Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels/liten hund for agility og lydighet - hund nr. to


Recommended Posts

Skrevet

Nå er det min tur til å starte en "hvilken hund skal jeg ha som hund nr. 2"-tråd - håper dere har tid til å komme med noen gode tips til meg også!

Vi har nå en engelsk springer spaniel på 1,5 år (jaktvarianten). Han er på mange måter min drømmehund, og jeg er litt engstelig for at en hund nr. to ikke skal rekke ham til knehasene engang - men sånn føler man det kanskje alltid... ;) Samtidig ønsker jeg visse ting i en hund nr. to som jeg kanskje ikke helt får hos ham.

Grunnen til at jeg tenker på nr. to - tidsperspektivet er neste sommer eller jul, altså når Derek er 2,5-3 år - er at jeg ønsker å trene mye lydighet og agility. Jeg gjør det med Derek nå, og det er utrolig lærerikt for meg å ha ham som "prøveklut". Men det går sakte framover. Mye av problemene kommer sikkert av at jeg er så fersk og uerfaren som hundeeier (han er min første egne hund), men samtidig føler jeg at han er vanskelig å motivere, og det han virkelig liker best av alt i verden er å løpe/søke/snuse i skogen, i tillegg til å sove på sofaen. Han liker forsåvidt agility også, men det kan overhodet ikke måle seg med å snuse på gressplenen ved siden av banen... Mannen min skal nå begynne å trene jakt med ham (noe han nok også kommer til å like godt), og da blir det nesten sånn at vi må "krangle" om hvem som skal få trene med ham. Så på sikt tror jeg det blir bra hvis Derek kan få bli en skogs- og jakthund, og jeg får en hund som er litt mer lettmotivert og trives litt bedre med lydighet og agility.

Drømmehunden min er egentlig schäfer, men den er litt stor (og dessuten ikke optimal for agility). Retrieverrasene er også litt store og ikke helt det jeg ønsker i forhold til agility. Ikke så uventet har jeg sett på gjeterrasene. Border collie er jeg skeptisk til, men jeg snuser på sheltie eller ev. aussie. Andre forslag? Jeg føler at jeg bare ser meg blind på de samme rasene, kanskje (sikkert!) fins det noen jeg ikke har tenkt på. Jeg blir helt mo i knærne når jeg ser en belgisk fårehund, men de er nok også for store (og krevende?)

Hva kan jeg tilby en hund? Jeg har i hvert fall ikke hatt noe problem med å aktivisere en jaktspringer, men nå vet jeg ikke om han kanskje er fryktelig enkel å ha med å gjøre. Jeg går gjerne 1-1,5 timer i skogen hver ettermiddag (løs når det ikke er båndtvang, så jeg ønsker meg en hund med kort radius, som springeren), en joggetur innimellom, i tillegg til at jeg trener organisert lydighet eller agility 1-2 ganger i uken (pluss kortere økter hjemme stort sett hver dag). Jeg er veldig motivert og vil bruke mye tid på hunden, men vil heller ikke ta meg vann over hodet.

Det som er viktig for meg er til gjengjeld å få en hund som er rolig inne. Jeg ønsker heller ikke en veldig gneldrete hund, derfor er jeg bittelitt skeptisk til sheltien (?). Det jeg også setter så uendelig stor pris på hos Derek er "hengivenheten" hans - at han følger meg som en skygge og alltid vil være der jeg er. Men det holder kanskje med én sånn hund i huset ;) vi har to barn, på åtte og ti, så det er viktig at hunden tåler litt liv og røre.

Ambisjoner? Jeg har ingen ambisjoner om å konkurrere i eliteklassen, men jeg vil ha en hund som liker å trene, som synes det er gøy å lære nye ting, som ikke blir lei med en gang, og som jeg i hvert fall kan ha muligheten til å konkurrere med, om enn ikke i toppen.

Det var vel det jeg kom på i første omgang. Pelstype betyr ikke så mye, selv om jeg liker best hunder med litt lengde på pelsen.

  • Like 1
Skrevet

Det første jeg tenker er Kelpie. Mitt inntrykk av den rasen er at den kan være krevende sånn energimessig, men at de er utrolig lettlærte og elsker å trene. Du trenger på en måte aldri å jobbe en Kelpie opp i energi :P

Jakt Cocker, er jo også en flott rase, de jeg har møtt har et herlig gemytt og en ekstremt stor arbeidsglede. Aussie er jo heller ikke dumt. De er førerorienterte, men jeg er usikker på hvordan de er kontra BC i intensitet og helse (jeg innbiller meg at de kanskje har bedre helse, men ca samme intensitetsnivå). :)

Toller kan også være en mulighet, men da må du være god på å finne en oppdretter som tar både helse og mentalitet alvorlig.

I og med at du har jakthund nå, så tror jeg egentlig at en overgang til en annen rase med høy arbeidsglede og energinivå ikke bør være noe problem. Klart, det er jo individforskjeller, men jeg tror faktisk at du har fått et utrolig godt grunnlag ved å ha en jakthund :)

  • Like 1
Skrevet

Kelpie kan være en mulighet, ja. Jeg er bare usikker på hvor krevende de er?

Jaktcockere er fine, men det holder med en jakthund i huset ;)

Tollere er også flotte, men de jeg har sett på agilitybanen er så treige i forhold til Derek... Jeg liker litt futt og fart!

Kelpie, hm, må undersøkes nærmere...

  • Like 1
Skrevet

Det finnes massevis av raser du kan se på, bla kelpie som er nevnt, mudi, pumi, pyreneisk gjeterhund, Sheltie som du nevner selv, dansk/svensk gårdshund osv.

Mange av gjeterhundene krever litt mer av deg som eier, ikke alltid i forhold til hvor mye turer de skal ha osv, men mer med tanke på at de vil så mye hele tiden og at man må være litt mer konsekvent og "på " hele tiden som eier også, spesielt når de er unghunder.

Om du tror belger blir for mye ville jeg nok ikke sett på kelpie heller :)
Men det kan jo godt være at du tror de krever mer enn hva de faktisk gjør også. Ofte så kommer det mer ann på hva slags forventninger man ha og ikke, og hva slags type menneske man er. Enten liker man gjeterhunder eller så gjør man ikke ;)

  • Like 2
Skrevet

Det er en del å velge i som feks kelpie, mudi, pumi, tolling retriever :)

Jeg har en kelpie selv nå og han har en utrolig god avknapp :) Og mye fart og enkel å motivere. lite lyd på min hvertfall!

  • Like 2
Skrevet

Her var det mange spennende forslag! Takk, jeg skal lese nærmere om de forskjellige rasene!

Når det gjelder hva jeg mener med "for krevende" - vel, jeg tror ikke det blir noe problem å få nok tid eller energi til å aktivisere/trene (og da mener jeg ikke bare fysisk) hunden, men jeg har jo ikke all verdens erfaring, jeg har bare hatt en veldig myk hund som ikke har vært så veldig utfordrende. (På den annen side, jeg har oppdratt to barn, så hvor ille kan det bli :teehe:) Men nå føler jeg meg klar for en hund som krever litt mer på godt og vondt, jeg er villig til å jobbe ganske mye og "være konsekvent og "på" hele tiden" som det sies over. Jeg synes det er litt vanskelig å få inntrykk av hvor "vanskelig" en viss rase er - jaktspringeren beskrives f.eks. som helt umulig og spinnvill på diverse fora, men de individene jeg har truffet har da vært særdeles greie å ha med å gjøre (bortsett fra noen felles utfordringer som å gå pent osv.). Jeg hadde egentlig lyst på en bc, fordi jeg har så mye igjen å gi når Derek blir lei :P , men så hører man jo så mange skrekkhistorier om bc'er som gjeter på alt og alle. Men hvis flere timers fysisk og mental trening per dag, og god motivasjon til å ta tak i eventuelle problemer, kan holde, er det mulig jeg tør våge meg på en mer krevende rase.

Når det gjelder belger er jeg kanskje litt forutinntatt fordi jeg har en veterinærvenninne som sier at "alle" belgerne hun får inn har dårlig gemytt. Jeg vil gjerne vite det om hun tar fullstendig feil (jeg antar jo at det er en overdrivelse i utgangspunktet, men er litt skeptisk likevel).

Skrevet

Om vanlig lanhghårsbelger er for krevende, så ville jeg også sett bort fra border collie, kelpie, mudi og pyreneisk gjeterhund.

Edit: så forrige innlegget nå. Drister meg til å si at ikke alle belgere har skrapmentalitet, selv om jeg har møtt en del representanter jeg strengt tatt ikke ville hatt i hus selv.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du tenker agility så er det greit å ha en hund som ikke er for tungt bygd, da agility kan være tungt (evt mye slitasje) med en tungt bygd kropp. Men så er det forskjell på hva man vil med agilityen sin også da. For morro eller sase seriøst. Vanlige raser I agility medium og liten er: Sheltie, kelpie, jaktcocker, jack russel, parson, pyreneisk gjeterhund, dvergpinscher og toller. Har også sett en del raske og kule engelsk toy terriere og podengoer. Disse kom jeg på I farta, men er helt sikkert flere også. :)

  • Like 2
Skrevet

Hvis du tenker agility så er det greit å ha en hund som ikke er for tungt bygd, da agility kan være tungt (evt mye slitasje) med en tungt bygd kropp. Men så er det forskjell på hva man vil med agilityen sin også da. For morro eller sase seriøst. Vanlige raser I agility medium og liten er: Sheltie, kelpie, jaktcocker, jack russel, parson, pyreneisk gjeterhund, dvergpinscher og toller. Har også sett en del raske og kule engelsk toy terriere og podengoer. Disse kom jeg på I farta, men er helt sikkert flere også. :)

Kelpie er ikke vanelig i mellomklassen. Det finnes noen få, men de er da under rasestandarden.

AK tisper er 43-49 og hanner 46-51 cm, om jeg husker rett :)

  • Like 1
Skrevet

Når det gjelder belger er jeg kanskje litt forutinntatt fordi jeg har en veterinærvenninne som sier at "alle" belgerne hun får inn har dårlig gemytt. Jeg vil gjerne vite det om hun tar fullstendig feil (jeg antar jo at det er en overdrivelse i utgangspunktet, men er litt skeptisk likevel).

Det er ikke alle belgere som er skrap nei :) Det er en og annen eg ikke ville ha hatt i hus, men med dagens avl er det veldig stort fokus på å lage omgjengelige og trivelige, aktive familiehunder.

  • Like 1
Skrevet

Enig @mokken. Vanlig er feil, men de finnes. :) samme med toller det. Man blir bare så vant til å ha de rundt seg at man ikke tenker over det.

Skrevet

Det er ikke alle belgere som er skrap nei :) Det er en og annen eg ikke ville ha hatt i hus, men med dagens avl er det veldig stort fokus på å lage omgjengelige og trivelige, aktive familiehunder.

Ikke frist meg :wub:

På hvilken måte er kelpien krevende? Kan den begynne å gjete på alt, som border collien? Lærer rampestreker fort?

Hva med sheltien, hvordan er den på godt og vondt? Enklere å ha med å gjøre enn kelpien, f.eks.?

Skrevet

Neivel :innocent:

Milde måne! Har du sett noe så vakkert... Bare synd de er så store. Men fungerer de på agilitybanen likevel, sånn på hobbybasis?

Skrevet

Milde måne! Har du sett noe så vakkert... Bare synd de er så store. Men fungerer de på agilitybanen likevel, sånn på hobbybasis?

Ja, det gjør de :) De er lette og raske, til tross for høyden. Min hanne er 65cm høy, og veier ca 25kg. Tispene er noe lavere, og som regel 20 kg +. Men, som du sier, det er jo egentlig store hunder :)

Skrevet

Tenkte først sheltie :) Dvergpinschere er også morsomme å trene i agility, og de trives godt i barnefamilier (ja, rasen har dårlig rykte, men det er ingen problem å finne gode hunder og oppdrettere i Norge i dag).

Skrevet

[Får av en eller annen grunn ikke til multisitat]

Ingidano: Han veier ikke mer, nei! Det forklarer hvorfor jeg ikke har hatt inntrykk av at de er så store som høyden tilsier... Interessant.

Elisabeth00: Ja, sheltie er virkelig en het kandidat :) Jeg har truffet flere dvergpinschere på agilitybanen, og de er veldig spretne og artige hunder - men jeg synes nok de er litt for små. Når hjertet mitt egentlig ligger hos de største gjeterhundene, tror jeg ikke jeg kan strekke meg lenger ned enn en sheltie. (Hvorfor jeg ikke bare går for en stor hund: litt strategisk i forhold til å få med mannen på planen, at hundeburet ikke skal ta resten av bagasjerommet osv.)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan bare svare ut fra min lille erfaring med kelpie som da er min hund, ett par jeg har trent med og min oppdretters hunder :) Det er lite gjeteatferd å se. min har til nå aldri slått over i gjeting og meget meeeget sjeldent lyd. Han avreagerer kjapt og jeg kan dra han høyt i stress for så å legge han i dekk der han lander fort :-) Han er ikke av den mest ekstreme kelpietypen, jeg mener at jeg gjerne kunne hatt enda mer drifter selv om det er mye hund. Du finner litt forskjellige linjer på kelpie der noen er heftigere enn andre...

@MegaMarie her inne har en liten kelpietispe fra Kennel Vickulas :) Min hund er fra Kennel Aussie Action.

  • Like 1
Skrevet

Det høres jo bra ut! Takk for info :) Jeg skal definitivt sjekke ut kelpien mer. Vi så noen på Bjerke i helgen, og de flotte hunder!

Skrevet

Det høres jo bra ut! Takk for info :) Jeg skal definitivt sjekke ut kelpien mer. Vi så noen på Bjerke i helgen, og de flotte hunder!

Jeg stilte min kelpie på bjerke ;)

Skrevet

På hvilken måte er kelpien krevende? Kan den begynne å gjete på alt, som border collien? Lærer rampestreker fort?

Hva med sheltien, hvordan er den på godt og vondt? Enklere å ha med å gjøre enn kelpien, f.eks.?

Det er mange av gruppe 1 rasene som kan begynne å gjete på alt, de er tross alt gjeterhunder :)

Og ja, kelpien lærer fort - både det positive og negative, som både bc og belger gjør. Mtp at du helst vil ha schæfer (da regner jeg med at du trives med rasens væremåte), så kan det være greit å vite at kelpien er relativ ulik. Ikke alle trives med deres intense, happy-go-lucky måte å elske halve verden på. Så du bør absolutt treffe flere representanter av rasen før du bestemmer deg :)

Jeg har ikke hatt sheltie selv, men har endel venner og bekjente i treningsmiljøet som har sheltie. Opplever den som en relativt enkel hund ja. Ikke fordi kelpien er så vanskelig (etter mine preferanser), men sheltien oppleves som en forholdsvis ukomplisert hund i mine øyner.

Som tidligere nevt i tråden så er det forskjell på linjene på AK, noen er hakket mer heftig og begeistret enn andre. Min eldste trengte å få brukt seg mye, både fysisk og mentalt, mellom 5 og 9 mnd alder også roet han seg litt.

Min yngste tispe er noe roligere, men har alikevel behov for å få brukt seg jevnlig både fysisk og mentalt.

Harly på junistevnet (litt ute av trening)

http://youtu.be/uiNdKrdXpM4

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville sjekket ut Belgeren mer om det er en rase du liker veldig godt :) Tispene er sikkert noe lettere i kroppen og dermed noe mer egnet til agility.

Selv har jeg en kelpie tispe som det er blitt nevnt tidligere i tråden :) Jeg gikk fra å ha en papillon som jeg trente aktivt i agility og lydighet til å få meg kelpie. Jeg syns ikke det har vært spesielt stor overgang, ihvertfall ikke med tanke på punktet om hvor mye de krever. Driftene har heller vært den delen jeg har syntes har vært litt vanskelig. Hun har f.eks hatt en merkelig fascinasjon av vann hele sitt liv og driver å gjeter/jager bølger. Men det er eneste situasjonen jeg har sett henne gjete i utenom litt tullegjeting av beina mine på tur. Ellers er jeg enig med @ at du bør møte flere individer :) Kelpien er meget sosial, og det er noe man endten elsker eller hater. Det som kan bli problematisk med kelpie om du ønsker tispe i forhold til agility, er at de kan bli litt små og dermed kanskje ha vansker for å hoppe de høye hindrene.

Ellers syns jeg sheltie var et godt forslag også :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...