jammen flinke :)

Hva med aussie? De faller vel noenlunde innenfor samme kategori som kelpie og belger når det gjelder aktivitetsnivå og arbeidslyst? De trenger vel også en fast hånd? Jeg kjenner en flink, rask og behagelig aussie, men hun har en veldig erfaren eier.

Skrevet

Kromfolender kanskje? Jeg har møtt et par kule og et par megasære, men kjenner ikke rasen.

918-kromfohrlander.jpg?w=460&ch=-1&up=Tr

3621-kromfohrlander.jpg

Chodsky Pes? En liten schäfer på mange måter. Ikke skarp, men sosial og koselig hund som kan utvikles til bra arbeidsjern. Har møtt ganske mange bra her (5-6 og kanskje et par litt vel rolige), men kjenner heller ikke her rasen så godt. Større enn du ønsker, men ellers tror jeg det burde passe deg veldig bra!

chodsky-pes-0.jpg

Begge raser er ganske skjeldne i Norge, men likevel ganske poppis i de miljøene de er kjent. Anbefaler ihvertfall å ta en titt!

Eller kanskje en kul papillon kunne vært noe?

Skrevet

[Chodsky Pes]: :drool: Gurimalla, de var fine! Såvidt jeg kan lese helt raskt er de kanskje ikke altfor krevende heller. Dessuten er de innenfor mine kriterier for "middels" størrelse :P Takk for originale tips, jeg skal lese mer!

Jeg har vurdert papillon/phalene også, selv om jeg traff et utrolig bjeffete eksemplar på agilitykurs som ifølge eieren tisset inne i stua, det har gjort meg litt skeptisk. En "kul" papillon er selvsagt ikke sånn! Men er de noe tess i lydighet?

Skrevet

Bare et spørsmål til: hvordan er det med kelpier og bjeffing?

Min har en del vakt i seg. Hun mener det er hennes jobb å passe på huset og utenfor huset. Hun bjeffer faktisk mer enn papillonen, som rase er kjent som en gneldrebikkje. Jeg prøver å jobbe med det, og det er blitt noe bedre. Ute kan hun bjeffe litt om hun blir giret opp. Men jeg vet ikke hvor vanlig det er at kelpien bjeffer.

Jeg har vurdert papillon/phalene også, selv om jeg traff et utrolig bjeffete eksemplar på agilitykurs som ifølge eieren tisset inne i stua, det har gjort meg litt skeptisk. En "kul" papillon er selvsagt ikke sånn! Men er de noe tess i lydighet?

Jeg svarer jeg, selv om du egentlig syns den var for liten :aww: Jeg har papillon også nemlig, som nevnt tidligere :D Hun trener jeg i lydighet også, og hun er så kul å trene! De er jo kjent om mini border collien. Min har sølvmerket i lydighet, et usselt poeng unna opprykket til klasse 2. Min største interesse har heller aldri vært lydighet, vi har bare trent det på si for å ha noe annet å gjøre på. I fjor var første gang vi startet offisielt.

Video av min papillon på forrige lydighetskonkurranse.

https://www.youtube.com/watch?v=0IH-2f7L8p0

  • Like 2
Skrevet

Jeg er en førstegangs hundeeier som valgte belger som første hund. Angrer ikke et sekund på det! Han er riktignok ikke så gammel enda, men både jeg og min mann har forelsket oss sånn i rasen at det kommer en til i hus etterhvert!

Han er en storsjarmør, elsker alt som har bein å gå på, kan leke i timesvis bare med oss eller med hundevenner. Han har en flott avknapp inne, og er en meget rolig type. Men når han er på, så er han virkelig på.

Etter at vi fant riktig motivasjon for trening så har han vært en drøm å trene med. Tar ting kjempe lett, er kjempe gira på å gjøre det bra, og blir super glad når jeg er stolt over han!

Han tror dog at han er mye mindre enn han egentlig er, og vil helst sitte på fanget over alt, uansett hva vi gjør. Skikkelig kosegris.

Vi har fått en valp som er veldig trygg, en rolig og avbalansert hund. Så vi har hatt mulighet til å ta han med oss over alt siden han var 8 uker uten problem.

Vi bor i en 76kvm leilighet i en blokk, og det har aldri vært noe problem. Han bjeffer kun om han blir gira veldig opp i lek, men det er veldig enkelt å avlede. Ellers er det litt boffing om han føler han må passe på. Men det er veldig sjeldent.

Nå er han riktignok bare en valp, men han har aldri hatt den typiske valpe oppførselen sin.

Hvem kan vel motstå et ansikt som dette? :D

post-12267-1408491968,3595_thumb.jpg

Skrevet

[Chodsky Pes]: :drool: Gurimalla, de var fine! Såvidt jeg kan lese helt raskt er de kanskje ikke altfor krevende heller. Dessuten er de innenfor mine kriterier for "middels" størrelse :P Takk for originale tips, jeg skal lese mer!

Jeg har vurdert papillon/phalene også, selv om jeg traff et utrolig bjeffete eksemplar på agilitykurs som ifølge eieren tisset inne i stua, det har gjort meg litt skeptisk. En "kul" papillon er selvsagt ikke sånn! Men er de noe tess i lydighet?

De kan egne seg godt i lydighet, det var to papillon med i VM i år. Min ene er i klasse 2, den andre holder på å trenes opp til debut, og viser gode takter :) De er veldig lettærte. I agility gjør de det også bra. Norge har bla et eget papillon lag (sommerfuglene).

Noen agilityeksempler:

Og lydighet:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...