Gå til innhold
Hundesonen.no

Riing på andre hunder.


Yakine

Recommended Posts

Vel, lillegutt holder på å skal prøve seg. Ikke på oss mennesker, men hunder.

Så er det dette da, hvor mye skal han få lov til å ri på andre hunder? Vi har jo tenkt kanskje å bruke han i avl dersom alt er som det skal, og hvis vi nekter han å ri, så vil han ikke "bestige" tispa når han engang skal pare?? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke skal kanskje brukes i avl,men han får ikke lov å ri på andre hunder!Jeg lemper han av og kommer med noen lite klikkerske lyder.Det er rett og slett uhøflig å ri på andre hunder.Er det ei tispe som sier klart i fra så lar jeg henne si i fra selv en gang(de gjør det stort sett før jeg reagerer)respekterer han ikke det,eller tispa lar han holde på så går jeg inn med en bestemt tone.Rir han på hannhunder så stopper jeg han før han har begynnt.Det er i hvertfall ikke lov.Uansett grunn så lar jeg aldri hunder ri på hverken mennesker eller hunder.Men det betyr ikke dermed at jeg korrigerer de for det.Jeg bare avbryter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han rir på andre hunder er et klart tegn på dominans. Det er nok lurt at du får god lydighet og kontroll på gutten din :D

Det har ingenting å si for hans ferdigheter i voksen alder, om du korrigerer oppførslelen hans, da dette ikke er noe parringsgreie, men for å demonstrere sin styrke og dominans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han rir på andre hunder er et klart tegn på dominans. Det er nok lurt at du får god lydighet og kontroll på gutten din :D  

Det har ingenting å si for hans ferdigheter i voksen alder, om du korrigerer oppførslelen hans, da dette ikke er noe parringsgreie, men for å demonstrere sin styrke og dominans

Nå har det seg sånn da at han er 4 og en halv mnd, så han begynner å komme så vidt i puberteten. Så tror nok det er hormoner som raser.

Han viser ingen andre tegn på å være dominant.

Men nå har jeg sagt det overfor her at jeg nekter han det. Uansett. Lurte bare på om jeg gjorde det rett med tanke på mulig avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ødelegger ingentig med å stoppe han, men det er nok uansett dominans, hormoner eller ikke hormoner, sorry :wink:

Edit: Og tro nå ikke at det er så negativt da,for det er det ikke. Han vil nok bli en god og stødig hund, med gode nerver og selvtillit:-) Og det er jo positivt eller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ødelegger ingentig med å stoppe han, men det er nok uansett dominans, hormoner eller ikke hormoner, sorry :wink:

Edit: Og tro nå ikke at det er så negativt da,for det er det ikke. Han vil nok bli en god og stødig hund, med gode nerver og selvtillit:-) Og det er jo positivt eller...

Eh..javel?Så min hund er bare dominant når han er stresset?

Skal gi deg rett i en ting:jeg tror aldri han kommer til å ri på en eldre tydelig hannhund som han har stor respekt for.

Men allikevel,min hund rir pga hormoner og stress :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er flokkdyr, og det er ganske naturlig for selv unge hvalper å prøve seg frem - "hva oppnår jeg ved dette" - gjennom blant annet riing.

Det er på én måte et forsøk på dominans, at den prøver å oppnå noe i forhold til en annen valp/hund - men det er... tja, si... ikke nødvendigvis noen dominant hund. Skjønner?

De er bare genetisk programmert til å finne sin plass som flokkdyr, og det arter seg på ulikt vis ut fra individ til individ. En hund som er litt hyper, kan kanskje da ty til dette når ting blir for mye? Mens andre kanskje gjør det med mer konkrete mål :-)

Men UANSETT så er det liten vits i å la dem drive på slik, enten det er hvalper eller unge hunder - som gjør det på hunder av samme kjønn eller på andre hunder. Det blir en "vane", som senere - når de er gamle nok til å tas alvorlig - kan føre til slåsskamp.

Belgerpias gamle råd om ikke å la unge hanner få "prøve seg" på jevnaldrende hele tiden, stoppe dem - enten ved å ha dem i bånd eller holde dem unna - har vist seg å være gull verdt for minsten her, som er blitt en staut voksen kar. Meeeeget interessert i å hevde seg, og meeeeget interessert i damer - men riing eller å legge hodet på nakken til andre er ikke lov, da kalles han inn på flekken.

Blir han for intens på andre hunder UANSETT, så er det tilbake til oss to andre i "flokken" hans - det sørger jeg eller den eldste hunden her for! Dermed er han blitt en ivrig hilser, som nå sjøl snur og kommer tilbake til oss - "sånn er det" hos oss, og det er nå blitt indoktrinert grundig.

Dermed er han en dannet herremann overfor damer, som er lett å stoppe - og som ikke går bananas i løpetidsperioder heller; kun når tispene står blir det for mye (men han går rett hjem og spiser og sovner likevel). Og i forhold til hannhunder er han veldig styrbar, han får ikke lov å krangle. Siden han hverken ble "tatt" av andre hanner, eller fikk lov til å krangle og herje med jevnbyrdige sjøl i de to første årene av sitt liv, har han ikke erfart at han "må" slåss...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner hva du snakker om for å si det sånn - min "nye" valp er omtrent på alder med din - og fra dag en har riing vært ett tema hos den unge herremannen.

Nå har jeg jo hatt hund en del år og også belger, men det er første gangen jeg har en valp som denne.

At valper rir er jo ikke uvanlig i seg selv - det har vi sett før her, men det har gitt seg når gamlehannen har sagt pent at dette er uakseptabelt - skjerp deg.........

Rett nok så har Beta funnet ut at det ikke er så lurt å kjøre den taktikken på gamlehannen og haremet hans så med våre hunder er dette nå ikke ett problem, men han er faktisk ikke morsom sammen med andre.

.......min valp stresser ikke - så det er ikke stress som fører til riingen - genetisk sett burde det heller ikke være dominans - men det er mulig at han allikevel er det........

Jeg har alltid vært bevisst på hvilke typer hunder jeg lar komme inn i heimen her (veldig få får komme inn til mine hunder utenfra), men vi har ett vennepar med beardedcollie - en fire år gammel hanne som går godt med det meste, og som til og med gamlehannen ønsker velkommen i heimen. Altså en veloppdragen trygg gutt...............

Vår lille valp ser det ikke på den måten, han har nå funnet ut at han får pryl (av hunden) om han forsøker å ri, men han forsøker å legge hodet over skuldrene hans, og han henter konstant favorittleken sin og spankulerer foran nesa hans med halen rett i være (ren provokasjon i mine øyne) - om beardisen forsøker å korrigere han så svarer han og viker ikke ..................

Hva gjør jeg så med situasjonen?

Vel - jeg synes det er forferdelig deilig å ha hannhunder som gamlefar (og andre vi har hatt og tidvis har i pensjon) og mine ønsker for yngstemann er jo det samme - at han skal bli en veloppdragen, høflig gutt som kan oppføre seg.

Så istedet for nå å la hundene "ta" han for utidig oppførsel - så fjerner jeg han fra disse situasjonene FØR han får satt igang - ser jeg at han har tenkt til å begynne med drital oppførsel så blir han tatt vekk og satt i buret sitt mens vi har besøk. Jeg hverken kjefter eller smeller, jeg løfter han bare rolig vekk og fjerner han fra settingen. På den måten håper jeg å signalisere at dette er ikke akseptabelt og jeg finner meg ikke i det.

Så - var jeg deg så ville jeg nok ikke kjefta og korrigert, jeg ville tatt han ut av situasjonen når jeg så tendensen. I utgangspunktet ville jeg ikke oppsøkt situasjoner som jeg visste at han kom til å agere i.

Nå har valper behov for omgang med andre hunder - men jeg ville nok valgt hans omgangsvenner med omhu - eldre tisper som du VET ikke tolerer tull og fantere og voksne stabile hanner med samme filosofi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi hadde to hannhunder(verdensbeste venner)ilag i en hundegård.Og de ridde på hverandre hver sin dag.Det var helt sykt å se på.Det nyttet ikke å ta de bort fra hverandre,når vi snudde ryggen til så var det på hverandre igjen.De gjorde dette aldri på mennesker,men folkene som kom og gikk reagerte veldig på dette og syntes det var veldig morro.Vi tenkte jo at dett bare vr for å vise hvem som var sjefen,men siden dette foregikk i flere år så så vi bare på det som tidsfordriv og det var ingenting vi kunee gjøre for å kvitte oss med ete problemet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...