Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Cita har alltid sovet i sengen min, og sovet stille og rolig hver eneste natt - uten snorking eller masing. Men når hun ble rundt 9 år gammel så begynte hun å drømme på natten. HELE TIDEN. Hun kan legge seg ned i sengen, og etter to minutter er hun i full gang med å boffe i søvne, sparke, puste tungt og hun blir helt vill. Hun har mottatt en rekke hodeputer flyvende gjennom luften midt på natten. Det er ikke kult å bli vekket av det der når du akkurat har klart å sovne selv.

Slik har det pågått de tre siste årene, og hun blir bare mer og mer høylytt når hun drømmer. På grunn av dette må hun nå sove i sofaen på stuen, og jeg er ganske sikker på at Cita mener det er dyremishandling.

Hver eneste kveld setter hun seg i døråpningen inn til soverommet og stirrer på oss med puppyeyes - for hun forstår veldig godt at dersom hun spiller søt nok så får hun sove på soverommet allikevel. Da må jeg og samboeren ta stein-saks-papir om hvem som skal sende henne ut igjen på stuen noen timer senere - når hun vekker oss.

Om ikke det fungerer å kjøre puppyeyes, så løper hun inn og gjemmer seg bak døren på soverommet når vi er på badet og pusser tenner.

Finnes det håp for gamlemor? Det er jo ikke akkurat viljestyrt fra hennes side, og når vi jager henne ut fra soverommet så forstår hun nada. Men det er så trist at hun ikke kan sove på rommet vårt lengre. Noen netter drømmer hun til og med så høyt at vi hører henne fra stuen.

What to do!? Finnes det noen magiske triks for å få hunder til å slutte å drømme eller ha crazy nightmares? :P

Skrevet

Tips mottas med stor takk her og, Trym er en drømmer, og han drømmer hele tiden. Fra små valpebjeff til høylydt hyling.... Her hjelper det tuppe til han da, da holder han som regel kjeft. Men hender vi må sparke til han opptil flere ganger iløpet av natta.

Skrevet

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen :) Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller :P

  • Like 2
Skrevet

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen :) Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller :P

Dette gjør jeg med Blondie også. Hun høres så redd ut når hun drømmer, så jeg vil få henne bort fra det hun er redd for. Så da vekker jeg alltid henne forsiktig og sier at jeg er her og passer på :ahappy: Hun kan sovne og drømme igjen, men som oftest ikke :)

  • Like 1
Skrevet

Sorry...men jeg måtte :D litt av Cita, drømme sååå mye da :shocked: og de tingene hun gjør for å få komme inn på soverommet...gjemme seg bak døren er det søteste jeg har hørt på lenge :wub:

Jeg skjønner godt at det er vondt for dere å stenge hun ute fra rommet, hun forstår jo ikke hvorfor hun ikke får være der lenger.

Vet ikke helt hva du skal gjøre med det...er det egentlig noe å få gjort noe med? Annet enn å kanskje vekke hun forsiktig den første gangen også se om hun sovner inn litt roligere?

Chicka har begynt å kose seg så VELDIG, har HØYE gryntelyder til koselyder, både i våken og sovende tilstand, jeg kan våkne på natten av at hun ligger på stuen og koser seg i snøvne (hun gnir hodet ned i teppet/madrassen/dynen, og etterhvert så gnir hun hele kroppen, men HØYE gryntelyder).

Dette er ikke så plagsomt som drømmingen til Cita, men kan tenke meg at det hadde begynt å bli mer plagsomt dersom det eskalerer enda mer.

Det er litt rart å tenke på, alle disse unghundene vi hadde før har blitt gamlinger :wub:

Skrevet

Aner ikke, jeg bruker bare å lage en sånn "smattelyd" så de reagerer litt, gjerne uten at de våkner helt, men de slutter å drømme (ihvertfall utenpå). Nå aner jeg ikke om det hjelper på sikt, da jeg ikke har problemer med drømming når jeg først har sovnet selv.

Ellers så tenker jeg at jeg heller hadde lat vær å ta henne på soverommet i det hele tatt enn å hive henne ut på natten uten at hun skjønner hvorfor, det må jo være vanskeligere å forholde seg til for henne også, selv om det er vanskelig og stå imot puppyeyes på kvelden :P

Guest Christine
Skrevet

V har begynt å bjeffe skikkelig i søvne. Helt infernalsk panikkbjeffing som vekker både meg og sambo, T og hunden som bor over oss(som begynner å bjeffe og holder det gående). Hver gang det skjer så må jeg ut i gangen, og da våkner han, men bjeffer fremdeles. Må alltid roe han ned før jeg kan legge meg igjen. Går jeg til soverommet for tidlig så begynner han å bjeffe skikkelig igjen. Det virker nesten som om han har et skikkelig mareritt, for han høres helt panisk ut..

Skrevet

Bare vær glad for at hun ikke har begynt å ule i søvne.... hilsen Blaze..

Trenger ikke være gammel for å gjøre det :lol: lani skremte liv skiten ut av meg en natt med det.
Skrevet

Bare vær glad for at hun ikke har begynt å ule i søvne.... hilsen Blaze..

Er så gøy å gi menneskene en skikkelig oppvåkning jo! Hilsen Thorvald :ahappy:

Skrevet

Uling, bjeffing, boffeloffe, løping, graving, sette seg opp, rulle ut av senga, sette seg fast under senga - Keo finner på mye i løpet av nettene :lol:

Det eneste som funker på han, er som flere her sier, å vekke han varsomt og be han komme nærmere (opp i sofaen, fotenden, armkroken :wub: osv). Da sovner han somregel uten å drømme videre. Men nå er jeg så heldig at jeg ikke våkner av slikt på nettene, ikke engang ulinga, men han gjør dette på dagtid også :lol:

Skrevet

Cita vekkes stort sett varsomt, men det har dessverre ingen effekt :P Jeg syns det er rart at hun plutselig har begynt slik! Jeg lurer på om hun drømmer om fri tilgang til pølser, eller om hun har mareritt om at hun sultes ihjel :P

  • Like 1
Skrevet

Trenger ikke være gammel for å gjøre det :lol: lani skremte liv skiten ut av meg en natt med det.

Poenget er at Blaze begynnte med det som gammel... Økt drømming.

Skrevet

Samme gjorde den gamle berneren vår. I tillegg til å gå mer og mer i valpetiden og begynner å ødelegge ting igjen. :blink:
(Kan hende det siste var symptomer på noe galt altså, hun ble avlivet 13 år gammel pga organsvikt. Det er jo gammelt for en berner!)

Skrevet

Kanskje vi burde starte Hundesonens eldreforening for de med nye rare vaner? :innocent:

Herregud, det er gøy med disse gamle, men noen ganger så blir man litt *riste på hodet* også, her finner hun på såpass mye rart at jeg lurer noen ganger på om hun har blitt bitte litt senil.... :shocked::P

  • Like 2
Skrevet

Kanskje vi burde starte Hundesonens eldreforening for de med nye rare vaner? :innocent:

Herregud, det er gøy med disse gamle, men noen ganger så blir man litt *riste på hodet* også, her finner hun på såpass mye rart at jeg lurer noen ganger på om hun har blitt bitte litt senil.... :shocked::P

:lol:

Lurer på det samme iblandt. Når hun kan stå å

Se på folk hun kjenner en god stund og brått triller poletten ned og hun blir kjempe glad.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...